Tilbakemeldinger fra andre dyreeiere

Spagetti rotten 19.05.07

 Hei Anne!

Du husker kanskje ikke oss, men vi fikk en rotte av deg for en tid tilbake. Du ønsket å få bilder av henne, og her kommer de. Hun er fremdeles glad i spagetti.

Hun og de andre rottejentene våre løper fritt som andre fam. medlemmer her hos oss.

Hilsen

Lisbeth, Pia, Kenneth og Spagetti m.f.

MMMMMM!!  11.07.07

hei Anne!!

Tok ett bilde av den ene av de to knøttene våre. syns han var så søt at jeg måtte bare dele det med deg!

Simba syns det er stas med jordbæris!   

Klem fra Toini og gutta!

Dverg vedder. 25.02.07

Hei, vi har ikke fått tatt helsesjekken enda...Søndagene er som regel tettpakket med håndball kamper, besøker osv !! Tenkte vi kunne tatt oss en tur 11.03.

Gumle har det kjempe fint hos oss, og vi er alle blitt kjempe gla i han:) Sender med noen bilder.

Mvh. Marianne, Arild og Charlotte.

Hei igjen Anne! 26.03.07

Tenkte eg skulle sende deg nokre bilder av minken, no kalla Shelby. Har fått oppdatering frå ho som overtok ho, ho et no det meste, har ikkje bitt og elsker bassenga sine. Høyres ut som om det går bra med ho, og på bildene ser det ut som om ho storkoser seg:)

Mvh Bodil Kaland

Hei! 28.10.06

Ville bare takke pent for kaninen Smily. Han er allerede konge på haugen og har inntatt boligen med en autoritet som var en smule uventet fra en så deilig og rolig kanin. Han har valset opp med den faste beboeren Hoppeguri, som skulle få selskap, noe som har resultert i mange hvite pelsdotter (Hoppeguri) og noen lysebrune (Smily). Heldigvis ser det for det meste ut som mye pels og lite skader.

Siden turtelduene ikke er helt ”turtel” ennå og jeg som følge av dette ikke har noen gode bilder av dem, sender jeg med bilder av Hoppeguri og residensen, samt et lite utvalg av andre i gjengen her hjemme. Geitene Kjell og Rune, Hønene, deriblant hanen Prior, og guttene, Fernando og Fabio, som slanger seg i skuvsengen på kjøkkenet.  Som sagt bilder av den nye med lange ører følger senere, og vi skal selvsagt ikke se vekk i fra at jeg tar med noen bilder av resten av de firbeinte som bor her også he he. Stolt mor og alt det der.Vi snakkes

Takk for Smily og for at du gjør et viktig arbeid

Hilsen Ine og co

I dag har det vore ein bra dag. Etterpå.  19.januar 2007.

Etter 80 dagar med regn lovde dei i går på vermeldinga at det skulle bli opplett i dag. Så eg satsa på at eg skulle få slakta nokre hanar omsider no i dag. Det krevst ei viss planleggjing, for eg bruker å setja netting for utgangsluka til tippene om kvelden dagen før slakting. Då slepp eg stressa både meg sjølv og tippene med å springa etter dei hønsegarden rundt, men kan roleg henta dei inne frå huset. Då vert det ro over heile prosessen.

Eg ber dei opp på plassen framfor huset og avliver dei der ein og ein, og legg dei etterpå på muren bakom huset. Så henter eg den neste i hønsehuset, og så vidare.Men før me er komne til slaktedagen så ligg det veker, for ikkje å seie månader med funderinger og grubbeleringer for å bli einig med meg sjølv om kven som skal slaktast og kven som skal setjast på.

Det er like vanskeleg kvar gong. Ikkje minst når det er hanane det gjeld. Det er mange fine, og vanskeleg å velgja. Så no sit eg som vanleg igjen med for mange hanar. Har no att ni tipper og fire hanar. Men slik får det no vera inntil vidare.Eg likar ikkje slaktinga. Fyrst er det prosessen med å bestemma seg. Den er vanskeleg. Sjølve avlivinga går greit, og er ikkje noko stor sak. Men så skal dei flåast og rensast etterpå, og det er ein tung jobb no etter at eg fekk leddgikt. Desto kjekkare når det då er overstått og dei er pent pakka og lagt i frysen.

Etter slaktinga i dag gjorde eg reint i hønsehuset. Tok ut gamal strø, sprøyta mot utøy, og la inn nytt strø. Det vart så fint at tippene knapt vågde seg inn no i kveld. Det er ein månad sia det vart gjort reint no. Ellers går dei ute i hagen no når me er heime. Etter at ei tippe forsvann midt på blanke dagen medan me var avgarde og handla, har eg ikkje vågd å ha dei ute anna enn når me er heime. Pia har tatt til å bli flink å passa tippene no. Ho forstår at ”tippene” er til venstre når me går ut døra, i motsetnad til ”aviso”, som er til høgre når me går ut døra. Og no er ho begynt å reagera når det er noko ekstra lyd hjå tippene, og spring til med ein gong. Det er absolutt eit pluss.

No i ettermiddag før det vart mørkt og tippene gjekk inn, har Pia eg eg hatt ei stille stund og prata med dei tretten tippene me har att. Det er så kjekt å sitja og sjå og prata med dei når ein slepp å sitja å vurdera om den skal få leva og om den skal få leva.

Ein liten tur bort på utsiktsbenken borte i skogen har me og fått med oss i dag.

Som sagt, ein fin dag. Etterpå.

Legger ved et bilde av de nye ungene og stolte foreldrene eg :)

mvh Cathrine

Rapport fra fosterhjemmet til marsvinet  31.10.06

Hei

Vi fikk noen bilder av småingene. Vi har vært felles om å gi dem navn. Vel, Romeo og Julie var ikke søsken, men du verden hvor de er søte. Og så passer navnet sammen med det vår katt heter (Ophelia).

Hilsen fra oss (2 voksne, 2 barn, 1 katt, 5 kaniner og 8 marsvin).    ;-)

Hei Anne, 21.10.06

Legger ved et bilde av Trampe, som vi hentet hos deg i februar i år. Det er ikke så lenge siden han var innom deg for helsesjekk, da hadde vi også med en brun hunkanin (hun med litt korte/deformerte bein) som fikk en god ørerens! Hun ble veldig fornøyd etterpå! Ser du har fått inn en brun og hvit dvergvedder som ligner litt på vår Trampe...den er bare såååå nusselig...lurer på om det er en hun eller han? Det er kanskje ikke så lurt å ha 3 kaniner i samme bur? Våre er altså en hun og en kastrert han.

Jeg har lest at kaniner helst bør holdes i par, og med tre stykker sammen vil det bare bli krangel. Hva sier du? Det er trist å lese om alle dyrene som blir dumpet av eierne sine, men også så utrolig flott at det finnes noen som deg som gjør en så fantastisk  jobb med omplassering. Vi er fosterhjem for Dyrebeskyttelsen i Bergen, og for tiden har vi inne tre kaniner. Vi har hatt inne marsvin, men har ingen inne nå. Vi har to marsvin som er våre egne. Ser at du har inne veldig mange dyr, bl annet en drektig hun. Hvis du synes det er en ide kan vi ta henne hjem til oss (som fosterhjem) og ha henne og ungene her til de får et nytt hjem. Det beste hadde selvsagt vært at de fikk et nytt, permanent hjem med en gang, men....vi har så lyst å hjelpe litt hvis vi kan.

Vårt hunmarsvin har hatt to kull unger, så vi har litt erfaring i faget! Nå er hannen vår kastrert, så her blir det ikke flere. Vi kan evt avtale å komme innom en dag det passer.

Mvh Bente

Hei,  01.10.06

Jeg har blitt mammaen til Georg Alfons Løvehjerte. Fikk ham i dag av min søster Eldrid.

Jeg er forelsket, skjønt jeg har bare sett rompen hans og litt av snuten inni støvlen. Men sååååååååååå søt og liten då! Også sleiket han min store pekefinger med den mikroskopisk lille tungen sin! Hans søster Nevrotika er litt skeptisk akkurat nå, men vil nok synes det er ok å ha noen å preike med når jeg er ute.

Hilsen fra mammaen til Georg (initialene GAL) og Nevrotika  Takk skal du ha.

Anne-Lin Alsaker

Hei Anne! 20.08.06

Vil bare takke for hjelpen med kjønnsbestemmelsen av mine to marsvinbabyer! Sender deg bilder fra denne marsvindaten. Håper du liker den. Ønsker deg en riktig god kveld!

Hilsen Cecilie.

26.08.06

HEI, ANNE !

Her har du noen nye bilder av den ene kaninen vi fikk i fra deg i februar i år. Hun heter Pernille. Du ser at den koser seg. Vi prøvde for første gang å ta hun i bånd, den sto som regel i ro, men det er jo første gangen.

MANGEN HILSNER FRA LISE OG JARLE FRA OSTERØY

Hei Anne! 06.08.06

Takk for hjelpen med "europavei"-pinnsvinet i dag. Sender noen bilder av kyllingene. De er en/to dager gamle på bildene.

Kyllingene trives godt. De er programmert for en temperatur på 35 grader når de er så små. Det er verre med tippo. Hun synes det er ille varmt midt på dagen. Så i dag dyppet jeg henne rett og slett i vaskebøtta i passe avkjølt vann. Det virket som hun syntes det var ganske ok. Hun var helt rolig under badet.

Har som sagt ei tippe til som skal klekke 15.august. Tror det stort sett er "silkekockiner". Kanskje det er et par av dem som skal flytte hjem til deg?

Marit.

Hei Anne. 21.08.06  

Marsvinet som nå heter Trixie, som jeg hentet hos deg i går, har hatt et travelt døgn. Hun sto for seg selv med nese- og øyenkontakt med de andre i går og i natt, men idag har hun vært sammen med de andre. Hun er et trivelig dyr som tydeligvis er vant til å leve med mennesker, men hun sklir nok greit inn i flokken med artsfrender når hun bare får et par dager på seg. Litt knuffing og diskusjoner i dag første dagen rimeligvis.

Hun er fryktelig rund og trivelig på midten, men har tatt seg opp trappene fra utegården flere ganger i dag, så det skal nok gå bra. Fabian-marsvinet,den svarte bustete, er med på noen av bildene. Han har selvfølgelig prøvd å innynde seg hos den nye dama idag, men det er synd å si at han har lykkes. Imidlertid er det artig å se hvordan Trixie bruker dempende signaler (gjesping) når en av de andre krangler seg for heftig innpå henne.

Mine skittengrå silkekockinkyllinger er nå begynt å få drivende hvite vingefjær, så det kan se ut som de faktisk blir hvite og ikke grå. Blir spennende å se.

Marit.

Sommerbeite 02.07.06

Nå er de forøvrig kommet på beite. Beitet er idag dessuten utvidet videre til venstre for solbærbusken. Praktisk ettersom barnevakten er i jobb og ikke har anledning til å møte fram før om ettermiddagen.

Marit.

Fabian. 23.07.06

Hei Anne!  

Her kommer noen bilder av Fabian-marsvinet. Nå har han fått tildelt halvparten av det utearealet de får bruke akkurat nå. Når beitet bakenfor har fått vokst seg litt lengre så skal de få beite der. Men han får nok gå for seg selv enda en stund. Våger ikke ta noen sjanser på at "jentene" mine skal bli gravide.

Marit.

Hei Anne,

En liten hilsen fra "Heden" og kaninene. Etter mange timers jobbing er inne/uteburet til kaninene så godt som ferdig. Små justeringer foretaes stadig, men i hovedsak er både vi og kaninene fornøyde.

Bjarne (omdøpt, som vi hentet hos deg) og Sofie (60 års presang kaninen) er blitt gode venner (som du sa).Det er ikke mye de er i inneburet, stort sett for å spise og å gå på do.Panto hund er stadig å hilser på kaninene gjennom gitteret og ser han en av kattene utenfor så prøver han å få de vekk fra buret. Det er tydeligvis hans kaniner som bare han skal passe på. Fornøyelig!

Spørsmål: Har kaninene vett til å gå inn i inneburet hvis det er kalt ute?? Og hva med vinteren, skal de selv få bestemme når de er ute eller inne, eller bør de taes inn i inneburet om natten?? Utegården er absolutt innbrudssikker for mink, katt, rev e.l

Gode råd mottaes med takk.

Hjertligst hilsen fra alle 9 dyrene på Heden.

Tone & Per

Tilbakemelding. 11.07.06

Nå har han fått sitt endelige navn! Mabalubas Svarte Fabian Peter, til daglig kalt Fabian. Peter som en honnør til den engelske marsvinguruen Peter Gurney. Han døde av leverkreft første juli, og marsvineiere over hele verden sørger dypt og inderlig. Jeg har alle hans seks marsvinbøker.Hvis ikke du har fått det med deg så ligger nettsiden hans inne som link til siden din. PGs GPs.(Peter Gurneys Guinea Pigs!) Anbefales på det aller varmeste. Siden blir nok værende på nettet ganske lenge vil jeg tro.

Men det var altså Fabian-gutten! Han skal kastreres på onsdag, men Eva Kristin selv er på ferie, så det blir hun tyske som har vært på Stend tidligere og som nå er på Myrbø. Vi får tro det går bra. Han har stått en stund i et beitebur ute i marsvingården i dag, slik at han kunne snakke med damene som var ute og begynne å glede seg til han skal gå sammen med dem der ute i friluft.

"Idiotburet" som du var så misfornøyd med er nå gjort klart som ruge-bur. Har ei tippe som er klukk nå. Skal til Fusa imorgen og hente ruge-egg slik at jeg kan få inn noe nytt blod ettersom hanen min er halvbror og kanskje helbror til tippene jeg har.Hadde fortsatt vært kjekt å vite om du vet hvor gammel Fabian er og under hvilke forhold han har levd under. Virker å være en sindig og stødig kar. Har klippet klørne hans idag og fant noen kjekke q-tips på apoteket beregnet på barn, med tykkere "blubb" på inderst som hindrer den i å gå for langt inn i ørene. Akkurat passe for meg som skal begynne å sjekke ører!

Kan ikke sende bilder foreløbig for begge minnekortene ligger i fotobutikken og skal lages feriebilder av, men du så ham jo i går og trolig har han ikke forandret seg særlig siden da, selv om jeg synes han ser enda mer godhjertig ut nå. ER dama begeistret over nyervervelsen....................!

Marit.

Ja, nå er sommeren kommet til Marit og hennes to og firbente også:-))) 14.06.06

Sender noen bilder fra tipper og dyr.

Marit

Heisann Anne!!;-) 25.06.06

Håpa du har det bra...!

Sender deg bilder av "pusen i søledammen".  For ca. 3år sidan, var Silja og eg på besøk hjå deg. Då hadde du fått inn ein 14dagar gamal kattunge.

 Brutus heite han, og lev sine glade kattedagar på Kaland. Han e blitt stor gut og e brelongen te ho mor;-)   

Klem frå Inger-Helen.

Tipper og dyr er kommet ut! 25.05.06

Hei!

Sender noen bilder. Ser for meg at du kanskje må en tur i Bjørnen igjen snart..................Men ellers så kan du jo kose deg med bildene! Selv er jeg veldig fornøyd!

Marit

Hei 08.06.06

Jeg vil bare oppdatere deg på hvordan det står til med de kjempesøte kaninene vi hentet hos deg den 21. mai. Vi hentet to kaniner, en brun hunnkanin og en svart hannkanin som skulle flytte inn i stallen. Hannkaninen har fått navnet Pelle og hunnkaninen heter Josefine. Kaninene fant seg med en gang til rette i det nye buret sitt i stallen og de stortrives der!

Store deler av dagen får de også løpe fritt rundt på et begrenset område i stallen, det er de veldig fornøyde med! :-) Det jobbes også med et utebur til dem, slik at de også har mulighet til å være ute om sommeren.

Hilsen Lene

Snakk om innsats... tror jeg flytter inn... 18.05.06

Hallo Anne

Oversender vårt lille fotoarkiv, vedr. bolig for glade kaniner !!Det ser ut til at dvergene går greit i samme bur !

hilsen Tone

HEI, ANNE ! 20.05.06

SLIK HAR VI DET NO OG TUSEN TAKK FOR SIST SØNDAG 14.05.06, DA DU SA AT DU VAR STORFORNØYD MED STELL OG BUR OSV. AV KANINENE VÅRE. DE SKAL JO HA DET GODT ALLE DYR OG VI TRIVES MED DYR. VI FOR OGSÅ SKRYT AV HUNDEN VÅR, PRINS.

VI BOR PÅ HAUS, OSTERØY KOMMUNE.

HELSING LISE OG JARLE

03.03.06

I fjor overtok jeg og min samboer 1 kanin gutt, dvergvedder av rase fra omplassering vest.

Vi har hatt Pelle i ca 1/2 år nå og det kunne ikke gått bedre. Han er så utrolig hærlig og gir så mye av seg selv. Han er innekanin og er veldig renslig av seg. Alt går i dokassa med unntak av en kule her og der. Og nå går han fritt så lenge vi er hjemme. Badet er hans rom og han trives veldig godt der inne :)

Han ble funnet ute før den kom til omplassering vest, så ingen vet egentlig hvor den har kommet fra og hva den har vært gjennom. Vi hadde litt problemer med gutten vår i begynnelsen, fordi han ville ikke stole 100% på oss mennesker, bet fra seg litt og ville ikke bli løftet. Men vi har brukt mye tid på han og all tiden har vært verdt det, Pelle er blitt en snill gutt som vil ha koz hele tiden og ligger gjerne i sofaen. Men han er sta av seg, har han bestemt seg for noe så gjør han som han vil. He He

Angrer ikke et sekund på at Pelle kom inn i livet vårt, det er så koselig å ha et dyr som gir så mye av seg selv. En stor takk til omplassering vest og til alle som hjelper dyr i nød.

Hilsen Tonje

Kjære Anne! 20.04.06

Jeg er så fornøyd med at jeg i det hele tatt har klart å få festet dyret til filmen at jeg må dele noen av dem med deg. Jeg kjenner tross alt ikke så mange mennesker som er engasjert i hamstere...................Kom hjem med et marsvin til i går. Av og til dukker det opp et dyr som bare MÅ være med hjem... Foreløbig heter hun . Virvelmarsvin. Unge. Står foreløbig i et bur for seg selv oppå hamsterburet om dagen, og på golvet i marsvinhuset om natten, slik at vi alle får en mulighet til å bli kjent med henne.

Har gjort reint i marsvinhuset i dag. Prøver nå med Yeterdays News i sovekassene og aviser og høy på golvet. Mindre støv i hvert fall. Så får tiden vise om jeg finner det mer arbeidssparende.

Marit.

Heisann Anne :)

Visse ikke at du hadde fått hjemmeside eg! Den var kjempeflott!!

Hvordan gikk det med guttene eg kom ut til deg med? (de 2 chinchillaene, 1 grå og 1 sølvmamorert gutt) Hentet han begge 2? Ellers tenkte eg du skulle få en link så kan du få se den chillaen eg hentet hos deg for noen år siden.. Han var min aller første og er han sin feil at eg har så mangen nå.. hehe ;)'Blir jo bare helt forelska i de herlige dyrene..http://www.home.no/moria/hanner/Colin.htm

Ellers så hentet eg jo en til chilla hos deg som du hadde tatt med til meg fra Camilla Jensen. Hun har eg og enda og har sin egen side hun og; http://www.home.no/moria/hunner/tanja.htm Så vil eg bare si at du gjør en kjempejobb med dyrene!! er ikke mangen som hadde stått på sånn som du gjør!!

Klem Monica Arnetvedt

From: Christel To: Anne  

Sent: Sunday, March 05, 2006 9:54 PM

Subject: Jippi!

Heisann Anne.

  Husker du at du nevnte at du kunne ta inn de fire kaninungene mine slik at du kunne omplassere dem på kontrakt. Hvis du ikke husker det så gjør det ingenting :-) Vi har nemlig knyttet oss til dem, døpt dem og bestemt oss for å beholde dem alle fire:-) Det er to hanner (som får gå for seg selv inntil vi får dem kastrert) og to hunner. Og jeg er glad... overlykkelig faktisk... For nå kan jeg skrinlegge tankene om hva som vil skje med de små nurkene mine i fremtiden...

Men jeg takker så mye for tilbudet... og hvis jeg skulle omplassert dem så var det ingen jeg hadde stolt mer på enn deg:-) Jeg og mine nå tilsammen 8 kaniner ønsker deg og alle dine en riktig god kveld.

Christel

Hei! 26.02.06

Sender en liten hilsen fra oss i Alversund som hentet et chinchillapar den 12.2.06.  Hans og Grethe har funnet seg vel tilrette hos oss. Storkoser seg når de hver kveld får løpe på kjøkkengulvet. De står klar og venter når kvelden kommer. De øvrige dyrene i familien, Baltus (katt) og Caisa (Bernersennen-hund) har også akseptert nykommerene.Tusen takk for to herlige krabater som vi har mye glede av.

Mvh

Bente m/fam

Jeg har funnet ut at hvis Johnny ofrer sengen sin så kan hankaninene gå der  inntil de er kastrert i alle fall. Hunnene er det litt verre med, men jeg finner sikkert på noe glupt...Kanskje jeg kan omplassere et barn eller to til deg. Da får jeg jo et par ledige rom :-) Ikke svim av da... jeg bare tullet...Jeg har faktisk ikke tenkt helt igjennom hvor jeg skal ha dem. Det kommer litt an på hvordan de utvikler seg. Hvis de blir av den greie sorten som ikke ser på ledninger som en del av et sunt og naturlig kosthold, så er det ikke utenkelig at i alle fall en eller to av dem blir boende inne i huset.

De er heldigvis på god vei til å bli stuerene. Jeg vet ikke hva mammaen deres har gjort for å få dem til å forsere den høye kanten rundt kattekassen, skubbet dem, dyttet dem eller truet med å tygge av dem halene... oppi fikk hun dem i alle fall, og nå havner bare ca 80% av miniperlene på badegulvet.Så nå har jeg altså gått til det skrittet at jeg har impuls beholdt mine små kaninunger. Det eneste som var gjennomtenkt var egentlig hva jeg skulle si til Johnny for å få ham til å bli like glad for valget som jeg er...

Jeg begynte med å si at jeg ville beholde én... Det er alltid mye greiere for mannfolk å forholde seg til ett nytt dyr enn til mange...Når protestene uteble, og han til og med faktisk spurte hvem av dem jeg ville beholde, forstod jeg at første del av slaget var vunnet...Jeg grov frem en gammel, halvt oppbrukt selvtillit, svelget dypt og svarte: hunnene selvfølgelig... Gizmo og Ballade.

Antagelig trodde han at han hadde misforstått meg da jeg sa at jeg ville beholde én kanin. Og dette er egentlig greieste måten å oppnå noe hos Johnny. La ham tro at han allerede har sagt ja til noe... han vil aldri gå tilbake på noe han har sagt, han vil heller ikke innrømme at han er i ferd med å dra på årene og at hørselen ikke er helt det den var en gang.

(Hvis du nå mener at jeg er en utspekulert drittkjerring, så er jeg egentlig ikke det... utspekulert altså... jeg har bare fryktelig lang trening.)

Så trakk jeg meg tilbake for en stund. Lot ham få tid til å fordøye sjokket. Selvfølgelig kunne jeg stilt meg opp på hans venstre side og mumlet en eller annen bakeoppskrift og deretter danset jublende bortover gulvet. Dette ville naturligvis ha ført til at han hadde spurt hva jeg danset for, og jeg hadde svart: Fordi du nettopp tiet samtykkende til at vi kan beholde Balltus og Raballder også.

Selvfølgelig hadde jeg slengt på en: Du hørte vel hva jeg sa, gjorde du ikke? Og så hadde jeg lirt av meg et par magiske formler som inneholder ordene lege, alderdom og hørselstest.Dette virker så og si hver eneste gang...Men siden Johnny allerede er dønn forelsket i dem alle fire, så bestemte jeg meg for å legge opp en litt annen strategi. To av dem er hanner og kommer derfor garantert til å gå ham sånn halvveis på nervene en gang i blant. Det var derfor viktig at han ikke bare godtok at de ble værende, men faktisk også ønsket at de ble værende.

Så litt utpå kvelden begynte jeg  å fortelle om kaninbarnas fremtid. Om et liv innestengt i et bur på 40 x 40 cm. Glemt av barna som en gang elsket dem, glemt av omverdenen, glemt og forrådt av alle. Kanskje mest av alt av oss... som var ansvarlig for at de fikk et trygt og godt hjem.

Han var solgt en gang rett FØR jeg kom til de virkelig grusomme detaljene... de tomme matskålene og vannflaskene, sulten som ga gjenklang i magen og drømmene om grønt gress og mennesker som elsket dem... Tårene mine på dette punktet var ekte. For dette er tanker som har gnagd i underbevisstheten siden det gikk opp for meg at de til syvende og sist skulle omplasseres, og det er disse tankene som gjør at jeg har et ønske om å beholde dem.

Naturligvis er han litt mer praktisk i tankegangen enn meg (han er jo mannfolk for pokker) og spurte ganske fort hvor jeg ville ha dem. Jeg var klar over at dette spørsmålet ville komme og stilte egentlig godt forberedt. Forespeilte ham et uthus med tilhørende løpegård. Noe vi selvfølgelig ikke har akkurat nå, men det spiller heller ingen rolle. Hammer, meisel og andre mystiske redskaper som jeg aldri har lært meg å gjenkjenne lyste i øynene hans.

Han fikk dette drømmende, halvt fraværende uttrykket som signaliserte at han mentalt allerede var i full gang med byggingen. Jeg på den andre side begynte å ane konturene av Taj Mahal.... noe vanvittig stort og tungt som ikke kunne løftes av noe annet enn en heisekrane med en max vekt på fire millioner tonn.

Og siden fastmonterte løpegårder fort går tom for både gress og andre vekster nevnte jeg de greie utegårdene med tilhørende soverom som er i salg i veldig mange dyrebutikker (og på torget ditt).... de som man kan løfte med én hånd og bære med seg til jordens ende uten å merke det.

DET var ikke noe geni trekk. Hammeren og meiselen i øynene hans ble erstattet av et stor dollar tegn med minus tegn foran.Jeg rettet fort opp i elendigheten ved å si at egentlig var ikke disse burene gode nok for mine kaniner... og byggingen av Taj Mahal kunne fortsette uten flere avbrudd.

Neste punkt er å forandre Gizmos navn. Dette er ikke fullt så enkelt som det høres ut. Johnny og Sarah døpte henne uavhengig av hverandre med ca fem minutters mellomrom. Men med en far som heter Snøball og en "filletante" som ikke lyder navnet Ballett noe særlig, ja så var det nesten likså forutbestemt at ungene skulle få navn som inneholdt ordet "ball".

Raballder, Balltus og Ballade... Ballkong var oppe til vurdering et sekund, men på det tidspunktet hadde jeg ikke flere kaninunger å døpe, så jeg droppet det.

For husk på at da disse kaninene fikk navn så stod de nesten klar til å flytte fra oss, og kaniner man ikke skal ha daglig omgang med kan hete nesten hva som helst. Men når det nå er bestemt at de skal bli boende... ja da er det viktig at de har navn som får kontordamen på veterinærkontoret til å spørre minst tre ganger om vi er helt sikker på at dette er dyrets navn. I alle fall... kaninungene er her for å bli... De praktiske problemene får vi ta etterhvert som de oppstår.

Selvfølgelig lar jeg ikke sjansen gå fra meg til å vise frem noen bilder av vidunderene.Jeg vet at du sikkert... ut fra min beskrivelse... forventer deg kaniner som har ører i 24 karat gull, diamantbelagte poter og at perlene de slipper fra seg kan tres på snor og selges hos gullsmed. Men sannheten er at to av dem er... eh... helt vanlig, mens de to andre er akkurat like vanlig. Det som gjør dem spesiell er gemyttet, eller rett og slett det at de er mine:-)

Først Raballder:

Ballade:

Balltus:

Gizmo:

"Tante" Ballett:og mamma Ella:

"Tante Ballett" sjekker om Robert har gjemt en kaninunge i buksene.

(Tante Ballett er nemlig svært påpasselig når det gjelder de små)

Mamma Ella har en mer sånn: "går det så går det" holdning.

Balltus sjekker om Robert har gjemt "Tante Ballett i buksene"

For Balltus er svært glad i sin Tante...

Pappabilder får jeg sende en annen gang.

De eneste bildene jeg har av ham er de bildene jeg tok da jeg trodde han skulle dø av mageproblemer en gang for lenge siden....

Og akkurat nå er han ikke tilgjengelig for fotografering. Utbryterkongen har nemlig nok en gang flyktet fra "buret" som egentlig ikke er noe bur men en sånn grønn valpegård/ kompostbinge som jeg har hamret fast i veggen på badet oppe.

Og nå har han gått i dekning bak noe som sikkert er svært stort og tungt. Veggseksjon eller lignende.  Men nå regner jeg med at du er dritt lei av å høre om mine små mirakler, og jeg skal nå avslutte:-) Nå skal jeg nemlig gå i gang med dagens fôringsrunde.

Ha en riktig fin dag.

Christel

Og til slutt et bilde av mamma Ella som liten...

HEI, ANNE ! 25.02.06

Det ser ut som det gikk veldig fint sammen første dagen. De har et stort utebur å springe i ser du og de har et stort lite hus og gjømme seg inni. Den nye kaninen vår er kjempesøt og hun skal hete PERNILLE og den andre er en hankanin og heter RULLE. Rulle har vi hatt siden sommeren 2001 og han er ca 5 år. Vi har også en stor hund, men den er ikke i nærheten av kaninene, iallefall ikke alene.

Hunden vår har vi hatt siden november 2003 og den har også vært på omplasseringsplass.Hunden vår heter PRINS og 7 år mars i år. Vi har også akvariet på 80 liter bur. Vi har hatt akvariet siden mai 2003. Vi har ingen barn, men vi liker veldig godt dyr. Vi bor på OSTERØY i nærheten av HAUS sentrum.

Håper å få disse bildene og det jeg skriver inn på hjemmesiden din.

HELSING LISE OG SAMBOEREN MIN JARLE

Hei Anne! 20.02.06

Tenkte jeg skulle sende en liten tilbakemelding på Sammy som jeg fikk av deg i desember i fjor. Hun er bare sååå nydelig!

Det var  dessverre litt startproblemer siden jeg fikk Phoenix samme dag og han hadde helst lyst til å ta henne. Men det ordnet seg. Det gøyeste Sammy vet er å løpe rundt i de to hjulene i buret sitt. Hun kan løpe konstant i mange timer, så annenhver dag må jeg smøre hjulet for det knirker så mye. De som har vært på besøk om kveldene har kommentert at jeg kunne koblet henne til en transformator eller lignende siden hun løper konstant uten pauser.

Ellers så elsker hun å bare sitte og se ut på oss andre i rommet og høre etter om det skjer noe interessant. Hun har også helt roen på alle hundene som er innom her. Hundene pleier som regel å sitte seg rett foran buret og stirre på henne. Hun bare stirrer dumt tilbake mens hun sikker tenker, ”hva er det du ser på, din tulling?”Utenom det så elsker hun brokkoli, kose og løpe rundt omkring her.

Klem fra Michelle og Sammy.

De første offisielle bildene!! 13.02.06

 KIRA HAR BLITT MAMMA.

Kan ikke se meg mett på dem. De er nydelige!! Hun har fått 3 nydelige babyer og Linda er helt bedåret. De fine bildene deler vi med dere andre.

Skulle noen ønske seg babychinchilla, så ring da vel. Det er ennå en stund før de er leveringsklare. Her er de 1 dag.

Hilsen Anne

20.11.05.

Må bare sende et bilde til av verdens søteste og tøffeste parakitt, Snuppen. Gutten til mamma. Han elsker å bade i springen på kjøkkenet, og jeg får sjeldent tatt oppvasken alene. Ikke det at det akkurat er veldig STOR hjelp, jeg må jo tørke alle steder etterpå.....

Eldrid og Snuppen

Hei hei...  12.10.05

Lovet egentlig et bilde og hilsen for lenge siden, men må ærlig innrømme at det har falt litt bort. Var oppe hos deg våren 2004 med vår kjære Fomle, som måtte avlives pga en stygg betennelse... Men trass i ulykken kom du med en pitteliten tass som smeltet våre hjerter øyeblikkelig. Han fikk navnet Oscar og er familiens lille kose gutt, eller "fluffy stuff" som han og blir kalt for.  Han og vår 2 1/2 år gamle datter har en helt egen  forsåelse og vennskap. Han spretter opp på fanget hennes og vil kose og leke hele tiden... Og når han skal inn i buret etter han har vært ute å tasset stikker han fra oss andre men hun får ta ham. Vi har fått en kjempe venn.

Vil takke for all hjelp og støtte fra deg Anne... Alle skulle ha vært som deg :) Skal sende et bilde av radar paret og, har ikke noen nyere bilder av de sammen. Legger ved et bilde av Oscar.

Hilsen fra Dennis, Nina og Zandra.

Litt om verdens søteste dyr; 24.09.05.

Jeg vil bare holde deg oppdatert på utviklingen til verdens søteste dyr! Vi er sååååååååå inderlig takknemlige for de søte og smarte og fantastisk utrolige dyrene vi har fått av deg! Først til Snuppen, som nå har funnet ut at hans nye livrett er spagetti med Dolmiosaus. For deretter å spise plomme til dessert og så hoppe rundt fra glass til glass og drikke det som måtte være i dem. En annen populær matrett er mammas hjemmelagete brød med kaviar. Da skal man helst trakke i kaviaren og så sette seg i håret til mamma etterpå, eller oppå kjøkkengardinen. Han er blitt en tøffing, og har hilst på hamsterene, men har gitt dem KLAR beskjed om hvem som er sjefen! Han har lært seg å kommunisere via internett, og er en flittig bruker av msn..... Ozzy er sansynligvis verdenshistoriens søteste hamster! Hun er en DAME!

Hun fikk nytt bur her om dagen, men det var ikke noe hun ville. Hun sov ikke på 2-3 døgn og begynte å gnage i stykker alt. Men vi så jo at det var noen av tingene hun likte. Hun fikk et hus til å sove i, men erklærte tidlig at TAKET likte hun ikke, og flerret det av..... Vi måtte enkelt og greit flytte henne tilbake til det gamle buret, og da roet hun seg og tok seg tid til å sove i huset som hun fikk med, nå uten tak.

Freddy har lært seg en ting; Om man står med føttene på veggen inni buret og bare ser søt ut, så får man noe godt! Skuffen i bordet under buret inneholder mat! NAM. Man kan ikke la den skuffen åpnes uten at de menneskene utenfor buret ser at jeg vil ha mat IGJEN!  Dessuten har hun funnet den ideelle plass for soving, i toppen av røret som går til avsatsen inne i buret. Vatten stikker opp av røret slik at det ser ut som en gigantisk softis..... Og midt i softisen sover en brun klump. Freddy går nå for softisen...... Vi fant ut til slutt at Freddy er en hun selv om hun stinker..... HAHAHA. Vi er så glad i de dyrene! Problemet med dem er å komme seg til seng om kvelden, for da er det fullt liv i burene, og vi må kose og susse og brele og kose mer.Og vi blir jo helt MOOOOOOOOO i knærene av dem.  Sender bilder av Freddy og Snuppen denne gangen, så du kan se hvor fantastisk søte, smarte og kjekke de er!

Hilsen Eldrid

Til minne on Teoball. 11.07.05

Vår lille Teoball er død. Han ble 2 år.Teoball var en av de søteste hamstere i verden. Han var nok en smule bortskjemt, men ingen hamstere kan få for mye kjærlighet. Han var smart og søt og utrolig glad i is og kaker, akkurat som sin eierinne. Han kunne trøste når det trengtes, og han gledet seg over ting som gledet meg. Hadde han kunnet snakke menneske språk, hadde han fortalt meg en masse hemmeligheter. Han var så søt når han stakk den rosa snuten sin ut av vatten og tittet på meg med søvndrukne øyner.

Han vil bli savnet, selv om han var "bare et hamster"

Teoballs "mamma" Eldrid

Nå har vi fått to små hamstere til av Anne.  11.07.05.

.

Hellandussen altså! At det GÅR an!!!!!! De EEEEEEEEER så søte! Det ene er en jente som heter Ozzy, for hun ligner litt på en heavy methal rocker, med sin piggsveis, Men det et ingeneting"mentalt"men henne, for hun er sååååååååååå søt! Hun er svart og har en liten flekk under haken. Hun er rolig og kosete. Det er så deilig å sitte og kose med henne. Hun er en pandahamster, og hun beveger seg så rolig over alt.Det hadde aldri Teoball tid til, for han måtte oppdage ting.

Den andre er bare 4 uker gammel, og vi kan ikke helt bestemme kjønn på den, men han/hun heter Freddy, forkortelse for Fredrik eller Fredrikke. Store sorte øyner og er helt vill! Spretter rundt som skutt ut av en kanonkule. Men han/hun finnest jo ikke tam enda, for han/hun ble fjernet fra mammaen i dag. Tusen  takk til Anne for den fine begravelsen vi fikk ha over Teoball i dag. Og for alt du har gjort for oss. Vi ELSKER dyr, og Anne er et fantastisk menneske som jobber 24 timer i døgnet for dyrenes velferd.

Eldrid, Stolt mamma til Snuppen, Ozzy og Freddy. Og til Renate, men hun har ikke pels eller går på 4.......

Hei Anne. 07.05.05.

Tenkte jeg ville fortelle litt om hvordan jeg har fått det.

Som du ser av bildene, har jeg fått en storesøster; Lita. Hun kommer også fra deg. Første dagen sammen var Lita kjempesint på meg - hun ville ikke dele oppmerksomheten med noen!! Matmor var virkelig bekymret - for Lita nesten snerret mot meg.... Men etter 2 dager var vi kjempevenner!! Nå ligger vi tett i tett, eller snute mot snute, og lager koselyder.

På bilde 2 er jeg syk. Fikk parasitter(sånne ormer som hunder og katter oxo får), og dermed la hodet seg litt på skakke! Det var veldig alvorlig og farlig, men heldigvis kom jeg til dyrlege i tide og fikk ormekur & antibiotika - så nå retter hodet seg opp igjen. Det var veldig skummelt da det stod på - matmor gikk rundt på tærne.

Meg, matfar & Tiny.

Matmor sier at jeg er den søteste kaninen ever; en skikkelig kosekanin. Jeg har dilla på å slikke - så jeg slikker hele Lita ren hver dag, slikker gulvet skinnende rent - og alles ansikt og hender. Til og med kattene vasker jeg - og da vasker de meg tilbake. Ganske koselig.Så jeg har det egentlig veldig greitt her, Anne.

Klemz fra Snøfnugg & Lita - og matmor Haldis på Skrubbeneset

Hei Annemor :) 27.05.05.

Vi tenkte vi gi en lyd om hvordan det går med oss, etter å ha vært hos Mette i noen dager. Her har vi blitt kjent med Jørgen og Sondre (som elsker å kose med oss), og noen store skumle dyr.

Vi ble først plassert i stuen, men der var det ikke noe koselig i det hele tatt. Store deler av tiden satt det en katt utenfor buret vårt. Den slikket seg ustanselig rundt munnen, (hun så nok på oss som potensial middagsmat). Hvis ikke katten var der så var det en hund der, og hun så ut som hun ville bruke oss som leketøy. Mette fant heldigvis ut at dette ikke var det rette stedet for oss, så nå har vi flyttet ut på badet. Her slipper vi heldigvis å være i det dumme lille buret. Vi kan hoppe rundt så mye vi vil og vi har fått kasser vi kan hoppe opp på, og gå under. "-Kjempegøy!!"

Når vi får besøk hos oss på badet så er det som regel kjempegøyt, men når Mette kommer med den ekle sprøyten, med den ekle medisinen så prøver vi alt vi kan å vri oss unna. Mette sier at vi ikke slipper unna, "dokkar må jo bli frisk", mens vi på vår side ikke mener det gjør noe at vi hoster og nyser litt....

Når vi kommer hjem igjen til deg Anne, så må vi ta en liten prat om Mette. Hun har nemlig begynt å samle opp perlene etter oss i en bøtte med vann, hun sier: "Dette blir super gjødsel til rabarbraen"  :{

Klem fra tre "snørrete" og forkjølete småttiser på rekovalisens hos Mette.

Her er jeg; Lita! 07.04.05.

Nå har jeg vært 2 uker i det nye hjemmet mitt. Har det i grunnen veldig bra her - og jeg har fått mange nye venner, som jeg tenkte jeg ville sende bilder av. Kattene Tiny & Tosi er egentlig greie, men jeg synes det er ganske pyton at de hele tiden skal vaske meg i ansiktet! De har jo den ru tunga, og skikkelig ekkel fiskeånde!! Og når jeg får nytt høy, skal Tiny alltid inn å sove på det. Men stort sett er vi veldig gode venner, som sover og slapper av på teppet mitt utforbi buret. Meg og nabojenta, Julie, pleier å leke med bamsene. Absolutt enklere å ha med å gjøre enn kattene!

Egentlig har jeg blitt endel mobbet her altså; Da jeg kom hit stod begge ørene mine rett opp. Etter et par dager la det ene seg pent ned, mens det andre stod rett til værs! Det ble mye dårlig skjult humring fra matmor, matfar og naboer.. Men i dag tenker jeg pipa fikk en annen lyd; nå henger nemlig begge ørene rett ned!

Ellers har jeg visst blitt det som kalles "renslig". Og inni buret mitt går jeg stort sett bare på do i doen. Favorittmaten min er brocoli og knekkebrød. Matmor sier jeg er sta, snill og veeeldig kosete.Det samme synes jeg om matmor..Så i det store og det hele har jeg det veldig fint. Om ikke så altfor lenge kommer vi og henter en lillesøster til meg.

Lotta og Lillegutt m/familie hilser også.

Hils alle dyrene.Snutenuss fra Lita på Skrubbeneset

Hei igjen. 15.04.05.

Belgisk hare tror jeg er den kanin rasen jeg synes er mest elegant. Den blir også kalt kaninens mynde.

Da jeg kjøpte dem i år er det nøyaktig 6 år siden jeg såg dem for første gang, og når jeg igjen fikk sjansen ville jeg ikke la den glippe. Jeg var ikke helt sikker, for han som solgte dem sa de var vanskelig å håndtere pga de kraftige bakbeina. Måten han løftet de på var grusom, han holdt dem rett og slett i ørene og over midjen. Jeg bestemte meg bom for IKKE å gjøre slik, og det har jeg ikke gjort heller.

Det var en av dem som raskt merket seg ut (Hannen som ruller og koser seg ute) han er en av de tidigste krabatene jeg har sett. Det beste han vet er å mobbe en av dvergvedderene mine som står på gulvet, han får et skikkelig kick hver gang han får henne sur. Han står utålmodig utenfor bingen hennes og idet hun kommer brummende mot han setter han en stråle mot henne og hopper og spretter tvers over gulvet i vill fart. Han kan også være en plage og en vims, da han surrer rundt og rundt, litt i sikk sakk mellom beina mine mens jeg går. En dag gikk det gale,og da datt jeg og slo meg. Ble selfølgelig rasende på dyret, men måtte bare gi han en skikkelig god klem der han stod og var kjempeforvirret: Skulle vi liksom slutte å leke nå?

Han heter sånn tilfeldigvis det samme som en venn av meg, Kristoffer, og det slo meg den dagen at de er helt like: Kåt, plagsom og heter Kristoffer;) Den eneste vesentlige forskjellen er at jeg kun har falt for den ene: Kaisa som strever rundt med alt høyet i munnen er bare helt herlig. Jeg prøvde å parre henne med Kristoffer, men nei. Han var ikke god nok, så da later vi som om vi skal ha unger istedet. Hun gikk rundt med den hødotten i nesten 1 time før hun spiste den:)

Jeg har to harer til, Thomas og Tina, der Tina venter unger en av de nærmeste dagene. Generelt sagt om dem er at de er veldig harmoniske og lett å få kontakt med. Jeg brukte bare noen dager, og nå er de rolige og grei å håndtere.

De er ikke agressive, skjønt det kan forekomme der som hos alle andre dyr. Det eneste dumme er at det er ikke så mange i Norge som driver med denne rasen, og det er synd. De er ikke noe å begynne med for nybegynnere, men en god opplevelse for en med erfaring. De har mye mer energi enn de fleste andre raser jeg har hatt som dvergvedderen som er mer dorsk og doven. Håper flere får øynene opp for disse vidunderlige skapningene,og at de kan bli håndtert uten å bli holdt i ørene.

Vennlig hilsen Nina Therese.

Bilder av noen søtinger. 20.01.05.

Sender deg noen bilder av Teoball, (som forresten ikke har vist seg offentlig etter å ha sett meg naken tirsdags morgen!) og av Snuppen, Manna sin gutt, som fremdeles vet han er den fineste tipp i verden. Som du ser, har Teoball næringsvett. Han er så smart at han kan skrive på dataen, og det som kommer fram er; rrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr toooooooooooooofffffffffffffffffffffff fæææææææææææææ. Etter hvor han går hen når han vandrer over bokstavene. Men jeg sier at det er et tegn på inteligens.

Vi har sluttet å lete etter den tapte soldat! Snuppen spiste den, eller i alle fall tok den som gissel på ukjent adresse for lenge siden. Spillet Risk vil for alltid hos oss ha en grønn soldat mindre..... Han sørges over av resten av infanteriet...... Og glitrende ting har han også ærklært som sitt, uansett hvem som har det på. og har han bestemt seg for at han liker en lysestae, så er den også hans! Han er forresten veldig morsom når han tar sats og sikter på popcornskålen, men får ikke landet I den for den er for full. Da bare kaster han noen popcorn ut, og lager bedre plass til seg selv. Han har et godt ordforråd nå, og liker å brodere og strikke med mamma. Eller i alle fall dra i tråen......

Eldrid

Hei Hei!! 25.03.05.

Hei, her i Hagaviksbakken har jeg fått meg nytt bur og mange nye gode venner. Ein kanin som heter Mickie, han leker jeg mye med. Han er på størrelse med meg. En annen kanin jeg har blitt venn med han heter Langøre. Han er litt mer rolig og mindre enn meg men han er eldre enn meg.

Og jeg har blitt venn med to marsvin som heter Henry og Pjusken, de liker jeg å vaske i nakken. Hver dag har jeg vert ute i sola med de andre dyrene og spist grønt gress.....

STOR KLEM FRA SILVER!!!

Hilsen Marie Helen & Kristine

Heisann Anne. 07.11.04.

Tenkte jeg ville sende noen ord og bilder fra kaninfamilien på Skrubbeneset - og nok en gang takke for at Lotta fikk bli Lillegutt`s kjæreste.

 Kjekken Lillegutt. Vi fikk han da han var 5 mnd. Helt ble kjempekompis med kattene våre Tiny og Tosi. Han brukte buret kun som matplass, gikk på kattesanden og sov inntil kattene på sofaen. Men vi merket at han ble sinna og frustrert når kattene var ute - han ville jo være med de! Så vi bestemte at Lillegutt måtte få seg en kjæreste! Men først fikk vi Lillegutt kastrert!! Lillegutt er i hundre!!!! Vi har hentet søte Lotta hos Anne/Omplassering Vest. De to blir fort uadskillelige. De er et søtt syn, for Lillegutt er en liten hermelin, mens Lotta er en ganske stor blandingskanin..

Sånn ca 1 mnd etter Lotta kom, 18.juli, fant vi 4 små nurk i buret..Dyrlegen hadde glemt å fortelle oss at en kastrert kanin kan bli pappa opptil et par uker etter operasjonen..he he..Begge kattene syntes kaninungene var såå søte, og Tosi kunne ligge i buret sammen med de hele dagen. Hun lå helt stille og bare kikket. De stolte foreldreparet stolte helt på at kattene ikke gjorde de små noe, men det er klart vi passet godt på!

Lillegutt`s familie; Mamma Lotta med barna Lillesøster Lisa, Lille Lillegutt Andreas, Prikk og PrikkEN. (Nabojenta Julie som har døpt de) Her er det egentlig do-trening på gang, men de små røverene synes det var koseligere å sove i do-kassen - alle på en gang...Du kan tro det var liv i stua når alle 6 bodde inne...Nå har de flyttet ut i stort bur med stor løpegård - og de stortrives som en stor familie. De to hannene er nå kastrert. Vi har ingen planer om å skille familien - de har det jo så fint sammen!

Hilsner fra

Haldis, Bendik og Lillegutt med familie..

Heisann Anne!!! 25.12.04.

Her kommer en hilsen fra meg og Turbo; kaninen min som nå er helt betennelsefri under haken!!!!

Vi er bare utrolig glad for hjelpen fra deg, Turbo strååler av lykke som aldri før! (og de gjør jeg og! for den kaninen er som en hund for meg, og du har reddet den!)Til dere andre som leser dette må jeg fortelle historien fra begynnelsen:

En dag oppdaget jeg at kaninen min hadde en klump (klinkekulestørrelse) under haken, under pelsen. Jeg tenkte med en gang...Kreft..og ble så redd. Jeg ringte  til Anne, men ho kunne med en gang fortelle at det "bare" var en betennelse. Men det var ikke bare bare. Slike betennelser var ofte svært vanskelige å bli kvitt og dyra endte ofte med døden. MEN for et sammentreff og tilfeldighet....bare for et par dager siden hadde Anne fått tilsendt et nytt middel som skulle hjelpe mot akurat slike betennelser. Ho ventet bare på en pasient...og dermed ble kaninen min en skikkelig prøvekanin. Hvis denne behandlinga ville gjøre kaninen min frisk, kunne dette være et revolusjonerende middel!

Kaninen min skulle være hos Anne til behandling i 1-2 uker. Jeg var veldig spent.....

...så en dag ringte telefonen...det var den hyggelige stemmen til Anne...med gladmelding om at alt gikk mer enn forventet bra med kaninen min! Gjett om jeg ble glad!! Slik det så ut nå var kaninen min på vei til å bli frisk(,")

Da jeg ringte Anne noen dager seinere fikk jeg lyst å kaste meg om både kaninen og Anne av glede, gjennom telefonrøret! Ingen betennelse igjen! var beskjeden jeg fikk. helt utrolig!!! et helt nytt middel hadde virket... En fantastisk opplevelse!!!

Jeg fikk beskjed om å følge med kaninen i 14 dager...og det har jeg gjort. Ingen ny betennelse har dukket opp! det vil si: Tenk alle dyr som sannsynligvis kan reddes ved hjelp av denne behandlingsmetoden! og takket være Anne i dette tilfellet for kaninen min!

Du fortjener en ubeskrivelig stor takk for det arbeidet du gjør for dyra Anne, og for den du er! jeg har beundret din innsats for smådyra siden første gang jeg var hos deg...jeg har lært så masse av deg...du er suuper!

stor klem fra Åshild og Turbo...vi er kjempeglad for at vi kjenner deg!

Hei Anne! 04.11.04.

Jeg vil bare fortelle deg hvor noen av dine kaniner bor. Romeo og Julie kom til meg i sommer fra Kristina. Og jeg bor i Hurum som ligger i Buskerud, på et sted som heter Sætre. Her er Julie Mor som døde når kullet hennes på 6stk var 2 1/2 uke gamle, alle ungene lever og har kommet til gode eiere, og jeg har beholt en selv. Denne frøkna har jeg beholt selv, hun heter Julieane.Hun har begynt å få manke nå. Og her er Romeo, Kull broren til Julie, ordentelig Kose gutt.

Hilsen Mary. Kongsdelenes Kaninoppdrett.

Hei! 24.11.04.

Her i Arna går alt bare bra! Tilly og Billy ser ut til å ha slått seg til ro:) Både spiser og drikker bra. Er fryktelig nysgjerrig på hva de egentlig heter.. Sender med noen bilder av dyrene mine. 

Første bildet er av ilder tispen min Bonnie. Hun er i dag 1 år gammel. Bildet er tatt da hun var ca 5 mnd tror jeg. Bilde to er av pusen min Trulte og hannilderen min Herman på seks år. De er gode venner. Nr. tre og fire av kaldblodsvallaken min Gneist på fire år.Og siste bilde av Trulte. Han er to år.

Cathrine.