Velkommen

( Kanskje noen svar på dine spørsmål?)

Jeg har nå avviklet omplassering av dyr. Likevel hender det at hunder kommer i retur, eller at jeg velger å ta inn en hund. Jeg har derfor valgt å legge ut denne informasjonen

Januar 2008

Det er en myte at omplasseringshunder kommer fra hjem der de er misshandlet og vanskjøttet. Min erfaring er at 95 % av hundene er innlevert av andre årsaker. Det er også en myte at omplasseringshunder bare er blandingsraser og gamle hunder, at alle har atferdsproblemer og ofte er syke. Det er også en myte at de som overtar hund her er de som vil hjelpe en stakkars hund til et bedre liv. Joda, det ligger jo litt i kortene at mange også ser på det å skaffe seg en omplasseringshund, samtidig hjelper en hjemløs hund. Men de fleste som kontakter meg er ikke villig, eller ser seg ikke råd til å skaffe seg hunder fra 8000-15000 kr. De fleste er opptatt av å få seg et familiemedlem uavhengig av rase og kjønn. Dog har mange klare meninger om hva de vil ha, noe som forenkler jobben min. Jeg er av den oppfatning at folk som ikke kan betale mye for en hund, likevel kan være gode hundeeiere. Min erfaring er at en god hundeeiere forblir en god hundeeier uansett hva man betaler for en hund. En dårlig hundeeier forblir en dårlig hundeeier også her uavhengig av pris.

De hundene som kommer inn til meg er både rase, og blandingshunder, unge hunder, valper, voksne og ”pensjonister”. Over 70 % av hundene er under 2 år. Det er mange myter rundt omplasserings hunder, men det er myter og ikke virkelighet.

ER ALLE HUNDER OMPLASSERINGSDYKTIGE? 

Dessverre er ikke alle hunder omplasseringsdyktige. Enkelte hunder vil bare ikke være i noen annen flokk enn sin første. Andre har vært i så mange flokker at de er totalforvirret og ikke finner roen. Enkelte hunder kan vise aggressivitet og dominans som gjør de uskikket til å være i et hjem.  Disse hundene blir levert tilbake til eier eller avlivet. Dette da det ikke er godt for hunden og utrygt for nye eiere. Heldigvis er disse hundene i fåtall.

HAR MAN GARANTI FOR AT HUNDEN ER FYSISK OG PSYKISK FRISK?   

Gjennom samtaler med hundeeierne kartlegges hundens egenskaper og helsebilde. Jeg informerer om at jeg ikke tar inn hunder som biter, glefser eller flekker tenner. Jeg informerer også om at eiere må betale veterinærkostnader i 3 mnd. hvis hunden er syk ved innlevering. Allikevel kan hunder være syke uten at eier er klar over dette, eller hunden kan vise en annen atferd overfor nye eiere enn de har gjort tidligere. I enkelttilfeller hender det at eiere skjuler informasjon om atferd og helse. Heldigvis er dette i fåtall.

HAR MAN GARANTI FOR AT HUNDEN KOMMER TIL ET GODT HJEM?  

Når man har omplassert mange dyr, vil man etter hvert tilegne seg en del erfaring. Jeg ser etter egenskaper i enhver nye hundeeier, som sammenfatter med det vi er ute etter for hver enkelt hund.

Jeg ser etter bosituasjon, hus og hage eller blokk, leie (har de skriftlig bekreftelse på at man kan ha hund) eller eierforhold, by eller bygd. Jeg ser etter erfaring med hund, aktivitetsnivå hos hver person eller familie, alder på barn, om det er allergi i familien, om de har andre dyr og årsak til at de vil ha hund. Men aller mest ser jeg etter mennesker med kjærlighet og tid, ikke minst det siste.

Jeg gjør mitt aller, aller beste for at hunden skal få et varig, permanent, godt hjem. De som får hund er forpliktet til å gi tilbakemelding etter en dag, en uke og en måned. Utover dette tar jeg gjerne en telefon i løpet av de neste 12 mnd.

Det finnes ingen 100 % garanti for at menneskene vil ta seg av hunden på en skikkelig måte. Da måtte jeg ha et overvåkningskamera 24 timer i døgnet i  hvert dyrehjem. Jeg velger å stole nok på min vurderingsevne til å legge inn 25 % feilmargin i vurderingene mine. Oppdager jeg noe som ikke er bra ( relatert til dyrevernsloven), tar jeg hunden tilbake. Det hele dreier seg om tillit til nye hundeeiere og det å ikke undervurdere evnen andre har til å ha en hund.

VALG AV HUND    

Mange som henvender seg her, ønsker i utgangspunktet bare ”en hund”. Jo mer spesifikk man er i sitt ønske, jo bedre er det. Det finnes mange hundebøker med rasebeskrivelser. Jeg kan ikke ofte nok påpeke viktigheten i å vurdere egenskaper fremfor utseende. Svært mange skaffer seg blandingshunder som er kjempe søte som valp, men som innehar raseegenskaper som overhodet ikke passer inn i familiens aktivitetsnivå, eller engasjement.

Tenk over om du vil ha en varslende hund som gjerne naturlig bjeffer mye ved besøkende. Tenk over hvor mye tid man vil bruke på pelsstell. For ikke å snakke om at enkelte hunderaser røyter deg "et nytt teppe" i perioder på året.

Tenk over om det er en hund som trenger mye mental stimulering, eller mye mosjon. Om det er en voktende hund, eller en vimsete hund. En del voksne tenker mer over hva de selv ønsker, enn hva som er greit for hele familien.

La meg ta noen eksempler. Jeg får en del henvendelser hvert år på hunder av typen Schæfer/Rottweiler/Dobbermann. Dette er flotte brukshunder, men ute blant folk er dette hunder som ofte skaper frykt eller usikkerhet. Har man ungdom i huset, kan de ta seg nær av slengbemerkninger fra andre folk/hundeeierer: ”Hold den bikkja unna meg”. Barn vil heller ikke forstå at andre er negative til denne rasen. De har vokst opp med hunden og bare opplevd positive ting.

Problemet er at disse hundene ofte ikke skaper kontakt, men avstand til andre mennesker. Samtidig er det ingen ting som er bedre enn at disse hundene kommer til familier fremfor "single unge gutter", som med en slik hund viderefører den negative mentaliteten om at dette er kamphunder tilhørende ”rusmissbrukere”. Nå kan  "single, unge gutter" kanskje føle seg stigmatiserte som om de er uegnet til å ha slike hunder, men det er ikke det jeg vil frem til...Jeg vil frem til holdningen mange har:-)

Så har vi den andre ytterligheten, med alle som ønsker små hunder til barna. Små hunder blir ofte et leketøy for unger, der de blir båret rundt på, og ofte ikke får noe som helst oppdragelse. Mange har ikke tenkt igjennom at de faktisk kan bruke hunden til mer enn bare turgåing. Gå inn på canis.no og les mer om hund og atferd, raser og bruksegenskaper. Bruk tid på å skaffe deg dette nye familiemedlemmet. Tenk at du skal ha det i 8-16 år fremover.

Følg magefølelsen og ikke velg en hund hvis du ikke føler at det er 100 % riktig. Velger du rett, velger du deg mindre problemer.

KOSTER DET NOE Å HA HUND?   

Jeg har hatt mange samtaler opp igjennom årene med hundeeiere, og i grunnen er vi i hvertfall enige om en ting: Det billigste er anskaffelsen av hunden/kjøpsprisen:-) For: Ja, det koster å ha hund. Det merkelige er at bare en liten prosent av hundene som kommer inn her er forsikret. Å forsikre en hund, koster fra ca. 700.- i året. Et veterinærbesøk kan koste deg mange tusen kroner.

En gang fikk jeg inn en valp som slukte to nylonstrømpebukser. Operasjonen kostet 7000.- Heldigvis var hunden forsikret og egenandelen på 10 % reduserte operasjonsutgiftene til 700.- av de 7000.- hunden var forsikret for. Både Agria og Gjensidige har gode hundeforsikringer.I tillegg har de fleste med totalforsikring også huneforsikringer.

En hund trenger faktisk også noe utstyr gjennom livet. Foruten halsbånd og koppel, mat og vannstativ, seng/teppe så er det annet utstyr som er svært viktig.

Har dere tenk over refleks til hunden på mørke høst og vinterkvelder? Trenger hunden redningsvest til båtturene? Potesalve for å beskytte hundene mot all saltingen midtvinters eller skaren når man går i snøen? Har dere tenkt å trygge både dere selv og hunden i bil? Da trenger man gjerne bilbelte for hund eller bur. Hunden trenger børster, noen trenger klippemaskin eller saks. Hunder må sjekkes tenner på, analkjertler må gjerne tømmes, klør må klippes og ører renses.

Jo det koster. Det anbefales dressurkurs, ikke bare for å innlære grunndressuren, men også for sosialisering med andre hunder.

Hunden skal vaksineres hvert år, samtidig som man bør være observante mht. mark/innvollsorm i magen (ormekur).

Mange skaffer seg flått halsbånd for å unngå flått, og er man mye i skogen er det også lurt å skaffe seg en beholder og tabletter mot hoggormbitt. I tillegg kommer det gjerne ufortutsette veterinærutgifter.

Mange bruker vanlig butikkfôr til hundene. Dette anbefales ikke. Det betyr ikke at man ikke kan gi middagsrester innimellom, men kvalitetsfôr gir bedre pels, mindre avføring, forebygger mangelsykdommer og er faktisk ikke så mye dyrere enn butikkfôret. Dette fordi man ikke behøver å gi så mye. Står det på fôrpakken: ”Biprodukter av…”, så vær oppmerksom på at disse biproduktene kan være nebb, klør, fjær, knokler, hode, hale etc. fra slaktedyret. Dette kan på lang sikt gi allergi problemer.

KONTRAKT    

Alle som omplasserer eller overtar en omplasseringshund, bør ha en skriftlig kontrakt.

Kontrakten bør inneholde en prøvetid på 14 dager. I tillegg anbefaler jeg at man har en tilbakemeldingsplikt på 1 dag, 1 uke og 1 mnd. Mye skjer i den første perioden, og det er lurt at dette taes opp og man får de svarene man trenger for å ikke innarbeide nye uvaner.

Jeg bruker alltid kontrakt og i tillegg et faktaskjema. Sørg også for ved omplassering at det ligger en klausul på at nye eiere ikke har lov å omplassere, selge eller avlive hunden uten bekreftelse fra tidligere eier.

Det er viktig at nye eiere får bli kjent med hunden på sin egen måte, og at man heller gir råd og veiledning uten å overkjøre nye hundeeiere. Eksempler på sistnevnte er at tidligere eiere ringer annenhver dag med spørsmål om hunden, eller beskjed om at slik og sånn har ikke de gjort det. Da føler ikke den nye eieren at han ”eier” hunden”.

Jeg anbefaler å legge inn i kontrakten at man kan hilse på hunden etter 3 mnd. Da har hunden fått nye rutiner og som regel tilpasset seg. Vær 100 % sikker på at det er riktig avgjørelse man tar ved å omplassere hunden, så ikke man ombestemmer seg og krever hunden tilbake. Alt som står skriftlig i en kontrakt er bindende. Det er en trygghet for begge parter.

Har man mye utstyr til hunden er et gebyr helt greit å ta. Hunder bør ha tatt en helsesjekk og være vaksinert før levering, men det er ikke noe betingelse.

VALP ELLER VOKSEN   

Mange mennesker ønsker seg en leveringsklar valp, slik at de selv kan forme dem. Mange ønsker også en unghund eller en ”setlet” hund, der det meste er på plass mht. husreinhet, at de er bilvante, kan være alene hjemme, ikke tygger i stykker halve huset og kan noenlunde grunndressuren.

Uansett om man velger en 8 uker gammel valp, eller en hund under 2 år, vil man måtte belage seg på tid hva gjelder dressur og oppfølging. De som får en hund på 8 uker har valpe perioden og unghundperioden. De som velger en hund fra 6-18 mnd. må også belage seg på en ”klatre” periode”, der hunden vil prøve ut grenser.

De fleste unghunder under 2 år, formes ofte greit til nye forhold.

Men de voksne hundene er også flotte å ta imot. Er en hund omplasseringsdyktig, går det ikke lange stunden før den tilpasser seg sitt nye hjem. Jo da, de kan være rastløse, slik som valpen, de første dagene. Kanskje markerer de inne første natta. Men som regel er hundene så utrolig glade for all oppmerksomheten de får i sitt nye hjem, at de snart faller til ro.

Jeg har også erfart at mange som omplasserer hundene ikke har hatt særlig tid til hundene i tiden før omplassering. Noen kan ha tilegnet seg uønsket atferd som: trekke i bånd, kan ikke være alene hjemme, lite sosialisering med andre hunder, understimulerte osv. Når disse kommer i nytt hjem, får de så mye oppmerksomhet at dette ofte preller av dem.

Stadig vekk opplever man at ”problemet” ikke eksisterer i det nye hjemmet. Hunder som har ulike atferdsproblemer må eier belage tid på, for å jobbe dette vekk. Ofte skal det ikke så mye til før litt endring gir topp resultater. Eksempel er bruk av antitrekksele eller Halti i en kortere periode for hunder som trekker i bånd. Eller bruk av antibjeffebånd i kortere perioder på hunder som bjeffer. De aller, aller fleste hunder som omplasseres har få eller ingen problemer. Likevel er hovedårsaken til dette å velge rett eier, eller at eier velger rett hund.

Jeg anbefaler alle å gå kurs/trening med omplasseringshundene. Ikke nødvendigvis fordi de ikke har nok oppdragelse, men fordi man "kjører inn hunden på samme kanal som deg". I tillegg har man en  instruktør som kan gi veiledning og ikke å forglemme den sosiale biten med andre hunder.

AVGJØRELSEN 

Bruk litt tid før du anskaffer deg hund, til å gjerne se på flere hunder. Ikke la deg presse til å overta en hund fordi: eieren skal reise vekk dagen etter/hunden skal avlives/ må kvitte seg med hunden på timen pga. allergi osv. Slike pressmidler gagner verken deg eller hunden hvis ikke hunden er rett for deg.

Vær klar over at mange ønsker hund, og når du kontakter en, bør du være noenlunde klar for å overta hunden. Mange vil ha en tenkepause, og hunden blir omplassert i mellomtiden. Derfor er 14 dagers prøvetid så bra. Dette er ikke lengre tid, enn om en hund står i kennel i en ferieperiode.

KJÆRE HUNDEVENN. 

Du har nå skaffet deg et familiemedlem som vil leve i mange år. Hvert eneste år blir svært mange hunder omplassert eller avlivet fordi eierne ikke har nok ”tid” til hunden. Det er selvfølgelig mange andre årsaker også. Vær så snill og ta med hunden din på ett dressurkurs eller meld deg inn i en hundeklubb. Ikke fordi jeg undervurderer deg som eier, men fordi hunden har veldig godt av å bli sosialisert med andre hunder. Så får man jo også truffet mange andre hundeeiere man deler erfaringer med. 

De som tar både grunnkurs og går videre når hunden er 12-18 måneder, opplever færre problemer og blir mer fornøyde som hundeeier. Det finnes mange hundekurs som er rimelige og gode. På internett siden canis.no, finnes det et hav av gode hundebøker. Tenk på alle mulighetene dere har som hundeeier. 

Hunden kan lære seg å kløve, eller trekke, eller lete etter bortkomne mennesker. Noen hunder er flinke i dressur, eller Agility (hinder-bane med ulike elementer hunden skal gjennom). Hunder er hengivne, trofaste og lærevillige. Har du tispe, så må du vite at det er mange hannhunder som forelsker seg hodestups når hun har løpetid. Skulle du plutselig sitte der som valpeeier, så husk følgende: Når disse valpene skal videre til nye eiere, trenger eierne kunnskap. 

Lær hva din rase/blandingsrase krever, skriv kontrakt og gi med informasjon om hundens egenskaper. Glem heller ikke at alle hunder trenger å vaksineres, samt få en årlig helsekontroll.

Valper MÅ få være sammen med moren sin, til de er 8 uker. De må IKKE leveres tidligere.  De siste 2 ukene, lærer de å bli selvstendige og de lærer seg sosialisering og rangering. Svært mange hunder som taes vekk fra mor for tidlig, får separasjonsangst.

 INFORMASJON TIL NYE HUNDEEIERE

Forsikring

Forsikring av hunden er ikke bare en lur investering, men en nødvendighet mht. til de store veterinærutgiftene som kan komme i forbindelse med å ha hund.Kontakt: http://www.agria.no. Kontakt også ditt forsikringsselskap. Mange har gode hundeforsikringer til totalkundene sine. Husk at du kan forsikre hunden både for tap (hvis du mister den), død og veterinær. Som regel er veterinær og døds forsikringen splittet.

Årlig Helsekontroll og vaksinering. 

Vanlig vaksinasjonsprogram for valper, starter vanligvis rundt 8 ukers alderen.. Deretter taes en årlig revaksinering. Det vaksineres mot valpesyke, parvovirus, kennelhoste og leverbetennelse. Det er særdeles viktig å vaksinere dem hvis de er i områder det ferdes andre hunder. Det er samtidig viktig at hunden får sin årlige helsekontroll. Det er langt billigere med forebygging fremfor etterbehandling. Du kan medvirke til forebyggingen ved å daglig ta på hunden. Kjenne om der er klumper i huden, flått, om ørene lukter godt og ikke er fulle av dritt. Følge med på avføringen og ta nødvendig ormekur ved behov. Kanskje bør analkjertelen tømmes, ikke sikkert det er mark i magen om den drar rompa bortetter gulvet. Pass også på at huden ikke er tørr, at øyne er klare uten at det renner fra dem, at trædepotene ikke er sprukket, eller at den er sår mellom potene. Pass på tennene og fjern tannstein. Det er dyrt å trekke tenner. Ta den årlige helsesjekken og hold vaksinasjonsprogrammet i hevd. Når hunden blir eldre er det enda viktigere med helsesjekk. Jeg anbefaler da hver 6. mnd.

Identitetsmerking (Microchip). 

Mange hunder er i dag Id-merket med et såkalt microchip. Dette er en liten brikke som er satt under huden til hunden. En kode ligger lagret hos Dyreidentitet, og mister du hunden kan veterinærkontoret scanne hunden for å finne kode og eieren. 

Mange veterinærer tilbyr både chipmerking og vaksinasjon i en tilbudspakke. Hvis du har overtatt en omplasseringshund, er det viktig at tidligere eier melder fra om eierskifte. Dette da hunden ellers vil bli identifisert til den eier den er registrert på. 

For sikkerhetsskyld bør derfor hunden i tillegg ha et merke festet i halsbåndet. Der kan telefonnummer stå, og ikke noe mer. Til orientering er mange hunder populære blant tyver og kjeltringer. Ikke forlat hunden bundet utenfor et kjøpesenter hvis dette kan unngåes.

Røntgen ved 12-18 mnd. alder.

Både blandingshunder og rasehunder kan ha hofteleddsdyplasi (HD) eller albuedysplasi (AD). Skal hunden være med på sykkelturer, kløve eller brukes mye fysisk, bør derfor hunden røntgens. Store hunder ved 18 måneders alderen. Hunden blir bedøvet, bilde taes og man kan vurdere hvor svak eller sterk dysplasien er. Mange hunder kan ha svak dysplasi og fungere fint som tur hund. Men, jo mer belastning hunden får hvis den har svak HD, kan dysplasien forverre seg. En del hunderaser er mer disponibelt for dette enn andre.

Atferd og dressurkurs.

Det er helt unødvendig å la ulike problemer med hunden forsure dagen for deg som hundeeier. Tro meg når jeg sier at svært mange syns det er flaut å fortelle om atferdsproblemer, da de tror de blir ”stemplet” som dårlige hundeeiere. Hver eneste uke mottar jeg flere henvendelser fra hundeeiere som har lyst å kvitte seg med hunden pga. problemer som kan løses med riktig trening, tålmodighet og rutine.

Jeg anbefaler dressurkurs fordi dette sosialiserer hunden og eieren. Sistnevnte fordi man får mye info hundeeiere i mellom på et kurs. Det er også viktig å gi hunden riktige signaler og kommandoer, samt ros. Dette skal gjelde for alle familiemedlemmer. I BA og BT står det under dyr og utstyr utlyst ulike dressurkurs. Noen vil benytte profesjonelle, andre vil gå i en lokal hundeklubb. Har du problemer, vær så snill og ring oss. Vi har mange kontakter og kan gi veiledning og råd eller videreformidle kontakt.

Utlandsreiser.  

I 2004 ble det åpnet for å bringe hund med på reiser innenfor EU landene. Med unntak av Sverige, krever de fleste land at hunden er ID-merket og har fått en rabiesvaksine. Rabiesvaksinen må taes 6 mnd. før du reiser. Sjekk også med Mattilsynet om det finnes egne regler for det landet du reiser til.

Nytt 2009

Den første tiden i nytt hjem.

Av en eller annen merkelig grunn har jeg ikke skrevet tidligere om hundens første tid i nytt hjem. Så da var det på tide.

Omplasseringshunder reagerer veldig ulikt i sine nye hjem. De fleste finner roen ganske fort, og da snakker jeg om noen dager til en ukes tid. I starten vil den snuse rundt for å bli kjent med nye lukter. Det er heller ikke uvanlig at de kan markere seg, spesielt i hjem der det har vært hund før. Noen hunder bjeffer en del de første dagene, fordi de hører lyder de ikke er vant med. Det kan være lyden av fottrinn, biler, stemmer osv. Som regel roer dette seg når de har blitt mere kjent med disse lydene.

Enkelte vil teve/sleve de første døgene, hvilket kan indikere stress/innvendig stress. Det kan være de drikker mer, lar være å spise eller også får løs mage.Det er viktig fra dag en å innføre gode rutiner, slik at hunden roer mer ned. Jeg anbefaler også flere korte turer på 10-15 minutter de første dagene. Men dette er hovedsaklig hvis hunden stresser.

Mange ønsker å ta med hunden til familie og venner. Jeg anbefaler sterkt å vente i hvert fall en uke, slik at hunden har blitt godt kjent med nye eiere og kjenner tryggheten fra dem når den skal møte alle de andre ukjente. Det kan også være lurt å ha en daglig tur der man bor i starten, slik at hunden blir godt kjent med luktene fra andre hunder i nabolaget. Samtidig får hunden markert seg i sitt nærområde og forteller andre hunder at den "bor her".

Mange "tror" det er veldig viktig å vise seg som "sjefen" for sin nye hund den første tiden. Jeg mener det er langt viktigere å lære hunden å kjenne, knytte bånd gjennom gode relasjoner som lek, turer, samvær og daglige gjøremål. Når jeg skriver daglige gjøremål kan dette være å kjøre bil, gå en tur i tettbebyggelse, omgang med andre hunder som man møter ute på tur, se hvordan hunden reagerer på dine kommandoer.I stedet for å kommandere bikkja i hytt og pine for å vise "hele verden" hvilken dyktig hundeeier man er, er det langt viktigere at hunden blir trygg på sin eier, eierens stemme og eierens kroppsspråk.

Enda en ting som jeg anbefaler å la være den første uka, er såkalte skippertak på bikkja. Ja "Nå skal bikkja bades, klippes klør, børstes i 4 timer, rense ører"... og i tillegg klare alle kommandoene som står beskrevet i profilen.

I starten vil hunden vandre litt før den finner "sin plass". Noen hunder er vandt til å ligge i sofa, seng eller på egen plass. Denne plassen kan være i en stue, i en gang, utenfor et soverom, inne i et soverom, på kjøkkenet osv. Det kan være lurt å følge med hvor hunden legger seg og se om man kan legge sengen/buret i nærheten.

Å forvise hunden til et lukket rom første natta er uhørt. Jeg er fullstendig klar over at hundeeiere har ulike formeninger om sitt hundehold. Noen mener at en hund kan ligge i første etage, under trappa...mens de selv oppholder seg oppe i dagligstuen. Andre mener hunden fint kan settes i en luftegård med hus, eller i fjøset med sauene. Tilvenning til dette leveviset, er og blir en tilvenning, og ikke alle omplasseringshundene finner trygghet i å være utenfor flokken sin. Således mener jeg også det er en uting å missbruke hundebur i tide og utide. Flere har hundene i timesvis i bur mens de er på jobben, og jaggu har de dem ikke hele natta i buret også...lukket. Det var en gang en tid hundebur ikke eksiterte og da fikk de heller ligge i gangen eller på badet hvis det var så at de herpet hele huset.

Som regel kan man innføre gode rutiner samtidig med at vi fjerner tigging ved bordet, gå i sofaen, vokte hele huset osv. Det handler om å bruke litt tid på dette, avlede og ignorere. Jeg nevner dette, fordi det ikke er uvanlig at hunder i nye hjem vil prøve ut grenser. Noen finner på mye rart, og andre som før har funnet på mye rart finner ut at det ikke er nødvendig med uønsket oppførsel. Det kan være langt mer utfordrende å avklimatisere en overstimulert hund, enn å klimatisere en understimulert hund:-)

For å trygge første slipp av hunden, kan det være en fordel å ha en annen hund med seg og selvfølgelig være på en trygg plass. Flere hunder som har kommet inn her, har aldri, aldri fått sjanse til å løpe litt løs. Det finnes egnede plasser i en inngjerdet hage, eller på en fotballbane som er ypperlig til lek og samvær med andre hunder...husk bare å plukke opp hundedritten etterpå.

I oppfølgingsperioden, er det vanlig at man den første uken er litt usikker. Den andre uken begynner man å "kjenne signalene" fra hunden og etter en måned eller kanskje opp til 3 måneder, så føler man at hunden har blitt en del av familien. Når det har gått litt tid, så kjenn etter den entusiasmen man hadde i starten. Tenk hvilken sunn og god berikelse hunden er for deg og dine.

Lykke til.

ØNSKER DU Å OMPLASSERE DIN HUND ?¨(Da bør du lese dette). 

Hvert år får jeg svært mange henvendelse fra fortvilte hundeeiere som ønsker å omplassere hunden sin. Det er definitivt en myte at omplasserings hunder kommer fra hjem der de har blitt vanskjøttet eller misshandlet.Mange mennesker kommer i ulike situasjoner som gjør at de ikke kan ha hunden mer. Det kan være endret arbeids situasjon, skilsmisse/flytting, at et barn kommer til og utvikler astma eller at man har valgt en hund som overhodet ikke får tilfredstilt sitt behov for aktivitet/stimulering.

Noen tar seg også ”vann over hodet”, og det som impulsivt virket overkommelig, blir for mye. Svært mange tenker nøye igjennom om de skal omplassere hunden eller avlive hunden. De aller fleste hundene er omplasserings dyktige. De tilpasser seg godt et nytt liv i en ny flokk. Det viktigste er at de får det like godt som der de har vært, eller enda bedre. 

Mange som har besøkt hundene etter en omplassering blir litt ”skuffet” over at hunden ”overser” dem, hilser og er glad, men går til sin nye eier. Hvorfor? Jo fordi hunden har funnet sin nye flokk. I tillegg ”tror” mange at hunden aldri vil ”glemme dem, at de er uerstattelige” som eier av hunden sin. 

Jeg har omplassert/videreformidlet hunder i nærmere 10 år, med veldig gode resultater.Vi møter på få problemer i omplasserings prosessen. Enkelte hunder har allikevel separasjonsangst den første tiden etterpå. Hunder vi har hentet på veterinærkontor før avliving, er gjerne de som er mest plaget av dette. 

La meg forklare litt hva som skjer. Ofte går det en del måneder før eieren klarer å fatte en beslutning på at hunden ikke kan være i flokken lengre. Den siste fasen av denne tiden, distanserer eierne seg fra hunden. Hunden er både en bekymring og en ”belastning”, for de går hele tiden med dårlig samvittighet, ”Hva skal jeg gjøre”… 

Problemet er at hunden ikke forstår hva den har gjort galt, men værer at den ikke lengre er så ”tett” med flokken sin. Som ulven der den verste opplevelse er å bli jaget vekk fra flokken, er også dette en traumatisk opplevelse for hunden. Noen velger så å ta hunden til avliving. I tillegg til at hunden har blitt ”frosset ut av flokken” den siste tiden, opplever den eiers sorg, frustrasjon og smerte på avlivningsdagen.  

Hunden aner ikke hva den har gjort ”feil”, den har jo bare vært hund, og ikke utfordret flokkens leder på noe måte. Derfor forstår den heller ikke denne ”utvisningen”. Hunden merker alle følelsene til eieren, at noe skjer, for så å bli forlatt. Dette kan gi traumer. 

Vanligvis bruker en hund 1-2 uker for å komme inn i nye rutiner. Noen ganger tisser/markerer hunden de første døgn, gjerne klynker/pistrer litt. Det er derfor viktig at hundeeieren medbringer alt som hører til hunden, inkl.  teppe/seng etc. 

Det finnes to måter å omplassere hunden på. Det ene er via egen annonse i avisen, samt internett/hjemmesider. Det andre er å benytte et omplasseringssenter.

Omplasseres hunden privat, er det uhorvelig viktig med en kontrakt. Den bør inneholde så mange opplysninger om hunden som mulig (helse, dressur, adferd, pelsstell etc.).

Skriv også ned at hunden er på prøve, minimum 14 dager. 

Mange mennesker opplever privat omplassering som risikofylt og som en stor påkjenning. Dette av to grunner. Svært mange henvender seg på annonsen, og vil komme å se hunden. Svært mange virker også pålitelige og ivrige i telefonen. De fremstiller seg som hundevant, beskriver hjemmet, forteller at de er turmennesker. Dog dukker de aldri opp. Har man da sagt nei til en rekke andre henvendelser, psyker seg opp til et farvel med hunden, og vært skråsikker på at vedkommende er riktig, da blir fallet stort når de ikke kommer. 

Menge opplever også at vedkommende ikke er den man gir seg ut for, at hunden ikke liker personen, eller at personen ikke liker hunden. 

ALLE disse tingene er jeg kjent med.  I tillegg vet jeg hvilke grupper mennesker jeg ikke vil ha som hundeeier. Dette gjennom kontroll spørsmål.  

For meg er det viktigste målet at hundens rasetypiske preg får stimulering. Dette for trivsel og velvære. 

Jeg får svært mange henvendelser, og jeg har en VALGFRIHET til det beste for hunden. Jeg gir meg ikke før jeg finner det jeg mener er det perfekte hjemmet for hunden. Heldigvis kan jeg se tilbake på 95 % "vellykkede" omplasseringer. Etter hvert ble jo også navnet "Omplassering Vest" innarbeidet. Tilbakemeldinger viser at folk er svært fornøyde med hundene. Jeg setter allikevel pris på ris like mye som ros.   

Hver eneste hund som kommer inn i beredskapshjemmene blir ”min” hund. Mang en gang har vi grått av både sorg og glede når hunder har reist fra oss. Jeg engasjerer oss 100% i hver eneste hund. Det er min trygghet til deg. Tall betyr ingenting for meg. For meg er det resultatet som teller, og resultatet er at hunden får det bra!

Jeg har også samarbeid med ulike hundefolk med god kunnskap om hund.  

Likevel gjør også jeg feil innimellom. Mange vil ha en 100% garanti på en omplassering, men det kan ingen gi. Det jeg gir er en garanti på at jeg gjør mitt aller, aller beste. Hunder som krever noe spesielt, er ofte vanskeligere å omplassere. Selv om ikke alle hundene får "alt" jeg ber om for dem, betyr det ikke nødvendigvis at de ikke får det bra. Det er en lang prosess å få hundeeiere til å endre holdninger rundt dette med "turhund" og "tur og aktivitets hund". Målet er likevel å få hundene inn i hjem som gir dem optimale forhold for et lykkelig hundeliv.

Min siste appell er:  IKKE AVLIV HUNDEN !

Gi den en mulighet. En mulighet som er rimeligere enn avliving, som er rettferdig overfor hunden.  

En frisk hund trenger ikke å dø. 

Anne

Litt historie

Da Omplassering vest startet med omplassering av dyr, var det egentlig bestemt at jeg ville unngå hunder. Med alle smådyrene, ville det være en dårlig kombinasjon med hunder her. Videre hadde jeg erfaring med hunder og hundehold. Jeg viste derfor at omplassering av hunder var svært krevende. 

Likevel fikk jeg de første årene en del henvendelser både fra folk som ville omplassere hunder og folk som villa anskaffe seg hund. Jeg noterte etter hvert disse, og formidlet kontakt pr. telefon. Dessverre aner jeg lite om disse hundene nå i dag, men håper det går fint med dem.  Noen få hunder ble tatt inn her hos meg. Det var Bamse og Tinka, Lady og Laika samt en noen til. Etter hvert begynte dette å balle på deg. Fikk hjelp av en koselig mann, som hadde noen av hundene hos seg, mens jeg fant nye hjem.  

Etter en stund så jeg klart behovet for beredskapshjem. Erlend kunne måtte gi seg, så kom Inger Helen og Silja og Jan Erik.  

Jeg bestemte meg for å gi meg med hundene, da det krevde for mye tid. Inger Helen og Silja overtok da ansvaret for det vi kalte Hundeformidlingen Vest. 

Det var mange eldre hunder som kom inn i den perioden. Også Kristine var inne i bildet en periode. Oppunder jul i 2003, kapitulerte Silja og Inger Helen. Det ble rett og slett for mye. 

Jeg overtok igjen, og grublet veldig mye på hvordan jeg skulle drive dette. Jeg hadde heller ikke beredskapshjem på den tiden.Jeg hengte opp plakater og annonserte i avisen. Etter hvert meldte flere seg på.  

I 2004, kom Mette på banen. Vi diskuterte og grublet på hvilken ramme vi skulle ha rundt dette prosjektet. For det første var jeg nødt til å innføre gebyr. Jeg hadde rett og slett ikke råd til alle utgiftene selv.  

Deretter var det denne berømmelige kontrakten, som vi har endret ganske mange ganger. Det er helt utrolig at så mange klarer å lage problemstillinger, som igjen gjorde at nye punkter ble lagt til kontrakten. Siden start  har vi endret den 7 ganger, og enda er jeg ikke fornøyd. Problemet er hvor flinke folk egentlig er til å lese disse, samt følge opp. Likevel er jeg av den oppfatningen at veien blir til mens man går, og min vandring er ikke over enda. 

Uten beredskapshjemmene hadde det aldri fungert. Tanken om et samlet sted for hundene er uaktuelt. Ikke tale om at jeg vil plassere en hund som nettopp har mistet flokken sin, i en bås ved siden av andre hunder. Tenker både på stressmomentet med gjøende hunder, sorgen over tap av flokken, ukjente omgivelser… ja uvante omgivelser og behovet for nærhet og omsorg. 

I beredskapshjemmet, kommer hunden i naturlige omgivelser, den får mat og vann, turer og oppmerksomhet, samt masse kos.Samtidig er beredskapshjemmene øyne og ører. De observerer hvordan hunden fungerer i forhold til de opplysningene vi har fått.

Dette er virkelig hundevenner. Mange har beholdt hundene, og mange starter som beredskapshjem, nettopp for å finne ut om hund er det rette for dem. Noen har vært med lenge og hatt mange hunder hos seg, andre har stilt som krisehjem i kortere perioder, fantastisk. 

Hele veien har målet vært fra min side, å dekke utgifter, stille hvis det trengs, følge opp og sørge for trygghet, trygghet og atter trygghet i hele prosessen. Ikke få ganger har vi grått når vi skilles fra en venn som har vært hos oss. Som regel bedrer det seg etter hund nummer 2 og 3 eller 10.

Ofte kommer det mye hunder inn i februar og på seinhøsten. Rett før ferier hoper det seg gjerne opp, og da reiser jo også en del beredskapshjem vekk. Derfor er det bra med så mange som mulig. Noen har hund fra før, andre har katter, noen kan ha store, andre små hunder. Hele tiden prøver jeg å få kabalen til å gå opp med tanke på hvor hunden vil fungere best. En ting er i hvertfall sikkert, alle beredskapshjemmene gjør en formidabel innsats. I tillegg tror jeg de koser seg med dette å ha hund, uten forpliktelser.

Som hundeeier kan jeg trygt si at hundene har det veldig bra i beredskapshjemmene. Det ser jeg tydelig når de må videre.

Jeg benytter anledningen til å takke alle fosterhjemmene/beredskapshjemmene som har stil opp for meg i alle disse årene.

Hilsen Anne

Trendy dyr og hunder...noen tanker...

Omplassering Vest har opplevd en markant økning på antall etterspørsler etter små hunder. De gangene de kommer inn til omplassering har vi ofte 3 dobling av telefoner i forhold til store hunder. Hovedsaklig dukket trenden på disse dyrene opp etter at diverse Hollywood stjerner anskaffet disse.Eksempler er Paris Hilton og Britney Spears. Det er ikke uvanlig at en henvendelse faktisk bare refereres til: "Vi ønsker samme type hund som Britney har."

De fleste hunderaser er et produkt av krysninger som mennesker har foretatt mellom ulike raser. Når de har oppnådd en ønsket egenskap og/eller et ønsket utseende som ikke fraviker fra det de har hatt som mål å få frem, må rasen..den nye rasen godkjennes.

Mange av rasene som etterhvert har blitt godkjente, har blitt avlet videre på med endring av utseende. Desverre så har ikke dette alltid gavnet hunden. For bak dens ytre, finnes et bankende hjerte, nerver, muskler, hjerne...Noen kaller resultatet av mange hunders utseende for ekstremavl. Et eksempel på dette er Fransk Bulldog. Det tok lang tid før rasen ble anerkjent. Fransk Bulldog hører til en av problemrasene. Naturlig fødsel er sjelden pga det store hodet og det smale bekkenet. Mange av hundene har pusteproblemer,snorker, og er overfølsomme for varme. I tillegg må øynene og foldene over snuten holdes reine. Mange syns disse hundene ser stilige ut.

Alle snakker om Schæferen. Der det har blitt avlet på så lavt bakparti at mange hunder sliter med skjelettet. Men vi tar også inn hunderaser som ikke alltid passer inn i vårt klima. Hunder med så mye pels (fordi de egentlig var beregnet for polare strøk). Eller hunder uten pels som kinesisk nakenhund som opprinnelig kommer fra varme strøk.

Mange av hundene har etter hvert fått store problemer gjennom ukritisk avl. Pusteproblemer, skjellett sykdommer, øyeproblemer, synsproblemer, pelsproblemer, mage/tarm problemer med ømfintlige mager, problemer å pare seg på naturlig måte, hudproblemer, øreproblemer. Ja selv da den nye loven ble innført med forbud av kuperte haler, så ble det en plage for mange av de hundene som ble avlet frem med tanke om å ha kort, kupert hale. Mange har lange stive haler som blir skadet når de logrer og kommer borti ting.Eksempler på dette er Boxere og Dobberman.

Når en hunderase blir populær, en trend...dukker det også opp mange useriøse oppdrettere som tenker profitt.Prisene stiger pga. etterspørselen, og mange tenker ikke over om dette er en rase som passer inn i livet både i nåtid og fremtid. Selv tenker jeg med skrekk og gru på at mange av disse miniatyrhundene som blir anskaffet av unge mennesker , kan fort endre oppførsel når de får en baby de må konkurrere om oppmerksomheten med. Og babyer blir små barn ettehvert, som ikke alltid har kontroll over bein og armer. De stumper i en liten hund, de sparker borti en liten hund, og de griper fatt i en liten hund...som er mindre robust enn en stor.

Trender kommer og går. Når man driver omplassering, er det vanlig at når en trend er over blir det en økning inn med nå upopulære dyr.

Et typisk eksempel var ildere. Da trenden var over og ikke alt var like kult lengre, ramlet det inn med over 20 ildere her på noen måneder. I år har det vært Chinchillaen. Mange, mange har kommet inn, men også mange har jeg måte si nei til pga. plassmangel. Mange av chinchillaene vil bli vandringsdyr, da de som kjøper et slik dyr ikke alltid vet at de kan bli over 20 år. Så skaffer jeg meg en nå, så har jeg den nesten til jeg er pensjonist, hehe.

Andre dyr som har kommet og gått er blandt annet rotter. Hetterotta fikk sitt oppsving igjen da filmen om "rotterolf! gikk (tror det var det filmen het). I hvertfall ringte butikker og folk i en periode på 6 mnd. der de var helt i hundre for å få tak i disse. Degusen svinger enda på markedet, mens ørkenrottene er ut. For noen år tilbake villa alle ha mus i alle farger...nå er dette også ute. Det ble avlet på nye farger og pelstyper, som igjen gjorde tamrotta og mus og hamstere populære...trendy.

Tro bare ikke dette kun gjelder smådyrene.Stilige hårløse kryp smugles som bare det inn i landet vårt. Butikker selger reptilutstyr og vakumpakka døde rotter, side om side med levende rotter. Det ene til kos, det andre til mat. Edderkopper har også hatt sin trend periode, og fremdeles syns folk det er kult med en hårete knert på armen. Og skal man ha noe enda mer kult, finnes skorpioner, og tusenbein i mega størrelse.

Da 101 Dalamatinere kom på Kino, ville mange ha denne rasen også. For ikke å snakke om den kloke Border Collien. Men, hundene krevde mer enn mange var klar over...

Det har økt radikalt med hunder til omplassering her hos oss. Årsak er mangel på tid, endret livssituasjon som arbeid, skilsmisse, barn, enda flere barn, sykdom, død, men også feil hund.

Et eksempel var en som i utgangspunktet ønsket seg en liten Dach, men endte opp med en Rotweiler.

Mange ringer hver eneste dag og bare vil ha hund. De har ikke tenkt gjennom om de vil ha en stor eller liten, en som varsler eller en som røyter eller en som trenger mye mosjon eller en som trenger mental stimulering. Få tenker gjennom utgiftene. Mindre enn 30 % av hundene som kommer inn er ikke forsikret, vaksinert eller chipmerket, de har ikke en gang en medaljong med telefonnummer (som koster under en 100 lapp) I stedet må de gjerne ut med 1300.- for å hente hunden på Fant, når uhellet er ute og bikkja stikker avgårde. De fleste kjenner ikke til hundeloven. De fleste tenker ikke over at hunden kan bli utsatt for en ulykke og at regningen fort kan bli som hos Bamse; 21.000.- etter at han hoppet ut av et vindu og skadet foten.

Når det gjelder innlevering av smådyrene her, så har jeg i snart 9 år blitt vant med at de kommer inn med dyrene i en pappeske uten utstyr. Mange med for lange klør eller dårlig stell. Ikke fordi de ikke har brydd seg, men de har ikke brydd seg nok til å HÅNDTERE dyrene. Jeg ser mye av det samme på hundene. De ser ikke i ørene, sjekker ikke tennene, glemmer å klippe klør. tenker ikke over at øyet renner...

Mange flotte rasehunder, like mye som blandingshunder bruker butikkmat og ikke kvalitetsfôr tilpasset aktivitet, alder og behov. Mange hunder er overvektige, mange er tørre i pelsen. Som regel ser vi av utstyr at de har med seg en pepperkakeboks som mat/ vannskål, bånd fulle av knuter, feil type halsbånd, feil type lenker. Mange har ikke giddet å jobbe med båndtrening og bruker heller Halti snutebånd eller et antitrekkbånd...hele tiden på turer.

De har sjelden med seg klotang eller børste. De aller færreste, mindre enn 10% har en soveplass/seng. Mange har tatt ormekur kun en gang, og tror det er nok.

Trendy dyr og hunder anskaffes ofte impulsivt, og svært mange omplasseres innen 1-2 år.

Likevel, så er jeg glad de velger å gi dyrene en ny sjanse fremfor å la de gå i forbrenningsovnen etter avliving.

Hilsen Anne