tilbakemeldinger 08

Ja, nå har vi hatt Lana hos oss i et par dager, og jeg må si det er veldig koselig:) Jeg tror at Bella og Lana holder på å finne tonen, og akkurat nå ligger de på verandaen og koser seg i høstsola!

De har nok prøvd å teste hverandre litt for å se hvor grensene går og sånn, men de har ikke hatt tendens til å ville fly på hverandre i hvertfall. Det har egentlig gått veldig gemyttelig for seg. Lana er noe roligere enn Bella og det kommer kanskje av at hun er overvektig. Jeg ser tydelig at hun ikke orker like mye som Bella, og det hemmer henne litt. Men vi skal gjøre det vi kan for at Lana skal komme i form igjen! Men først og fremst går tiden nå med til å bli kjent med hverandre og å gjøre Lana trygg i sitt nye hjem.

Lana er en ordentlig god hund, og vi liker henne veldig godt! Tror det er gjensidig også, for hun tyr seg veldig til oss to for å få kos og oppmerksomhet. Hun viser tydelig glede når Stefan kommer hjem fra jobb, og det virker som om hun har fått tillit til oss begge. Hun har ikke vist særlig interesse for minstemann - han er bare der, liksom. Men slik er Bella også, og det er ikke så rart. Han er jo for liten til å kunne kommunisere med hundene. Han bare ler litt når han synes de ser rare ut:)

Jeg må si det alt i alt har vært en veldig positiv start på dette her, og det lover godt for at det skal bli en vellykket omplassering for vesla Lana. Jeg tenker at det er neimen ikke så greit for disse stakkars små vergeløse dyrene som må rives opp fra hjemmet sitt og plutselig ha nye folk og omgivelser å forholde seg til. Det er nok en påkjenning kan jeg tenke meg. Iblant ligger hun på teppet sitt i sofaen og bare ser... Kanskje hun savner den gamle familien sin...

Men jeg lover at den nye familien hennes skal gjøre hva de kan for at hun skal få det bra, og vi er allerede blitt veldig glad i henne!

Og jammen er det bra at det finnes ildsjeler som du som kan hjelpe disse små vesenene når de trenger det som mest! For de er hjelpeløse og totalt avhengige av at vi mennesker er snille og hjelpsomme og stiller opp for dem. All ære til deg og alle som hjelper dyr i mer eller mindre vanskelige situasjoner!

Jeg har lagt ved noen bilder som er tatt i går og i dag:) Skal sende deg flere etterhvert.

Ha en fin dag videre, og som sagt - kom gjerne på besøk hvis du er i disse trakter!

Vi kan nå treffe både biler og hester uten det minste antydning til redsel. Hun har til og med snust forsiktig på nabohestene, men de er kjemperolige og snille.

Vi har trent en del lydighet i vinter og vår. Dette har resultert i at vi har mye bedre kontakt med henne når vi går tur, hun stopper opp og ser om vi kommer når hun ligger litt foran oss.

I sommer var vi på bilferie i Sverige. Vi var helt til Gøteborg og var borte en uke. Det ble mye kjøring og var veldig varmt for oss alle, men med luftepauser, vann og noe bading gikk det helt fint. Hun hoppet alltid glad og fornøyd inn i buret i bilen igjen når vi skulle kjøre videre.

Det største problemet hennes nå er usikkerhet i møte med andre hunder. Hun stivner i hele kroppen og begynner ofte å knurre og småbjeffe. I et par tilfeller har hun helt uprovosert snerret til andre hunder (tisper) og villet ta dem når vi hadde dem løse sammen. Tror det skyldes usikkerhet/resel, da vi har hatt 2 leie episoder med andre hunder. Først med en rottweiler tispe som bor i nærheten av oss og som er veldig utagerende mot både folk og hunder. (Du ser langt ned i halsen på henne når hun bjeffer og snerrer og rykker i tauet slik at hun som eier henne sliter med å holde henne igjen). En dag vi skulle gå tur traff vi på dem rett nedi bakken her, og det ble et infernalsk bråk fra både rottweileren og mine 2, og det hjelper ikke nevneverdig når hun også står og brøler og skriker til hunden sin. En annen dag traff vi 2 løse newfoundlendere. Eieren prøvde å rope dem inn uten resultat da ropte hun til oss at de var veldig snille, vi slapp våre 2 siden hunder i tau sammen med løse hunder har lett for å bli bråk. De brydde seg lite om Pluto, men løp bjeffende etter Heidi, som løp for livet med halen mellom beina. Jeg greide å avskjære dem slik at Knut greide å få tak på Heidi, De prøvde seg flere ganger på henne før eier fikk kontroll på dem.

Vi skal nå gå inn for å oppsøke steder med flere hunder og trene slik at hun får positive opplevelser med fremmede hunder. Har så vidt begynt litt.

Sender med noen bilder fra fjelltur og fra ferieturen. Hun som var så livredd biler at hun prøvde å vri seg ut av halsbåndet i begynnelsen, gikk nå rolig og avbalansert midt i Gøteborg mens biler, busser , trikk og andre kjøretøy suste forbi oss.

Lenge siden sist. Her går alt bare bra. "jentene" mine koser seg med bading . I sommer hadde vi besøk av datteren min Veronika og sambo /m 3 barn. Så kan tro Eliza og Topsy koste seg. ja vi og så klart.

Sende deg noen bilder og en videosnutt av hjelpe hunden min. Hilsen solfrid og de firbeinte

Her kommer noen bilder av Rex, noen er tatt med mobilkamera og er ikke så skarpe at det gjør noe, men fine bilder lell. Vi koser oss masse med Rex og han har funnet sin plass i familen. Ikke knurrer han på de minste lenger heller ved matfatet. Det var nok en overgang, vi satt oss ned med de minste når han passet på maten han og de minste har gitt han mat slik at han tilslutt forsto at det var der maten kom fra og ikke forsvant han stresser ikke lenger og da drar han ikke så fælt i båndet sitt når vi går tur. Vi har litt trening igjen, men han er og blir en kosebikkje

Ville bare si at jeg støtter deg fult ut etter at du har bestemt deg for å avslutte omplasseringen. Du har "ofret" mye av din tid, økonomi, og innsatsvilje. Og du har fått utrettet mye bra.Tenk på alle de hundene som har fått et bedre liv.

Jeg er utrolig glad for at jeg fikk Eimy og lille Tanja. De har gitt meg så utrolig mye, selv om jeg bare fikk ha dem et års tid hver. Men tenk... de fikk en god avsluttning på livet.

Du har gitt så mye av din kjærlighet til dyrene som du har omplassert. Og nå er det på tide å tenke litt på hva du selv vil. Du nevnte at du ville ut og reise..... lære mere om fulgler og smådyr.... og det tror jeg kan bli veldig artigt for deg å få oppleve litt nye ting. Jeg ønsker deg kjempe masse lykke til!

Sommeren 2005 hentet jeg Sira, en collie i fargen blue merle av deg, og tok henne med hjem til Stavern. det er det mest fantastiske jeg noen gang har gjort.

Jeg vil bare takke deg for at jeg fikk lov til å ta henne med på østlandet,selvom du egentlig ikke plasserte hunder her nede. Jeg har laget en hjemme side som jeg tenkte jeg skulle sende deg linken til slik at du har muighet til å se bilder og lese litt om Sira. Hvis du ønsker å kopiere noe inn på dine sider har du fult lov:)

Som du sikkert ser så elsker denne gutten å ligge på sofaen og helst om natten. Men han takker ikke nei til om plasen er ledig på dagtid heller :))

Far i huset synes jo at mor har skjemt han helt bort,men så ser jo også mor sjøl hvordan far i huset snakker med "gutten til far"....ler godt for vi lever og ånder for denne gutten våres :)) Frodo er en slik hund som vi kan ta med oss alle plasser;sier jeg "gå fot"...jepp så er ikke Kongens Garde så flink som Frodo min :))

Frodo er blitt min aller beste venn og han hører på meg også siden det er vi som er dagene sammen for det meste. Nå har vi jo hatt han i snart 2 og et halvt år,men for oss så er det som om han alltid har vært her. En ny pus er jo kommet til Therese og Robin også..Tussi :) en svart og meeeeeget bestemt dame skal jeg si!! og om ikke alt for lenge blir det en til....tror hun har arvet dette fra meg..kan man redde et liv så er livet verd å leve. Gamle pusen til mamma er like sprek...Bitte Liten heter han,men liten er han ikke lengre.

han lever livets glade dager sammen med mamma og de to er innbarka samboere...hihi...

Vi er utrolig glad i deg og setter stor pris på deg vennen :)) Alle sender klemmer og Frodo boffer en liten salutt til slutt :)))

Ja no er det vel gått 6 mnd sidan Nana og eg kom i hop, og me stor trivst i lag Det kjennes meir ut som ho har vore her heile livet sitt. No i ferien har eg vore vekke i 1,5 veka tilsaman. Nana har då vore i ei veka på hundepensjonat på Vossestrand. Det gjekk veldig bra. Ho fann seg til rette og roa seg på natta. Ho som har pensjonatet fallt fullstending for Nana, og håpar at ho kjem opp att ein dag. Sjølv om det gjekk bra på hundepensjonatet var gleden stor frå begge sider då "mor" kom heim att. Etter nokre dagar reiste eg att på ein ny tur. Då var ho hjå "bestemor". Dei kosar seg veldig saman. Men no er eg tilbake, og me nyt dei sløve somardagane saman. Ho likar ikkje å verta våt, so noko bading vert det ikkje på oss dsv.

Nana har vorten mykje rolegare no etter eg var vekke i 1,5 veka. Bjeffinga hennar har avtekje voldsomt, heldigvis Ho kjem på innkalling no. Ho er flink hund som lærer fort. Me har meldt oss inn i hundeklubben her, so til hausten skal me vera med på måndagsmøtane. Gledar oss til å læra nye ting

Vi er to marsvinsøstre som er født 01.05.2008. Vi heter Coco (brun9 og Candy (tricollor).

Vi har nettopp flyttet til Cecilie (Cavy) og Leif på Flaktveit. De mistet nettopp en veldig sykmarsvindame og hadde derfor plass til oss.

Vi sender deg tusenvis små marsvinkyss og mange grynter. Ønsker deg og alle dyrene en

Hei Anne:) Jeg sender deg noen bilder jeg:) så får du plukke ut hvilen du vil bruke;)Tusen takk for at jeg fikk ta del i Leon sitt liv!!

Takk for at dere ville gi Leon et godt hjem selv om han var nesten 8 år når dere fikk han. Dere har vært helt fantastiske og det var trist at dere ikke fikk lengre tid sammen med han. Det er alltid trist når hundene våre blir gamle og syke. Den tiden vi får sammen med våre dyr er så verdifull.Tusen hjertelig takk for at du ville dele disse bildene med oss. Leon var jo bare helt bedårende.

Vi elsker ham sååååååååå massa massa massa ! Han er så grei og snill og flink!

Eg har lært ham å bjeffe på komando, må selv innrømme...etter EG bjeffet circa en time :)) og eg fant ut at han er forelsket i epler :) Eg kan ikke spise i ro et eple... må alltid deler med Simba.

Yeah en sommerlig tilbakemeldig fra oss til anne og dyrevenner. Vi er bare et godt team gabby og jeg, vi er så like som hund så eier.Vi har i hvertfall fått høre det hehe . Ellers er det ingen tvil om at jeg er en stolt hunde eier og gleder hele mitt hjerte.Gabriella/gabby er bare gullet.hun er så unik at det er helt utrolig men sant.ingen tvil om det..Hun passer på meg og jeg henne.Da eg fallt og slo meg så satt hun og passet på meg og forlot meg ikke.helt til vi gikk i min tantes bil og kjørte t lege gabby var m da og ventet på at jg kom inn i bilen og vi løftet henne inn en trofast bestevenn. da også hun erså trofast.HVER DAG ER EN GAVE OG GLEDE MED GABBY og det unike en hund kan gi deg.eg syns ikke det er ork og måtte stå opp tidlig hver dag uke etter uke og mnd etter mnd og år.OG stelle og ta det anvaret som følger med.elsker det faktisk... smilet er der.:):);) selv om jeg også har hatt gleder og sorger så e livet e herlig .var jeg lei meg så trøstet gabby meg og gjorde meg godt humør.:) mistet også en hund jeg hadde før som het Elvis ;( d var så trist ble bitt av hoggorm og livet sto ikke t og redde.Han var 15år for 1-2mnd siden ..minnes han.Gabby har også vært en del hos aqva dog og hundehelse senteret hos connie og christine på aqvadog fyllingsdalen og dyreklinikken på stend som fortjener en stor takk:)og gabby har svømt og trent seg opp etter hun fikk forkalkning rygg og lår og på grunn av et benbrudd som gjør gjor hun litt stiv i den ene foten.men før det så var det noen turer til dyrelegen .jeg var nærvøs et par ganger etter som jg ikke helt visst hva d var for noe og begynnte og gråte og klart ikke holde meg .men da trøstet Dorthe dyrlegen meg m at det fantes muligheter jeg var så redd og fortvilet over d m forkalkninger så trodde jg det betød slutten for gullet mitt.mn neida det kom ikke t og skje sa Dorthe og flere dyrleger sa d kom ikke t og skje .og smilet kom tilbake og de ordnet plass for gabby på aqvadog og vi byttet også et for kallt j/d og ingen tvil det hjalp og gabby trenger ikke smertestiller som jg har til henne om d gjør vondt innmellom.

Gabby hadde også hundeburdag og det kom gjester og gratulasjoner .Hun hadde sløyfe eg pyntet ballonger og duk og flagg:) osv hun fikk sin egen hundekake og bursdagsgave .etter på rapte hun og lå strak ut etter festen midt ut på gulvet så fornøyd og glad og rullet rundt på gulvet også.Kunne ikke tenke meg liv uten hund.Vi har også kost hos med turer m anna og balto og hundeklubben osv.og Gabby er m hundevenner og timmi og balto og Aura og millie og fler Alle er så glad i gabby. Går hun m noen som vil holde henne i bånd om jg har mye og bære på jeg går bak den personen så nekter hun nesten og gå før hun vet jeg er m og bak henne så stopper hun opp og venter og ser.Ja hun vet hvem som er eien og familien hennes ingen tvil om det.Er så lykkelig m gabby.Ønsker aller en god sommer :):):) og lykke.

Mitt navn er (Anne-)Lise og jeg vet ikke om du husker meg, men jeg var beredskapshjem for hunder for en tid tilbake siden (før du bestemte deg for et friår ;) ).

Vil bare si at jeg til stadighet følger med på hjemmesiden din, og det er oppmuntrende å se på arbeidet du gjør. Du gjør en fantastisk jobb Anne!

Jeg har _endelig_ fått min egen (permanente) hund. Hun heter Sophia og er en Pinscher. Hun fyller 12 uker i morgen, og er i mine øyne verdens mest perfekte hund :D

Legger med et lite bilde jeg, så du kan se jenta mi. Vi er godt i gang med klikkertreningen, og gleder oss veldig til valpekurs hos Fjellanger i august. Vi vil takke deg for alle erfaringene og tipsene jeg har lært om hundehold etter å ha hatt litt å gjøre med "barna" dine.

Ellers er jeg tilbake i Bergen (vært på utveksling et år i San Francisco), så om du noen gang trenger en hjelpende hånd er det bare å gi en lyd.

Her er de siste bildene av begge to kaninene våre og de liker seg godt ser du. Håper du kan legge disse innpå hjemmesiden din. Disse bildene er tatt i april 2008.

Minste man heter Pernille fikk den hos deg Anne en jente som er no ca 2 år og en gutt som heter Rulle, men den fikk vi fra noen andre helt siden juli 2001, så han er ca 7-8 år gammel.

Som du sikker skjønner så finner Frodo sin plass der han vil og denne gang var det hagen til "storesøster" Therese! Været var strålende og vi var innvitert på kaffe og kaker til Therese,plenen skulle vært klippet.......men dette tok Frodo seg av. Han rullet like godt ned karsen og løvetann,eller det som måtte være,ristet seg og sa liksom;Nå er det gjort!

Han er en fri hund som elsker å være løs,skogen er den aller beste plassen da! HAN jakter til tusen på mus eller hva han skulle finne,om så det er en flue så synes han dette er morsomt...hihi...Vi vet ikke helt når Frodo er født,men vi har laget hans bursdag den dagen vi fikk han.

Så på søndag 25.05.2008 fyller vår nydelige vovse 6 hele år :O))) Jippi,da blir det litt nam på oss alle sammen! Frodo er blitt ganske bortskjemt,men ingen kan la være med dette. Den 26.04.2008 mistet Frodo sin "bestefar" som han var så glad i,dette kunne merkes for svigerfar hadde bodd hos oss

i nesten 7 mnd. Frodo var med da "bestefar" sovnet inn her hjemme,så Frodo kunne vi merke på at han bar sorg for han tittet alltid inn og han kunne ikke lengre finne "bestefar" som han var bestevenn med. Han ville helst ha fred og ville være for seg selv i nesten en uke. Nå er Frodo seg selv igjen og gir oss så mye glede med sine påfunn! Han vet å skjamere,når han vil gjerne ha en god bit som han vet står på kjøkkenbenken eller når han skal kose.

Han tror han er valp for av og til vil han ligge over hele meg og DET er jo litt tungt da. Vi ønsker deg kjære Anne som vi er så utrolig glad i en nydelig sommer.

Måtte solen være med oss i Bergen og gi oss ny energi,vi trenger det alle sammen. Frodo boffer en stor hilsen til alle som er venner med Anne og oss.....

Hade bra min venn og vi skrives igjen.Glad i deg vennen og kos deg fremover...vi tenker ofte på deg.

Han har det fint, og er blitt ganske stor! Hele 4 kg. =D Det passer jo bra, for han er jo 4 år også =P

jeg var jo oppe hos deg for en stund siden med pompel og de to andre kaninene på 3mnd sjekk. Og den hvite dverg angoraen skal ha kaninunger, håper vi på da. rundt den 15.juni. har du noen tips til hvordan vi kan få sjekket om hun er drektig? er usikker på om hun har blitt større om magen så er litt vanskelig. er det noen måter uten å gå til dyrlege eller noe?

Så buret ditt er kommet opp på bontveit hos trond:) kanskje pompel flytter dit, jeg har en hest der oppe nå:)

Tenkte at nå er det lenge siden jeg har opptatert for deg. Men det er og forde at jeg ikke kommer meg inn på omplasseringsforumet lenger. men,men.. Her kommer opptateringen:

Jenni koser seg med Chester og meg. (Ihvertfall med Chester) I vinter fikk de desverre midd, men med to sprøyter var det vekk og da vi alle tre fornøyde.

Hun liker veldig godt å ligge på fanget saen med Chester og ser på tv. Hun er en liten bråkmaker skal jeg si deg! Men det vet du jo etter alle helseskjekkene vi har hatt hos deg. Det beste hun liker å hyle når vi enten er i kjøleskapet eller når vi er inne på rommet og snakker. Så av og til når det er noen på kjøkkenet kanskje midt på natten, så brøler hun selv om hun vet at når lyset er slukket skal det være ro.

Det hun syns er gøyest med Chester er å stjele godbitene hans når hun er ferdig med sin. Når det går til vasking av henne, så kan man si at jeg er nesten like våt som hun var til å begynne med. Men hun er en liten engel på snart 3år. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne i huset. Hadde vært så stille.

de bildenejeg sender deg nå er gamle, men kommer til å ta nye bilder snart og sende de over til deg. Du kan også følge med på opptateringer på www.chesterogjenni.piczo.com hvis jeg opptaterer deg for sjeldent.

No har endelig "mor" greid å rote fram alle bildene av meg som vi har tatt, så da tenkte eg at eg skulle sende deg noen bilder som viser kor mye eg har vokst.

Ting går bra her hos oss. Vi prøver å ta henne mye med rundt på forskjellige steder for miljøtreningen sin del og det går fremover. Hun går greit i by`n nå.

Hun har kjørt med fløybanen, hun har kjørt heis, hun har gått i strekkmetalltrappene utvendig i parkeringshuset på bystasjonen og det går veldig greit, men det hun liker aller best er lange fjellturer.

Hun takler det meste utenom skarpe smell da blir hun veldig redd. De har holdt på noen uker med å skyte ut en garasje tomt hos noen naboer og da ble hun vettskremt.

Om dagen var hun med på jobb, men de holdt på å sprenge utover ettermiddagen og kvelden og da lå hun bare og skalv, så når det nærmet seg skyting måtte vi ta henne i bilen og kjøre vekk så hun slapp å høre smellet (og kjenne ristingen i huset).

Sender med noen bilder fra bytur med Pluto og fra tur på Solbakka fjellet med Pluto, Panto og Cherry.

Det kjennes ut som jeg har gått 7 fjellsturen minst 2 ganger i kveld. Er helt pumpet etter spenning og forventning over å treffe Cherry, og som alltid surrer det masse tanker rundti huet etterpå.Hun virker som en super hund med stort potensial, det er vel egentlig opp til oss å sørge for at hun fortsatt skal utvikle seg i riktig retning. Panto virket veldig begeistret for henne, og jeg tror nok at frøkna likte han også, men hun blir nok sjefen. For meg var størrelsen hennes helt perfekt, Per trodde hun var litt større……kan det ha med manndomsfølelesen å gjøre tro?? Men han ble sleiket i senk av henne, så hun blir nok godjenta hans tenker jeg. De er jo så lett å lure av og til disse gutta, he, he

I allefall, jeg gleder meg til å bli kjent med henne og tror vi skal kunne få et godt liv sammen Vi får ta en prat om videre framdrift og praktiske ting, men sengen her er klar for henne.Vi drar, som jeg sa til Mette og deg? , til Geilo i helgen, fredag til søndag. Etter det er vi klar for damen.

OBS: Bilder som ble sendt med pdf format klarte jeg ikke å legge inn her...beklager. Anne

Sender noen bilder fra en tur Tone & Tone m. alle hunder gikk her i uken. Turen gikk i stekende sol til Solbakkefjellet, opp en bratt stigning til en varde. Vel 2 1/2 timers tur avhengig av om man er røyker(det er jeg) eller ikke røyker som Heidi Tone. Heldigvis var der en liten snøflekk på toppen, så hundene kunne få kjøle seg litt. Det går kjempebra med Sherry(og oss). Hun har funnet ut av husets rutiner og trives med alle hunder vi har truffet på, både hannhunder og tisper.

Elsker å ligge på fanget i sofaen og være koseskinn, men kan også gå og legge seg et sted alene. Hun har vært alene hjemme i 2 ½ time(med Panto) og hele huset har vært åpent, ikke noe problem der. Forrige helg var vi på landet på Tysnes og hun fikk prøve seg på litt fiske fra båt. Koste seg når hun etter litt strev klarte å komme ned den bratte badetrappen, men hun klarte det ved egen hjelp og litt tid.

Våre 5 puser har hun etter hvert klart å telle opp og det er uproblematisk inne og etter hvert meget bra ute. Hun løper ikke etter dem og tre av pusene får hun snuse i rompa (det er litt stas det). En så lydig hund på tur har jeg aldri hattJJ bare kos. Ser at hun ennå ikke har vist hele seg, litt lite prating, men det begynner å komme.En ting, hun er tydelig redd for stokker. Også stokker som henger fast for eksempel som gjerdestokker av en viss størrelse. Jeg tror det er en hendelse i historien der, men det får vi jobbe med å skaffe trygghet på. Hun spiser godt og bæsje fremdeles litt mye, men vi har også vært mye i aktivitet i finværet.

Vi er kjempefornøyd med frøkendamen og Panto er litt stolt han og. Selv om hun stjele ALLE lekene hanns. Er det forresten noen mulighet til å finne ut når hennes siste løpetid var???

Nå er det en stund siden du har hørt fra oss. Lurer jo veldig på hvordan det går med Pripps? Våre to rotter har nå vært på en tre ukers kur med Ibaflin. Vi har hatt så mange kurer at jeg har kommet helt ut av tellingen, men siste kur var altså på tre uker. Utrolig nok så virker de veldig friske nå. Ingen nysing og nesten ikke noe rødt fra nesen. Noen dager er nesen rød, men de fleste dager er alle symptomer borte. De spiser godt og er aktive. Den ene rotten har fått en liten væskeansamling i buken, veterinæren sier dette er ufarlig og vil forsvinne av seg selv. Håper det stemmer, jeg var sikker på det var en kreftsvulst, og tårene silte...men nå ser jo alt betydelig lysere ut.

Hører gjerne fra deg angående Pripps. Vi har lovet å ta henne hjem til oss, men dersom du gjerne vil fortsette å ha henne så går det bra! Vet jo at hun har det helt topp hos deg!

Legger ved noen bilder, det med hengekøyen er helt nytt. De to er nå 1 1/2 år gamle (ca 1 mars).

Er en stund siden du fikk bilder av guttene! så jeg sender med noen fra dagens tur ute i den nye "innhengingen"!!

Ønsker deg en god påske! skal komme meg opp til deg meg guttene en søndag, hjemme neste søndag, kanskje??

Hei nå har vi hatt Heidi i vel 4 måneder, og ting går stort sett bra. Vi har begynt med lydighetstrening. Hun overrasker stort. Hun er faktisk kjempeflink.

Nå går det veldig bra med kattene også. Han eldste satte henne på plass en dag, så nå snur hun hodet vekk når han skal passere henne, hun får stort sett lov til å snuse på dem, og det er veldig spennende.

Vi driver fremdeles på med miljøtrening, og her viser hun stor fremgang. Søndag var vi på akvariet, og etterpå gikk vi tur med hundene i Nordnesparken, og inn til Torgallmenningen og tilbake til akvariet. Det gikk veldig bra både med biler, andre hunder, mennesker og fugler. Duene ville hun egentlig løpe etter, men det roet seg etterhvert.

Hun sitter nå fint i veikanten når både store og små biler passerer, i begynnelsen var hun livredd og forsøkte å vri seg ut av halsbåndet.

Vi kan også gå ved siden av hester og passere dem på kloss hold, i begynnelsen ville hun ikke forbi i det hele tatt, og prøvde å stikke.

Tenkte eg skulle senda nokre ord. No nærmar det vel seg 2 mnd sidan eg tok over Nana. Det går veldig bra med oss. Me går på kurs kvar onsdag. Nana er veldig flink, men av og til kjem Beagl'n fram. Då er det ikkje vits i å prøva eingong, hehe. Men "sitt" og "gå og legg deg" sitt ganske bra. Det går framleis bra med ho og katten. Men litt sjalusi er det mellom dei. I dag tok eg katten i å pissa i senge til Nana. Lura litt på om det kan vera litt markering og sjalusi ute og går. Nana har òg byrja og leika med meg og andre hundar. Eg er lika glad kvar gong, for det har ho ikkje villa før. I to dagar no har ho gått tur i vanleg band og ikkje anti trekk selen. Det har gått over all forventning. Slutta og dra slik ho gjorde før. Går for det mesta med slakt band. Av og til dreg ho, men det går fort over. "Bestemor" og Nana går veldig godt overeins. "Bestemor" passar Nana av og til når eg er på seinvakt ein kveld og tidleg dagen etter. Eg treng ikkje spyrja ein gong, ho tilbyr seg.

Nana er ein skikkeleg god hund. Kosehund. Når ho kosar seg lagar ho godlydar. Noko som gledar ei "mor" sitt hjarta.

Tanja har gått bort så alt for tidlig.... Men det en kan trøste seg med er at hun hadde det godt den siste tiden.

Det Tanja likte aller best var å krølle seg sammen i fotenden av sengen til matmor.... og arbeide seg opp mot hodeputen i løpet av natten :-)

Jeg glemmer ikke den første gangen jeg og Tanja var ute på tur.... hun trippet så fint ved siden av meg og latet som ingen ting... så ser hun opp på meg med et glimt i øyet som sier.. Matmor detta går for tregt.

og som et olja lyn fyker hun fremmover.... og stakkars matmor prøver å holde tempo

En annen ting Tanja elsket var å bade!!!!!!! En kunne skru på dusjen og så ordnet hun resten.... når hun var lei skrudde hun av vannet og trippet inn på teppet i stuen for å kneke seg nedi og virkelig vise at her var hun og at nå er dusjen ledig til neste som trenger den.

Tanja og Bestefar fikk veldig god kontakt... de var på fjellet sammen... trenet sammen... og når bestefar tøyet ut var Tanja med og observerte hele greia... og vaske den salte svetten vekk i fra Bestefar sitt annsikt, nakke og fingrer.

Tanja jeg vil altid savne deg, selv om vi fikk kort tid sammen så var det en verdifull tid, en lærerik tid og en god tid.

Du viste hver dag hvor takknemlig du var for mat, en varm seng og en trygg armkrok.

Nå har vi hatt vår kjære Mira i snart 2 år. Hentet henne hos Terje i Bergen så derfor har dere aldri hørt noe fra oss. Ville bare fortelle at har går alt kjempebra, noen bedre hund kunne vi ikke fått!

Mira er en border blanding med an anelse setter i seg.Vi hentet henne når hun var 11 uker. har utseende og hjernen til en border.

Vi valgte derfor etterhvert å teste Mira i lydighet(tok litt tid før vi kom igang, er min første hund dette.)

Mira tok bronsemerkeprøven i desember med hele 168 poeng. 29mars reiser vi til Bergen for å delta I KLASSE 1 for første gang. Kjempespennende!

Takk for hyggelig telefon forleden dag :) Sender deg noen bilder av Akina i lek i hagen og på terrassen vår :) Terrassen er et yndet lekested :) litt ute, men samtidig i trygge rammer.

Sender denne mailen til Johanne :) så får hun også sett hvor stor Akina er blitt :)

Hei.

Sender eit par bilete av Nana frå sin nye heim. Ser ut til at ho trivst veldig bra. Har vore roleg i natt. Ingen piping. I dag har me fått barnegrind slik at Sølvi (katten) og Nana kan verta litt meir kjendt med kvarandre. Sølvi er skeptisk endå, men eg ser antydningar til nysgjerrighet. Ho kom ut i stova i gårkveld, men vart skremt over Nana som var ivrig til og helsa. So ho har vore på soverommet og badet sidan dess. Nana er roleg når nye "mor" slappar av. Ho var òg veldig glad då "mor" kom heim att frå jobb i dag. Var ikkje ein lyd å høyra før eg kom til framdøra. Det likte eg veldig godt. Godbitar ligg i omnen til turk, so snart vert det meir trening på "legg deg" og "bli". Absolutt ein HERLEG hund

Mvh

Nana og Hilde

Håper du & dine har det bra, her går det veldig greit med alle smådyra, kaninene er ute å lufter seg i dag, nydelig vårdag!

Nå håper eg været holder seg en stund, syns vi fortjener litt sol & varme etter alle mnd med regn!

No er også vi på nett. tenkte å fortelle litt om teddy (Aiko) No har vi vert å tatt leverprøver og nyreprøver de var fine.Så no er det tabeletter i alle fasonger. Han fungerer kjempe fint ¨vi håper vi har han lenge, det går i lek med lady både ute og inne.Ellers har det kommet to hester i familien så det er nok å henge fingrene i. mange hilsner fra Teddy

Her kommer noen bilder fra Fosterhjemmet til Don som nå har fått navnet Odd. De har kjent han siden han var liten valp og kost seg masse med han:-)Legger også ved tilbakemelding fra ny eier til Odd:-)

Tenkte at jeg ville fortelle litt om hvordan Odd har det i sitt nye ”univers”

Først og fremst kan fortelle at turen østover gikk uventet bra. Vi brukte 10 timer, pga kolonnekjøring over fjellet, uten at det skapte noen som helst problemer.Odd var eksemplarisk fra første til siste stund. Han er rett og slett en fryd å kjøre bil sammen med.Vi kom hjem til Larkollen, med en forventningsfull familie ventende. Først hilste kona (Inger) på Odd. Han ville leke han, ikke så uforståelig etter 10 timer i bil.

Deretter hilste han på 2 adskillig mer lekne jenter, som rett og slett ikke kunne få nok av han, og slik er det enda. Cavalieren våres (Betty), synes derimot at leken ikke var helt på sin plass, men var avmålt nysgjerrig på denne ”ville” valpen. Nå etter noen dager har de innfunnet seg med hverandre, men fremdeles vil ikke Betty leke med Odd. Om dette er fordi hun er blitt ”gammel og sær” eller om det er fordi han er en trussel mot det stabile vanlig livet hun har hatt, vet jeg ikke.

Odd er fremdeles rolig om natten, og har ikke gjort fra seg inne en eneste gang. Jentene mine har trent han opp til å føle seg trygg i buret jeg har hjemme. Nå går han inn dit når han vil være alene og ha fred. (tror jeg ;-) ) I dag har han vært alene hjemme for første gang, og det gikk helt fint. Vi har også vært på dyreklinikken i dag. Der ble han ID merket, og rabbiesvaksinasjonsprogrammet iverksatt. Han sjarmerte alle der, og la seg rolig ned og slappet av oppe på konsultasjonsbenken. Det er et bra tegn sa vetrinæren.

Vi var en tur i Frognerparken i går, der vi traff en del andre hunder. Odd virket litt stresset og nervøs av dette (ikke aggressiv). Ser derfor behov for å jobbe mye med sosialisering fremover, slik at dette ikke blir noe problem.

Når det gjelder internettsiden, har jeg ikke hatt anledning til å sette i gang enda. Kona er vekkreist på kurs, og dermed har jeg 2 barn, 2 hunder og ca 150 akvariefisker som tar det meste av oppmerksomheten min. Skal se om jeg rekker å gjøre noe med saken til helgen.Tilslutt har jeg behov for et tips. Odd er ikke veldig lydhør for å komme når jeg roper på han. Verken ute eller inne. Er godbit tingen å bruke? Hvis jeg løper i motsatt retting kommer han etter meg som en vind, men stemmebruk ignorer han fullstendig.

Prøvde å ringe deg nå når jeg kom fra jobb, men traff bare telefonsvareren (var ikke klar over telefontiden). Jeg skal prøve¨å få ringt opp igjen en kveld, men vet ikke helt når (kveldene er de som er mest hektiske her da går vi et par timers tur med hundene, så er det leksehjelp, legging osv, osv.).

Men som sagt jeg skal nok få gjort det en dag. Det viktigste er derimot å fortelle deg at alt går bra med Heidi (og Svarten som Hanne Camilla har kalt kaninen hun fikk hos deg, han er kjempekosete og kjempesøt og er så grei å holde at selv Linn Terese som er litt skeptisk av seg tar ham ut av buret og koser med ham. Han går også fint med kattesele på).

Men tilbake til Heidi. Nyttårsaften var en traumatisk opplevelse for henne (og oss). Hun var bare dødsredd. Vi hadde dradd for gardinene, og hadde både tv og radio på uten at det hjalp. Hun skalv og peste i flere timer, mens Pluto som vanlig sov seg igjennom alt sammen. Det tok flere dager (ca. 1 uke) før hun liksom fungerte normalt igjen, så nå har jeg lastet ned en lydfil med rakettstøy fra internett, som jeg spiller på stadig høyere volum flere ganger hver dag. I begynnelsen reagerte hun selv på lavt volum, men nå ligger hun og sover selv når volumet er blitt noe høyere.

Vi har også fått sterilisert henne (i går, i Alversund der de tok under 1/2 pris i forhold til den billigste i Bergensområdet). Operasjonen gikk heldigvis bra til slutt. (Hun fikk blodtrykksfall 2 ganger under operasjonen, så veterinæren var ikke veldig optimistisk, men ble veldig glad da Knut ringte ham i morges, og fortalte at hun hadde klart natten fint). Hun var veldig slapp og kald da hun kom hjem i går (selv om hun hadde en tykk pute under seg og et tykt pledd over seg i bilen hjem) så vi la pleddet over henne og en varmepose inntil henne og etterhvert kviknet hun til. Vi var ute 2 ganger i går kveld på korte tisseturer, hun har nok litt vondt, men får smertestillende og antibiotika.

Knut har lagt i stuen med henne i natt, og alt har gått fint. Han har avspasering til onsdag, slik at hun ikke blir alene hjemme de første dagene. Det var eb foreløpig oppdatering, og som sagt vi skal nok ringe en kveld også.

Nå er det gått 9 dager siden operasonen, og alt har gått fint .....(dersom vi ser bort i fra at Heidi er sur og synes veldig synd på seg selv). Ikke får hun løpe løs sammen med Pluto, og så må hun gå med T- skjorte ute, og T- skjorte og en avklippet stillongs inne (bilde vedlagt). De 2 første dagene med T- skjorte og stilongs nektet hun å gå. Hun lå bare stille i buret sitt og så på oss med et utrolig trist blikk. Så resignerte hun og fant ut at hun aller nådigst kunne gå rundt i huset til tross for påkledningen. Såret gror fint, og det er bare lite grann midt på som fredeles er litt fuktig (helt i overflaten).

I dag har vi vært på en lang tur i Langeskogen (fin miljøtrening for begge hundene. Pluto resignerer fort, og innser at han ikke kan hilse på elller bråke med alle hundene vi treffer, og Heidi som stresser veldig i begynnelsen roet seg også ganske fort i dag til tross for mye mennesker, hunder og lyder. (Hun kvapp til og så ganske engstelig ut da luftambulansen fløy over, men når Pluto ikke brydde seg og jeg forsikret henne om at den ikke pleier å angripe hunder, så roet hun seg fort og snuste videre. (Utrolig mye spennende lukter der). Det var 2 slitne hunder som kom inn i bilen igjen.

Det går fint med Asterix. Vi koser oss og har mange gode turer sammen. Han elsker å være med i båten eller på fisketurer langs land. Engasjerer seg voldsomt når han skjønner det er fast fisk. Fisker vi fra land hender det han hopper uti når fisken nærmer seg land og skal ”hjelpe til”.

I pinsen var vi med gode venner til Askerøya på Sørlandet. Vi fikk besøk av en svane som slett ikke ville innlede noe bekjentskap med Asterix.

Det går strålende med Hercules og Madikken. Først trodde vi at det var Madikken vi kom til å få best kontakt med. Hun var den som likte best kos og stell, og siden hun blir børstet hver dag ble hun liksom godklumpen vår. Hercules har vært heller sky og tilbakeholden. Men nå de siste dagene ser det ut til at han stoler mer på oss. Han koser og gnikker seg inntil oss, så veldig glad for å bli holdt er han ikke, men det kommer vel etterhvert.

De finnes iallefall ikke aggressive, ikke en eneste gang har de bitt eller forsøkt å forsvare seg på noe måte.De spiser noe voldsomt begge to, gulrøtter er de ikke så glad i, men kom igjen hvis de får seg en tørket skalk.De hopper løst fra morgen til kveld, men om kvelden når jeg kommer for å lukke dem inne for natten, hopper de pent inn nesten på kommando. De er to tidige skruer som er veldig avhengig av hverandre.

Det ser ut til at den voldsomme pelsen til Madikken blir enklere etterhvert, kanskje det mest var babyhår?

Her er Odd i full vigør med sin nye familie. Han er kjempe tillitsfull og glad i mennesker så vell som dyr. Møte med Caro (Granden) gikk kjempebra.

Odd sov fra 00:30 til 08:15 uten noe problem, og gikk ut og tisset når vi stod opp. Han har spist alt maten sin og er rolig og behagelig.

Sender deg en nyttårshilsen for å si at alt står bra til her. Vi koser oss med "go'gutten". I jula var vi på Ringebufjellet, der jeg er oppvokst. Vi gikk et par korte skiturer, og var ganske spent på hvordan det ville gå. Han er ganske vimsete av seg når han går tur, i hevrt fall i starten. Men med vanlig gåtur først, gikk det helt greit å gå med han på ski. Han koste seg i snøen og med alle de nye luktene etter både hare, elg og rev. Bilturen over gikk også veldig bra. Han er jammen en tålmodig fyr. Vi stoppet noen ganger, men på de stedene det var nede i -20 grader, gjorde han ikke tegn ti å ville ut av bilen. Han vil heller ligge foran ovenen og kose seg enn å ha det kjølig, i motsetning de andre Cairn Terriere.

Nyttårsaften var nok ikke Busters beste opplevelse. Han skalv som bare det hele dagen. Men roet seg mer kl 12 da det satte i gang som mest. Tror han ble litt "døv" i noen dager etter det, for plutselig kunne biler kjøre forbi uten at han bjeffet på de.

Elleres må vi si at vi er veldig glad for å ha blitt "foreldrene" til Buster. Var på hundekurs med han i fjor vår, som var en blandet fornøylese for oss foreldre, men til stor glede for Buster. Han var mer opptatt av å løpe etter den ene stakkars tispen som hadde løpetid enn å lære noe nytt. Det ligger noen bilder av Buster fra kurset på hjemmesiden til Sirus hundesenter.

Har også lagt ved noen bilder av Buster. Ønsker deg en fortsatt godt nytt år.

Godt Nyttår. Blei så lei meg når eg leste i Bloggen din at du gjer deg med omplassering av dyr. Det skal du vite at du har gjort ein fantastisk jobb.

Her på Voss har vi det bare bra. Wimsen har blitt ein harmonisk liten hund. Han hilser flott på dei fleste hundane no, dvs med noen unntak.(Svarte store hunder er skumle, men han blir litt nyskjerring når mamma gjer dei godis. Må helse litt då. Bøller eg meg, får eg grei beskjed. Mamma er eit stabeist, og ho gjer seg ikkje før ho får det som ho vil.) Vi kan sleppe han fri i lag med andre hunder, og fy fasan så stolt eg blir då. Ja, ikkje minst Wimsen og. Skulle tatt opp på video den gangelaget han har etterpå. Nyttårsfeiringa og raketter, ja det var bare blåbær for Wimsen. Ikkje noko å lage oppstyr for, meinte no han.Han og Sussi (katten) går godt i lag. Dei heldt no hus i lag om dagane når me er på arbeid, og ting står no fremdeles der dei skal stå. Wimsen er ein morosam liten sjarmør. Han er ikkje spesillt glad i store julenisser og Pia Haraldesen. ( Og det er vel omtrent samme sak) Eg boffar på dei, så kanskje dei blir borte. . .

Konklusjonen blir: Hadde det ikkje vore for deg, ja, så hadde vi ikkje hatt Wimsen. Ha ein riktig fin 1. Nyttårsdag og eit fabelaktig Nytt år.