Tilbakemeldinger fra dyreeiere

Tilbakemeldinger fra dyreeiere

Det er alltid like koselig med tilbakemeldinger fra dere som har fått dyr. Send gjerne noen ord her

Tilbakemeldinger etter avvikling 2009

Tilbakemeldinger 2008

Tilbakemeldinger 2007

Tilbakemeldinger 2006

Tilbakemeldinger 2003-2005

Tilbakemeldinger dyr

Julehilsener

Jeg syns jeg må legge ut to historier på denne siden. Det ene er Lady sin historie og den andre er en artig liten historie fra Marco.

.......................

LADY

Jippi, Her kommer en oppdatering om Lady:-)

Å. det er en så stor glede for meg å fortelle dere alle om Lady. Søte, snille, gode, glade Lady som fikk et herlig hjem, et nytt liv og en liten søt venninne å leke med etter at hun ble operert.

Det var kjempe koselig å møte Lady igjen etter snart 2 år. Lady rørte meg helt inni hjertroten da jeg fikk se henne første gang med en ubrukelig fot som hadde en tendens til å henge seg fast og som hun hinket rundt med. Etter en fantastisk innsamlingsrespons, kunne vi endelig få råd til å operere Lady. Det var få som turde ta tak i denne saken med foten hennes, og vi ble jo kjempe glade for at Tertnes Dyreklinikk valgte å gi henne en ny sjanse. Det er ikke lett å få sydd sammen en delt fot, og trykkpunktene ville alltid være belastende for foten hennes. Likevel kan jeg i dag se at hun bruker foten i langt større grad enn tidligere. Dette både for balanse og fremkommelighet.

I tillegg til at hun hadde en ødelagt fot, var hun også plaget av eksem. Etter flere omganger med "prøv og feil " ble det konstatert via prøver at hun hadde allergi mot fôrmidd. Derfor velger Liv og Åse Line å fryse fôret. Hun har nå blitt helt fin i pelsen sin. Lady fikk også livmorbetennelse og livmoren måtte fjernes. Etter operasjonene var det mange kontroller og mange turer frem og tilbake til klinikken. Etter hvert som såret grodde, trengte hun også trening, mye trening. Åse Line begynte derfor på svømmetrening i Fyllingsdalen. Der går de nå fast til svømmetrening.

Lady er en aktiv jente, og jammen har hun styrke når hun vil:-) Likevel kan hun også bli lettere sliten enn andre hunder.Det har alikevel ikke stoppet Liv og Åse Line med trening. Lady får gå gode turer i skog og mark hver dag. I tillegg har de trent spor med henne, og hun gjør det veldig bra på prøver.Hun elsker å bruke seg selv, jobbe, søke, snuse...

Lady har også fått bronsemerket i dressur. Slike ting som dressur var helt glemt når hun kom hit på besøk, hehehe. Da var hun helt bananas og Balto fikk jammen en hesblesende tispe hengende over seg i yr og vilter lek. Nå som hun også har Pri å leke med ( en nydelig Toller), får hun mye stimulans og sosial trening. For et hundeliv:-)))

Lady kunne ikke vært heldigere enn at hun fikk komme til Liv og Åse Line. De er så levende engasjerte i hunder og trening at det er en fryd. Lady har funnet seg så godt til rette. Hun sover, når de alle sover...koser seg i lek og samvær med sin familie. Det er godt.

Åse Line har investert i Aquadog, hvilket gir henne mulighet til livsvarig trening for Lady i svømmebassenget. I tillegg får Lady også massasje og annen oppfølging. De har også forsikret henne og de har ennå penger igjen som skal sikre Lady et livsvarig godt liv. Takk og pris. Jeg spurte Liv om det har vært noe negativt relatert til å eie Lady. Hehe, hun bare smilte hun, fra øre til øre:-) Bortsett fra at Lady virkelig prater, og det ganske høyt til tider er det ingen tvil om at den bikkja der blir elsket:-)

Det var så koselig at Lady også har fått en lekekamerat. Den sosiale gleden hundene har av hverandre sees tydelig. Lady er virkelig vakker:-) Hun har noe så verdig og flott over seg, samtidig som hun også er så typisk Flat. Leken, valpete, ivrig... Jeg vil atter en gang takke så inderlig alle dere der ute som ga henne denne sjansen. Alle dere som på ulik måte bidro til at hun fikk en ny sjanse. Og så må jeg bare bøye meg i støvet for Åse Line og Liv som har gjort så fantastisk mye for henne.

Lykke til Lady:-) Lykke til med livet ditt, jepp

Anne

Til ettertanke:

I Norge er det svært sjeldent å se hunder og andre dyr med et handicap. Som regel avlives dyr som er født med en skavank, eller som som får skader der enkelte lemmer er ubrukelige. I USA er det ikke uvanlig å se hunder og katter med 3 bein. Dyrene kompenserer det manglende benet med bedre balanse på de resterende 3 beina. Det er heller ikke uvanlig at man ser dyr som har fått erstattet deler ved bruk av avanserte hjelpemidler. I tillegg har veterinærer tatt stadig oftere i bruk hjelpemidler også for mindre dyr. I Norge er vi fremdeles svært skeptiske til utprøvelse av dette. Mye kan skyldes at eiere ikke vil påkoste dyrene spesialtilpassede hjelpemidler. Vi har også ulik oppfatning av dyrenes verdi.

Ved å tegne en veterinær forsikring på både hunder og katter, vil kostnadene bli langt lavere. En veterinærforsikring koster ikke så veldig mye i året. Både Agria og Gjensidige har gode forsikringsavtaler for dyr. Foruten veterinær Lisbeth Holtet og Ulf Erlandsen, er det sikkert flere i landet som har kompetanse til å utføre avanserte operasjoner og muligheter for tilrettelegging av hjelpemidler som f. eks "rullestol" for dyr. Jeg vil svært gjerne høre om andre veterinærer.Jeg bløe svært skuffet over den manglende vilje og kunnskap jeg møtte på Norges veterinærhøgskole.Jeg ville trodd at nettopp de ville sitte på kunnskap og også kjennskap til hvem som kunne hjelpe Lady. Kostnadene på Lady sin operasjon kom på godt over 30.000.- Da er dette kun relatert til selve operasjonen, medisiner og kontrolltimene etterpå.

det vil alltid være diskusjon omkring grensene for hvor langt man skal gå med behandling av våre dyr. Hva er etisk og moralsk forsvarlig. Å eier et dyr med et handicap medfører også definitivt mye oppmerksomhet i vårt daglige livsbilde. Vi er ikke vant til å se noe slikt. Men hvor går grensene egentlig? Vi vet at mange, mange dyr blir avlivet bare pga. feil farge. Et feilfarget dyr vil nødvendigvis ikke skape medynk, mens et dyr med synlig handicap i større grad blir lagt merke til.

Hvis du har noen synspunkter rundt dette, send meg gjerne en mail. Samtidig vil jeg be om samtykke til å legge det ut på denne siden om Lady. Under finner dere linker til noen nettsider om temaet hjelpemidler til hund/dyr.

Hilsen Anne

Hei!

Sia me sjølv hadde ei funksjonshemma Rottweilar i mange år, så deler eg gjerne nokre synspunkt. Vår Tina var sju og eit halvt år gamal då ho på ein heilt vanleg kort spasertur i nærmiljøet brått vart "drita full". Ho kom seg heim på eigne bein, men i løpet av ein halvtime var ho heilt lamma i bakparten. Ho hadde fått ein "fibrocartilaginøs emboli", og det er vel ein blodpropp i ryggmargen eller noko slikt. Dyrlegen var ved godt mot. Tina måtte til dyrlegen dagleg i ti dagar og få tømt blæra ved hjelp av kateter før tissefunksjonen kom igjen. Utover det var det trening trening trening fysioterapi fysioterapi fysioterapi i heimeregi i mange veker før ho kunne gå på eiga hand. Ho kunne etter endt opptrening resten av livet følgja oss på tur i mange timar lett og greit, men ho halta fordi delar av ryggen var ute av drift, og ho kunne ikkje lenger hoppa, og hvis det vart for bratt klatring oppover sto ho alltid og venta på at me skulle ta tak inne med halerota og løfta og dytta. Ho levde til ho var over tretten år gamal før diverse sjukdom avgjorde at tida var inne for avliving.

Eg har i ettertid tenkt at hvis Tina ikkje hadde kome opp og gå på eigne bein så bra som ho gjorde, så ville me ha avliva ho. Likeeins har eg ofte tenkt at hvis ho hadde vore halekupert, så hadde det ikkje gått, for både hunden og me var avhengig av at det var eit slikt "håndtak i ryggen". Personleg føler eg meg ganske sikker på at eg ville ikkje hatt eit dyr i rullestol. Kanskje litt avhengig av størrelsen på dyret og kor eg budde. Det er sjølvsagt lettare å ha ein rullestolavhengig chihuahua i eit asfaltmiljø, enn ein rullestolavhengig Rottweilar ute i skogen. Og ikkje minst ville eg sett nøye på korleis dyret sjølv oppfatta sin situasjon. Det måtte vera eit verdig liv for dyret.

Dyrlegane vil ofte anbefala avliving når dyret ikkje kan leva normalt. Så er det jo opp til eigaren kva ein sjølv vil leva med. Har ein ein dyrlege ein har tiltru til så trur eg nok at eg ville følgja dyrlegen sin anbefaling.

Eg var jo sjølv med og sponsa behandlinga av Lady. Det synest eg var pengane verdt, for Lady har trass i alt fira bein, og har god hjelp av det fjerde. Eg er ikkje sikker på om eg ville ha satsa på behalda ein hund med berre tre bein.

Eg har jo undervegs hatt eit marsvin som fekk ein lammelse i bakparten og som ikkje vart bra igjen. Eg valgte å avliva. Ein kan sjå det på to måtar: 1. Marsvinet klarar seg jo rimeleg greit. Bortsett fra at bakparten ikkje fungerer så tar ho seg jo greit fram med å dra seg fram med forbeina. Og ho har jo god appetitt og ser ut til å ta situasjonen fint. 2. Marsvinet dreg bakparten etter seg.

Eigar ser gjerne versjon 1. Andre vil nok sjå versjon 2. Om eg kom til andre og dei hadde eit dyr som drog bakparten etter seg, så ville eg meine at dei dreiv med dyremishandling, og at dyret absolutt burde avlivast.

Marit Sæbø.

http://www.handicappedpets.com/k9brace/

http://www.cvm.ncsu.edu/docs/personnel/marcellin_denis.html

http://www.technicianonline.com/home/

http://media.www.technicianonline.com/media/storage/paper848/news/2006/04/27/Features/New-Legs.For.Dogs.And.Cats-1878925.shtml?sourcedomain=www.technicianonline.com&MIIHost=media.collegepublisher.com

Hei Anne 15.10.07

Har tenk på deg flere ganger. Og tenkt å stikke en tur opp en dag men tiden flyr.Jeg skal ta å sitte meg ned å skrive en liten oppdatering på Lady så kan alle få litt info. Kommer snart!! Ellers har Lady det helt strålende nå. Hun er en riktig kose jente. Har fått en liten søster i sommer. Hopper fremdeles, men foten blir brukt mer og hun er temmelig rask og bruker den aktivt i terrenget. Vi snakkes snart.

Mvh

Åseline

Lady sin første trening i basseng;-) 02.02.07

Heisann

Nå har Lady hatt sin aller første time i bassenget hos oss. Hun beveger seg flott i vannet, og koste seg virkelig. Hun brukte foten hele tiden. Hun nyter det fra første stund, og jobber veldig godt hele tiden. Tydelig av hun syntes det var veldig gøy. Vi har filmet hele seansen, så tenkte kanskje du vil ha en DVD med den filmen? BA har tatt masse bilder, så de sender sikkert noen til oss så vi kan sende videre. Tipper det er noen gode der, hun fant en pipeand som hun svømmer med i munnen:-) Regner med du får resten av historien fra Åseline, og skulle du har lyst å komme å kikke en dag hun skal trene så er du selvsagt hjertelig velkommen!

Med vennlig hilsen

Connie Petterson, AquaDog Bergen as

Hei 29.01.07

Her går det i full fart med Lady. Hun fikk løpetid her på ny året og gutta har vært i fokus frem til nå. Så det er deilig at løpetiden er over nå. Ser frem til litt mer ro. Ellers har foten kommet mer ned nå. Bruker den aktivt i perioder. Men har fremdeles litt morsom gange. "Gammel vane er vond å vende!" Imorgen skal vi ut på hundehelsesenteret i fyllingsdalen, hvor Lady skal bli klippet, vasket og fønt. Så det blir gøy. Og på torsdag skal vi prøve motstrøms bassenget. Vi gleder oss til det. Jeg legger ved noen bilder av Lady

mvh Åseline

Her kommer en liten oppdatering på Lady. 20.01.07

Jeg snakket med ÅseLine i forrige uke, og nå har omsider såret grodd. Likevel har ikke huden herdet seg skikkelig enda. Lady bruker foten mye mer enn før, og dette merkes spesielt i terrenget. Hun er nå ferdig med medisinering og en treningsperiode på Tertnes. Fremover skal hun trene på et nytt trenigssenter i fyllingsdalen ( se link). De har sponset en stor del av videre trening der. Hun har trent på tredemølle og hun har fått massasje. ÅseLine merker at hundens skulder har sunket en del, sikkert fordi hun har mindre ubehag av å bruke foten, hinke og henge seg fast i ting. Lady har blitt veldig bra i huden og alt av blodlus er nå borte :-)

Åseline skal snart en tur opp på besøk, og da skal jeg legge ut nye bilder av henne, samt oppdatere litt hvor mye som er brukt av gavene. Mange kjenner igjen Lady på turer og fremdeles opplever vi at mange bryr seg om henne. Hun har det kjempe godt hos Åseline og moren Liv.

Hilsen Anne

Kjære Anne og dyrene! 30.10.06

Vil bare få sende en liten takk for det kjempekoselige brevet vi fikk i forbindelse med Lady-innsamlingen. Jeg sender disse linjene på vegne av min datter og meg selv. Det er så flott å se at det er noen som virkelig gjør noe for alle disse dyrene som får en ublid skjebne. Alle dyr fortjener å ha det godt, men slik er det dessverre ikke. Vi har fulgt Lady-saken fra dag en og vil fortsatt følge med på hjemmeside og i BA. Håper Lady blir helt frisk. Godt å høre at hun nå er kommet til et hjem der alle bryr seg om henne, det fortjener hun virkelig etter den dårlige starten hun har fått!!

Selv mistet vi vår labrador, Amigo, nå i høst. Han ble 11 1/2 år. Vi savner han fryktelig, men føler at det ikke er tid for noen ny hund nå. Vi vil nå bruke tiden til å ta fram alle de gode minnene vi har om en fantastisk hund og turkamerat! Ønsker deg og alle dyrene alt godt. Du gjør en fantastisk jobb. Godt at slike som deg finnes!

Mange hilsen fra Elin og Ann Kristin

http://www.ba.no/nyheter/dyr/article2425148.ece

torsdag, oktober 26, 2006

Oj, Oj, Oj for en dag dette har vært:-))))

I dag kom det inn en artikkel om vår alles kjære Lady. Ikke før hadde jeg sendt en mail til Tove I BA, før telefonene begynte å ringe. Tove hadde lagt inn feil nettside adresse, og ingen kontonummer. Vi skal jo operere denne nydelige jenta neste uke. Operasjonen koster 20.000.- så skal hun ha fysioterapi og oppfølging før en evt. ny operasjon. De siste ukene har jeg lagt ut over 9000.- på hundene her i veterinærutgifter, så min egen konto var rett og slett tom.

Jeg hadde masse nerver omkring det økonomiske og om vi fant en løsning. Liv som har hunden i fostehjem, skulle prøve å selge egne malerier:-) En del penger var kommet inn på konto fra andre fantastiske givere. Men, så kom telefonene. Den første som ringte var Torill, en fantastisk koselig dame. Hun ville gi 15.000.- Tårer trillet, jeg var helt fra meg av glede:-) Enda en telefon, med beskjed om 19.000.- inn på konto. Hele dagen har koselige mennesker ringt. Snakket med advokat i dag for at alt skal foregå riktig. Jeg vil ha alt på stell når det gjelder økonomien. Så jeg vil sende regnskap til alle giverne, og om det skulle bli et overskudd, så vil givere få forespørsel om de skal ha pengene tilbake, eller om det skal gå til de andre dyrene. Jeg vil også kontakte ligningskontoret så det skattemessige osv. er helt i orden. Jeg har vært rørt til tårer mange ganger i dag. Folk deler historier og tanker og følelser med meg. For en gave!Alt vil bli oppdatert på hjemmesiden vår. Den lille syke undulaten som kom inn i går, lever ennå. Jeg har også hatt visning på Topsy og Nana, og begge er nå i nye gode hjem. Kjempekoselige mennesker.

Nana Topsy

Fikk ryddet huset og ingen ting skadet eller ødelagt etter kraftig vind i dag. Hadde vel ventet enda verre vær, så jeg var glad dette gikk bra. Jeg har så mange tanker som svirrer i hodet. Gleden over at Topsy og Nana har fått hjem, glede over at vi er på vei til en operasjon og hjelp til Lady, glede over alle de dyrekjære menneskene som bor i byen vår. Ja, hver eneste dag tenker jeg på dette. At folk vil åpne et hjem for dyrene. Hele uken har egentlig vært helt utrolig. Nye hjem til ørkenrotter og Deguser og Chinchillaer og kaniner...og et hamster:-)

Nye hunder inne, hunder ut. Og så denne vidunderlige tanken på å få hjelpe Lady. Snakk om lønn!

I dag har et dikt kvernet gjennom hodet:

Kan du smile gjennom tårer når din drøm blir knust til støv, Kan du atter skimte vårer gjennom høstens gyldne løv, Kan du glemmes sorg og smerte, spott og urett, hån og svik, Uten bitterhet i hjertet er du meget, meget rik.....

Bergensavisen vil følge opp med ny reportasje om Lady når hun opereres. Tove som er journalist i BA, har skrevet en del artikler fra Omplassering Vest. Hun er en sann dyre og menneske venn. Det er utrolig godt når man henvender seg til noen, uansett hvor og hvem...og man møter positivitet. Jeg har alltid vært av den typen som ser etter løsninger fremfor hindringer. Jeg må jo det når jeg jobber med dyr. Hver og en av alle de herlige skapningene skal videre, til et nytt hjem.

I dag takker jeg min Gud for at Lady får hjelp, for at jeg får lov i ydmykhet og takknemlighet å hjelpe dyrene.

Anne

LADY OPERERT....OVER 70.000 inn på konto.....

Kjære alle "Lady venner", Dyrevenner, BA lesere!

Nå kommer endelig en ny oppdatering på Ladyjenta vår:-)

I kveld fikk jeg telefon fra Åseline om at frøkna hadde vært oppe på Tertnes til utredning. Vi skulle ta røntken og Veterinær Erlandsen ventet på noen papirer fra utlandet... Men, Erlandsen fant tid for operasjon i kveld, og da Åseline ringte ut, ble hun paff...for da var allerede operasjonen gjennomført. JIPPI!!!!

Erlandsen sier dette ser veldig positivt ut. Nå er begge de løse delene på foten skrudd samme, noe løst er fjernet og fremdeles har hun potene sine...Åååå så godt å høre! Åseline og mor jobber som sykepleiere, så de bestemte seg for å hente jenta hjem til trygghet og varme, i stedet for at hun skulle ligge alene på veterinærkontoret til i morgen. Hun er også røntket for HD og AD og ingen problemer. Erlandsen mente at hunden må ha hatt smerter ved å leve med dette, noe som gjør det enda viktigere og godt og vidundelig flott å kunne hjelpe. Uff, nå renner tårene her...

Godjenta Lady.

I dag kom ny artikkel om Lady i BA. Vi var jo ikke klar over at han opererte henne i kveld, så jeg håper BA tar kontakt og snakker med Erlandsen.

Han har også tatt bilder under operasjonen. Jeg skal sende en STOR blomsterbukett dit i morgen, Takk Gud, så glad jeg er.

Nå har lady fått en spesiell støttebandasje og hun har en tid foran seg med rehabilitering og fysioterapi. Så håper jeg inderlig at hun slipper ny operasjon, men at dette virkelig kan fungere!

Det har vært en utrolig, helt utrolig respons på Lady. Maken til dette har jeg ALDRI opplevd. For et engasjement, for en fantastisk støtte. Når alle regninger og alt er oppgjort, vil jeg sende brev til dere alle, slik at dere kan få se regnskapet og velge om dere vil ha tilbake noe av overskuddet (hvis det blir slik) eller om dere vil la det gå til andre hunder som trenger hjelp. Jeg har sittet i kveld og bokført alt, kopiert ut alt, lagt alt i egen mappe for lady. Jeg har vært i kontakt med ligningskontor og jeg snakket tidligere med advokat, så her vil alt foregå korrekt. Jeg har aldri trodd at det skulle bli så mange gaver til Lady.

Tenker på Liv, mor til Åseline, som ville selge bilder, på all grublingen på hvordan vi skulle få kabalen opp, på innsatsen til fosterhjemmet...TUSEN, TUSEN MILLIONER TAKK!

Da vi begynte med kronerulligen...tenkte jeg at en liste over givere skulle legges ut. Den fjerner jeg nå. Jeg må fortelle hvorfor. Det spiller ingen rolle hvem som har gitt hva. Det som teller er at så mange har gitt av kjærlighet! Om det har vært 100 kroner eller 20.000....:-) Alt er gitt med kjærlighet. Alle innbetalingene vitner om dette. Mange har skrevet hilsener til Lady på innbetalingene..."Lykke til , Lady"..."Kjære Lady, håper dette vil gå bra..." Jeg har mistet min hund, du er så skjønn, Lady"...hundehilsener; " Til Lady fra Luna"...

Hjelpe meg så rørt jeg har blitt.Jeg skal oppdatere mer etterhvert. Men, mange, mange andre dyr trenger meg også. Lille undulaten som heldigvis lever ennå, marsvinet som skal opereres i morgen, hunder på hunder på hunder som kommer inn...Små hjerter som banker og vil leve...De trenger meg de også.

Jeg vil sende en stor hilsen fra LADY og takke.

Kjærlig hilsen fra Anne

Ny BA artikkel i morgen, og alt går bra med Lady. Hun tråkker faktisk ned på foten, men er litt for mye høyt og lavt. Hopper opp og ned fra sofa og tjo og hei:-))))) Så hun får muligens noe til å roe ned litt i morgen. Nå er regninger betalt og totalt sett er det innebtalt 23.358.- til Tertnes og 5418.- i div utgifter for henne.Tertnes har tredemølle/vanntrening? Nå venter vi på videre utredning på hva hun trenger fremover. Jøss, så spent jeg er. Igjen må jeg takke for alle koselige telefoner og henvendelser. Jeg skal legge ut liste med navn, uten beløp, en av dagene. Så fikk vi nytt fosterhjem i dag, har flere som har meldt seg, men har ikke hatt tid å ringe alle opp. Kommer inn en liten nydelig valp på 4 mnd. i morgen

Morgenstund...onsdag.

I natt har jeg sovet 2 timer, så jeg tenkte jeg like godt kan skrive litt tidlig morgen, før alt arbeidet starter.

Det var ny artikkel i dag om Lady i BA. Lady var veldig urolig i helgen og frem til mandag, men nå er hun roligere og hun tråkker mer ned på foten. Jeg snakket en stund med Åseline i går, for jeg ønsker å få en ordning når det gjelder pengene til Lady.

I dag skal hun snakke med banken vedrørende hva som er mest lurt i forhold til forvaltning av pengene. Vi må regne med at Lady hele livet vil trenge oppfølging og trening. Det går jo på mulige belastningsskader, muskelsmerter osv. Selv om den første operasjonen har gått bra, så kan vi ikke se resultatene før det har gått noen måneder, eller kanskje et år. Innen den tid, er "Lady-saken" forsvunnet ut av media. Nå har vi fått inn over 80.000 til lady, og jeg vil tro at det vil hjelpe henne gjennom livet sitt. Jeg vil låse alle pengene som er kommet inn til Lady, for lady og videre behandling/trening/veterinæutgifter. Det betyr at alle øremerka midler til Lady forblir Lady sine. Hvis det opprettes et fond og får evet. overskudd med tid og stunder bli dette evet. delt til "hunder i nød". Det er ikke sikkert jeg holder på med dette i 10 år til.

I løpet av dagen får vi mer klarhet i dette og jeg kan forhåpentligvis avslutte Ladysaken for denne omgang. Alle giverne vil få et brev om dette.

Så er det slik at med mediaoppslag og fokus, følger både positivt og negativt. Jeg tror få kan forstå hvilken forferdelige beslutninger/valg man ofte står foran når man driver med omplassering. Siden helgen har det kommet 7 henvendelser fra dyreeiere som trenger økonomisk hjelp til dyrene sine. De første 4 telefonene var egentlig greie å takle, for som jeg sa, så er Ladys penger sperret for alt annet enn Lady. Når jeg derimot ser vekk fra Lady, står jeg i nye utfordringer opp til knes når det gjelder andre hunder. Kan du si nei til å få en 8 år gammel hund på veterinærkontoret for en helsesjekk når eier er hjertesyk og kun klarer å gå 20 meter? Ikke jeg hvertfall.

Derfor ble det telefoner og organisering for hjelp til hund og eier i går. Jeg bestilte time på mandag for at den skulle til helsesjekk i går, men bilen til eier havarerte etter at hele eksosanlegget datt ned. Dermed var det avbestilling og ny planlegging. Randi som står på lista over fosterhjem ble kontaktet, og hun skal nå lufte hunden denne uken. Men, vi må få den til veterinær, for jeg orker ikke enda en hund til som legges ut på hjemmesiden og som jeg ikke vet om er frisk eller ikke. Hvis noen der ute vil være så snill å hjelpe med å få den til veterinær her på Os denne uka, så hadde jeg blitt veldig lettet. Vel, flere telefoner har kommet med håp om hjelp til veterinær. Men, jeg kunne ønske at folk forstod å forsikre hundene sine, så hadde det kanskje ikke blitt så inn i hampen dyrt å gå til veterinær når det først gjelder!

En koselig kar ringte også i går, og vil gi fast beløp til omplasseringen hver måned på kr. 300.- Selv var han plaget av en sykdom, og var svært alene i verden. Ingen som ville se til hunden når han måtte til lege, og derfor unngikk han ofte å gå til lege. Så jeg ringte Nina som bor i nærheten i håp om at hun kan avlaste han. Kanskje er det noen i Bergen by som leser dette og vil hjelpe også? For Nina er også syk og har bare begrensede muligheter. Men, han trenger f. eks. pass den 13. november på dagtid noen timer. Han skal til lege kl. 14.00. Hunden er snill og god. Jeg tenker hele tiden slik at hvis flere kunne gjøre litt for hverandre, så får man kanskje kabalen til å gå opp?

En ringte i går med en kreftsyk hund som ved en operasjon på mellom 15 og 20.000 kanskje kunne få leve. Det var rett og slett jævlig å si nei..her kan jeg ikke hjelpe, enda hunden betyr alt for deg. Mulig telefoner som dette kommer etter en "summis" i BA med oppfordring om et fond for alle hunder som trenger veterinærhjelp der eier ikke kan betale....Uansett, jeg har ikke kapasitet til noe mer selv. Dette MÅ rett og slett andre sette i gang. Jeg er kun ett menneske.

Jeg vet ikke om Chinchillaen vil overleve dagen. Nå skal jeg ned i dag kl. 15.00 med en kanin for kastrasjon. Den har stått her i over ett år, stakkars! Så har jeg en hermelin som jeg ikke vil ha kull på, og da tenker jeg...la de leve sammen. 440.- koster en kastrasjon... det er forferdelig kjipt å måtte tenke; 440.- er lik nesten 2 sekker med mat til gnagere.

De som kjenner meg, vet også at jeg alltid prioriterer dyrene først. Men, det har også sin pris når man går på yrkesrettet attføring..og søker om uføretrygd. Jeg har ikke brukt noe særlig på meg selv de siste 7 årene. Jeg husker en gang for noen år siden, da jeg kjøpte meg en vinterjakke og noen bukser og en genser...rett og slett fordi jeg ikke hadde skikkelig vintertøy ( hvilken igjen medførte flere lungebetennelser vinteren før). Vel, da jeg hadde handlet på sparkjøp for en tusenlapp, begynte jeg å grine. Jeg grein og grein og grein fordi jeg fikk en svart samvittighet. På den tiden hadde jeg vel rundt 160 dyr her. Jeg tenkte på hvor mye spon eller høy eller fôr jeg kunne fått for de 990.- kronene...

Men, jeg har vært så heldig. for Silje og mammaen og flere kom med klær og sko og sokker til meg. I en lang periode kjøpte jeg ikke mat heller, jeg hentet på Drageset det de kastet...Ikke at jeg led noen nød eller av sult, for jeg kunne egentlig fråtse i wienerbrød og bakverk som kun var en dag gammelt, og på den tiden var Fedon Lindebergs nei til poteter, nok til at jeg fikk masse poteter. Hehe...levde av poteter og brokkoli og bakverk og det gikk jo fint. Men jøss så glad jeg var den dagen jeg fikk en pose med fersk brød og pålegg og melk av Beathe..husker du det Mette. Husker du hvor takknemlig jeg var? Tårene trillet. Det er da grunnverdier plopper opp i huet på en. "Vel, sa en til meg... du ser jo ikke akkurat ut som du sulter da..." nei, jeg er ikke en syltynn utsultet person. Jeg spiser stort sett på senkveld eller nattestid...når jeg har fri. De fire dagene fri jeg hadde i høst var også en rar opplevelse. Jeg spiste frokost for første gang på mange år. Og var mett i timevis, hehe.

Økonomien har blitt noe bedre det siste året. Rett og slett fordi jeg ikke har over 150 dyr her samtidig. Men, det betyr ikke at arbeidet har blitt mindre.Det finnes ingen som har åpent hele dagen og driver med dyr. De fleste har åpent noen timer, da alt er basert på frivillig arbeide. Mennesker som har hus og heim og familie kan ikke jobbe slik jeg gjør. Men, mange, mange ganger har jeg hatt lyst å gi opp. Jeg syns det er ganske sprøtt at med en by som dette med så mange dyrekjære mennesker så er det ingen andre som virkelig vil starte opp med omplassering av hunder eller smådyr. Klart jeg drømmer om noen primus motorer som detter inn døra her en dag og sier; jepp, vi skal starte....

Men, mange som har villet prøve...har gitt opp. Tror at det ligger i at mange tenker at dyr er jo gøy, tjohei. Selvfølgelig er det gøy med dyr også. Men å jobbe med dette handler om et dypere engasjement. Man må kunne ta beslutninger og valg, tørre å si nei, like utfordringer, like mennesker. Man må være diplomatisk og tålmodig og ydmyk. Tro bare ikke at jeg alltid er det:-) Det hender jeg har lyst å blåse ut til enkelte mennesker, men hva gavner det dyrene? I verste fall tar de med seg dyrene og dumper dem nedi svingen her. Man må være overbærende og man må kunne legge fra seg alt i visse situasjoner. Siden jeg ikke har et eget senter, men mitt eget private hus, finnes heller ikke noe privatliv lengre. For mange kjenner stedet og kommer uanmeldt.

En spurte hva som driver meg...Hvor får jeg energien fra? Jeg tror at det viktigste er at jeg elsker , virkelig elsker dyr. Så tror jeg at det nest viktigste er at jeg elsker resultater. Det var jo drivkraften i alle jobbene jeg har hatt som selger. Så syns jeg det er veldig spennede med utfordringer. Tenk om...hva om..hvis..hvordan..kanskje...muligens..hvorfor..hvem...hva...??? Jeg må til svarene:-)

Vel, nå skal vi ordne det økonomiske rundt Lady. I mellomtiden bryner jeg hodet når det gjelder mange av de andre hundene. Jeg vet at selv om jeg av mange krever en helsesjekk på hundene før de kommer inn, så finnes også hastesaker. Det finnes også skjulte sykdommer og plager en veterinær ikke alltid ser. De fleste trenger bare en kort behandling så er de friske. Andre må vi gi opp, slik som Amigo. Klart det blir mye nerver av dette. Spesielt når så mye skjer samtidig. Hva gjør vi med eksemen til lille murklossen Mathias? Når er Frehley frisk nok til omplassering..hvor lenge er det de kan ha kennelhoste? Vil vi få den gamle hunden til veterinær denne uken? Vil chinchillaen overleve, vil det gå greit med kaninen i dag, ringer det snart noen på Rasmus eller Kikki eller Roxy? Åååå, så mange tanker. Vil Ulrik finne ro i sitt nye hjem? Alt bra, bortsett fra bjeffing hele dagen alene, sukk. Men, Pippi har det suverent:-))) Og mange andre hunder har det superdupert, jepp. Og undulaten lever ennå. Tror den må ha fransk felling. Skal få Hege til å kikke på den. I dag skal bur reingjøres, hus vaskes, klær vaskes og så er det et veterinær besøk. Så telefoner. Så litt mer papirarbeid. Jeg vet hva som venter, jepp. Og heldigvis får jeg formodentlig lønn på fredag, hvis ikke overføring til rehabiliteringspenger blir et kaos.

Ettermiddag:

Ulrik kommer i retur igjen pga. bjeffing, skikkelig fortvilende. Knall god hund, men trenger tid hos nye folk...

Først var det retur fordi en gutt ikke klarte å holde den, da den jaget etter biler og alt mulig. Nå er det retur fordi hunden bjeffer alene hjemme og når de går tur. Noen hunder trenger lengre tid enn andre til å roe seg i en ny situasjon, det er ikke alle villige til å gi. Sånn er det bare og mine grå hår blir det flere og flere av.

eksosanlegget datt av på vei til veterinær. Hadde heldigvis tau å binde det sånn noenlunde fast. Så var det inn å hente tre kaniner de ikke kan selge i butikken, da de var eldre enn det eier hadde sagt, 3 mnd. Altså...folk vil ikke kjøpe 3 mnd gamle kaniner med et mye bedre immunforsvar, de skal ha det lille nusselige som de muligens makter å ha et år før de muligens kommer hit..jajaja.

Nå skal Silje på veterinærkontoret komme opp med dyrene etterpå. Tør ikke kjøre mange metrene med et eksosanlegg i tau på disse humpeveiene. Hmm tror det blir en lang dag i dag...

Kveld.

Chinchillaen døde. Forstod det gikk den veien i natt. Kaninen har det fint. Ulrik er tilbake hos eier. Kjell skal fikse eksosanlegget, huset er vasket, burene er tatt, jentene jobbet som noen gale her i dag. 3 nye kaniner hentet og på plass. Mathias skal til veterinær på fredag, Garderobeskap nedvasket og ryddet (Kurre dobbelt forbannet...sitter utenfor og vokter...Tror han vil kverke meg). Monica vil ikke overta Mathias... Anne er trøtt. Tar kvelden tidlig denne gangen.

Anne

Hei på deg! 16.11.06

Nå har vi vært på bandasje skift igjen, og ting begynner å se bedre ut nå. Lady fikk teste høyfjells solen, så nå er hun fin og brun, he, he.. Det var for å øke helnings prosessen i såret. Ellers har god jenten det fint. Hun ligger her å sover under bordet, mens jeg jobber.

Mvh

Åseline

Kjære Dyrevenner og Ladyvenner.

Heisann. 14.11.06

Nå er vel saken rundt Lady mer eller mindre avsluttet fra min side. Det betyr ikke at jeg ikke vil følge henne opp, men nå har ting falt mer på plass. Flere dager i uken er Lady nå på kontroll. Det siver en del puss ut av operasjons såret, hvilket er vanlig. Også fordi trykket på foten er der nede. Hun får både smertestillende og antibiotika og Erlandsen er fornøyd med utviklingen. Hun tråkker mer ned på foten og nettopp dette er virkelig fremgang. Om 10 til 14 dager tar hun stingene. Så vil ny treningsperiode starte på veien til hennes nye liv.

Jeg har lagt ved brevet som i løpet av uken blir sendt alle giverne. Vi regner med at med rehabilitering og etterbehandling på denne operasjonen vil utgiftene beløpe seg på mellom 10-15.000.-Etter hva jeg har fått forståelsen av fra Åseline, så vil behandling skje videre på Ternes, med vanntredemølle, massasje og laser behandling. Totalt fikk Lady 85670.- og totale kostnader hittil er på 30.006.- Det har også kommet inn gaver til de andre dyrene her, hvilket hjelper veldig på. Det er i dag opprettet en egen konto til Lady. Kontoen heter Lady og står på Åseline Hudson, Øvre Kråkenes 91, 5152 Bønes.Kontonummer er 3411.27.99933. Åseline har e-postadresse: aselineh@broadpark.no

Lady har blitt en liten kjendisfrøken her i Bergen. Mange hilser på og gjenkjenner henne. Lady storkoser seg med all oppmerksomheten og fortsette å sjarmere.

Jeg vil prøve å få inn et takkebrev i BA denne uken. Så må jeg til slutt bare fortelle noe som var litt artig. Ved gjennomgang av alle innbetalingene og regnskapet, var det utrolig mange fra Mjølkeråen som har gitt gave, og fra Åsane. Litt artig, det der :-)

Jeg kommer med nye oppdateringer når bandasje er fjernet.

Hilsen Anne og dyrene

Her er de siste som har gitt gave både til Lady og de andre dyrene:

Bente Silje. Werner. Jenny. Jonny. Gerd. L.T. Wenche. Arthur. Karl Aksel.Linda Lucie.Mona Kristin. Marie. Harald. Bodil Jorunn.Ann B. Britt Randi.Trond.NN. Harald.Cathrine.

Tusen hjertelig takk.

GAVER TIL LADY. 06.11.06

Himmel og hav for en respons, for et engasjement og for en fantastisk giverglede det har vært til Lady. I går satt jeg med siste utskrift fra banket og kunne konstatere at vi har nærmet oss 80.000.- kroner til Lady. Operasjonen og utgifter så langt er i underkant av 30.000.- Nå skal Lady først og fremst ha rehabilitering og trening, og vi venter jo alle i spenning på hvordan foten vil fungere når stingene er tatt. Håpet vårt er jo selvfølgelig at vi slipper ny operasjon. Derimot er det viktig at penger settes av også til fremtidige utgifter for Lady, relatert til foten og helsa hennes. Alle pengegavene er derfor låst til henne og ikke til andre hunder eller dyr.

I løpet av dagen skal jeg skrive brev til alle giverne hennes, slik at jeg kan få en bekreftelse på om evet. overskudd skal tilbakebetales, eller om det kan frigis til andre trengende dyr her hos oss. For selv om Lady er enestående i sitt tilfelle, så kommer det jo stadig inn smådyr og hunder som faktisk trenger hjelp, og hjelp koster.

Lady er virkelig spesiell. Hun er en fighter av dimensjoner, og jeg skal fortelle hvorfor. I går hadde jeg en lang samtale med eier av Ladys mamma. Ladys Mamma heter Donna. To ganger har Donna fått kull som ikke var planlagte. I det andre kullet, der Lady kom til verden, var der 11 valper. Den 9. valpen var dødfødt, og den 10. valpen var også ”dødfødt”. Laila masserte og tok munn til munn metode og masserte igjen, uten at der var liv. Så hun la den valpen også til side…men så oppdaget hun litt bevegelse. Hun startet igjen massasje og der så valpen dagens lys. Hun kalte den lille valpen Lucky. Hun så at det var noe feil med foten, men måtte konsentrere seg om den 11 valpen. Den ble født uten hale og endetarmsåpning og døde.Laila tok flere telefoner for å få hjelp og høre om noen kunne informere henne om hva hun skulle gjøre med ”Luckys” fot.

Hun var også hos 3 veterinærer, forteller hun, men ingen kunne gi noen konkret beskjed om hva som ville skje med foten, utenom en veterinær som snakket om en mulig støttebandasje når hun ble eldre. Som liten valp brukte hun alle 4 beina. Laila fikk beskjed om at hun skulle ta penger også for denne valpen, slik at kun seriøse folk ville hente henne. Laila hadde selv ikke mulighet til å beholde valpen. Men, som hun sier, var det Lady/Lucky som fikk mest oppmerksomhet, også pga. det nydelige søte ansiktet hennes.Flere kom og hentet valpene etter hvert, og mange kikket på Lady, men trakk seg pga, foten hennes. Så kom en som ville ha henne. Etter to hjem kom hun hit til oss.

Jeg er glad vi i dag tok inn Lady, for lady har gjort mye for mange allerede. Åseline og Liv har smeltet for henne og har bestemt seg for å beholde henne. Ikke fordi hun er handikapet, men fordi hun har det lynne hun har. De trengte også tid til å finne ut av dette, da de mistet hunden sin i fjor, og hadde flere ganger hatt dårlige opplevelser med hunden. Nå har de opplevd hvilken glede og trygghet det er i Lady. Trygghet og enorm god psyke. De kan ta henne i munnen og på kroppen og det finnes ingen aggressivitet i henne. Åseline og moren Liv, ville i første omgang stille som fosterhjem. De trengte tid på å føle trygghet for en hund igjen. Og Lady gjorde noe med dem. Hun smeltet hjertene deres.

Men godjenta Lady har gjort så mye mer, hun.

For mange som har opplevd sorg og smerte i tap av hunden sin har blitt rørt av henne. Som Tove i BA sier, folk ringer og ringer, mange griner, så mange som er engasjerte…Hun har rørt i dypet av oss og funnet frem det beste i oss; omsorg og kjærlighet, gode følelser…

Enda mer kan vi takke Lady for. Det har blitt et fokus på et dyrs rett til å leve med en ”skavank”. Enda er det for tidlig å si om dette blir 100 % vellykket. Men uansett så er det i hvertfall ikke en fot som vil henge seg fast i halsbåndet, eller i båndet eller som setter seg fast mellom steiner og annet. Og forhåpentligvis vil hun en dag gå med alle fire beina plantet på jorda.

At man tør å prøve, tør å ta utfordringen slik Ulf Erlandsen gjorde, står det respekt av. Det er slik veien blir til også for andre. Etter det jeg vet har det ikke blitt foretatt en slik operasjon før. Rett og slett fordi man ikke finner handikapet hunder i Norge. Men, det er også viktig å tenke på at et handikappet dyr kan få ulidelige smerter hvis det lever opp.

For Laila var det aldri et spørsmål om avliving, ikke for alt i verden når hun pustet liv i den lille nyfødte valpen. Jeg forstår henne. Likevel må de som overtar slike hunder ha full forståelse av hva det innebærer og være villige til å gi en slik hund all den oppfølging og hjelp den trenger. Slik er det nok ikke i Norge i dag. De fleste hundeeiere har ikke forsikring på hundene sine engang!

Når da uhellet er der, kan det fort bli kostnader på både 10, 20 og 40 tusen! Hvem velger da livet i stedet for en avliving? Bare de færreste.

De som går foran med plogen og rydder vei, får andre til å følge etter. Kanskje vil flere veterinærer følge etter…Men, de sitter nok litt på vent, for å se resultatet. Listen over givere har blitt lang. Da kronerullingen startet, la vi ut navne og beløp som var kommet inn.

Etter hvert som giroer har kommet inn har jeg sett hilsener og kjærlighet bak hver ensete krone.

Jeg tenker på den eldre pensjonisten som skrapte sammen det han kunne, på ungdom og barn, ja til og med barnehagebarn som har villet gi Lady en tier eller en 20-kroning. Sånt varmer. Det kom en kar her en dag, uføretrygdet. Han ga meg 700.- og sa han muligens kunne selge noe han hadde slik at han kunne hjelpe Lady enda mer. Selv hadde han en hund som betydde alt for han. Rart jeg blir rørt?

Jeg vil derfor takke ALLE sammen uansett hvilket beløp som dere har gitt. Tanken og følesene og kjærligheten bak hver eneste krone viser at det finnes mange, mange mennesker i denne byen…med kjærlighet og omtanke for de firbente.

Takk til:

Tone. Lene. Maureen. Cecilie. Ida Merethe. Werner. Elin Karina. Ann Karin. Rolf. Synnøve Isabell. Sidsel. Beckys nye eiere. Ida og Stian. NN. Monica. Asbjørn. L. og I.S. Kari Lovise. Laila. Rebecca. Siren. Jorunn. Torill. Hege. Jan Erik. Berit. Kari. Tore. Bodil Jorunn. Waldemar Olai. Liv. Helen. Ann Kristin. Karl Aksel. Betty-Helen. Linn Camilla. Trond. Aino Susan. Kari. Knut. Grethe. Gerd Marie. Silje. Arthur. Tordis. Thor. Synnøve. Dyrebeskyttelsen Hordaland. Britt Randi. Helge. Hege. Tor. Bjørn Henry. Evelyn Iren. Sølvi. Vigdis. Ann- Helen. Jan. Ann Betty. Rita Linda. Rose Marie. Else. Laila. Rune. Jannike. Connie og Benjamin. Marion. Bente Sofie. Åse. Ingrid. Teresa Cecilie.

Listen vil eventuelt bli oppdatert.

Tusen, tusen hjertelig takk til dere alle som har hjulpet.

Hilsen Anne

Kjære alle "Lady venner", Dyrevenner, BA lesere! 02.11.06

Nå kommer endelig en ny oppdatering på Ladyjenta vår :-)

I kveld fikk jeg telefon fra Åseline om at frøkna hadde vært oppe på Tertnes til utredning. Vi skulle ta røntgen og Veterinær Erlandsen ventet på noen papirer fra utlandet... Men, Erlandsen fant tid for operasjon i kveld, og da Åseline ringte ut, ble hun paff... for da var allerede operasjonen gjennomført. JIPPI!!!!

Erlandsen sier dette ser veldig positivt ut. Nå er begge de løse delene på foten skrudd samme, noe løst er fjernet og fremdeles har hun potene sine... Åååå så godt å høre! Åseline og mor jobber som sykepleiere, så de bestemte seg for å hente jenta hjem til trygghet og varme, i stedet for at hun skulle ligge alene på veterinærkontoret til i morgen. Hun er også røntget for HD og AD og ingen problemer. Erlandsen mente at hunden må ha hatt smerter ved å leve med dette, noe som gjør det enda viktigere og godt og vidundelig flott å kunne hjelpe. Uff, nå renner tårene her...Godjenta Lady.

I dag kom ny artikkel om Lady i BA. Vi var jo ikke klar over at han opererte henne i kveld, så jeg håper BA tar kontakt og snakker med Erlandsen. Han har også tatt bilder under operasjonen. Jeg skal sende en STOR blomsterbukett dit i morgen, Takk Gud, så glad jeg er. Nå har lady fått en spesiell støttebandasje og hun har en tid foran seg med rehabilitering og fysioterapi. Så håper jeg inderlig at hun slipper ny operasjon, men at dette virkelig kan fungere!

Tenker på Liv, mor til Åseline, som ville selge bilder, på all grublingen på hvordan vi skulle få kabalen opp, på innsatsen til fosterhjemmet...

TUSEN, TUSEN MILLIONER TAKK!

Lille undulaten som heldigvis lever ennå, marsvinet som skal opereres i morgen, hunder på hunder på hunder som kommer inn...Små hjerter som banker og vil leve...De trenger meg de også.Jeg vil sende en stor hilsen fra LADY og takke.

Kjærlig hilsen fra Anne

From: Åseline

To: Anne Søfteland

Sent: Tuesday, October 24, 2006 12:02 PM

Subject: Lady oppdatering

Hei Anne!!

Tenkt jeg skulle få ned noen ord nå mellom slagene. Som du ser under har jeg startet på denne mailen for flere dager siden. Så her kommer siste oppdatering:

Har vært på Gården Vetrinærklinikk Fredag + Mandag og snakket med Erlandsen. Se under for journalnotat fra ham. Han skrevt ned det vi snakket om slik at du kunne ligge det ut på nette. Jeg legger det ved i eget notat pluss som tekst under. ET VETERINÆRMEDISINSK KOMPETANSESENTER Tertnes & Gården Dyreklinikker Tertnesveien 114/Storetveitveien 81

Til: eier. Dyr: Lady.Syke historien for: Lady Hund Blanding hund ?

Hunn. JOURNALNR: av 20.10.2006

ANAMNESE: vurderer Lady fra omplasseringvest, men ønsker konsultasjon på fødselsskade, noe kan gjøres?MJ. hunden har sterk funksjonsforstyrrelse hff pga misdannelse distalt. splittet metacarpus. hudprobl.: lusbehandlet og dårlig for vurdere OP, bilder i neste uke av foten. rtg taes med av eier.Diagnose: Ingen

JOURNALNR.: av 23.10.2006. . ANAMNESE: bilder+ vurdere rtg. etter vurdering av rtg-bilder i dag, er det besluttet å foreta kirurgisk inngrep i høyre fremfot. Inngrepet skal evtl. Tas i 2 omganger: første inngrep har som mål å parallelisere de to bestående nederste delene( metacarpalene med phalanger) gjennom en hovedsakelig bløtdelsbasert kirurgi. Denne operasjonen har som mål å redusere sprikingen i disse områdene, som åpnebart medfører evtl.ømhet og nedsatt funksjon! bruk. Dette inngrepet kan være tilstrekkelig for normalfunksjon. Skulle det vise seg at aksen i den ytre tå blir provosert og øm, og hunden ikke vil bruke den, igangsettes andre inngrep:

Side 1 av 2

Sykehistorien, skrevet: 23.10.2006

Ingen god behandling uten en sikker diagnose! ET VETERINÆRMEDISINSK KOMPETANSESENTER Tertnes & Gården Dyreklinikker Tertnesveien 114/Storetveitveien 81

Til: eier Dyr: Lady

I andre inngrep vil foten bli avstivet. Da vil all bevegelse som gir smertel ubehag eller innvirker negativt på funksjon av foten, bli låst. Dette vil forventes å gi den støtten som hunden trenger for god funksjon. Dette inngrepet er naturlig nok et større inngrep, og av hensyn til hunden ønsker jeg ikke å være radikal i kirurgi før dette er indikert.

Helhetlig sett er jeg av den oppfatning at nevnte inngrep vil gi Lady et bedre alternativ og høyere livskvalitet enn å gå med foten ubelastet som nå. Argumentet om at denne foten skal være kortere enn den andre, kan evt!. verifiseres eller avkreftes på røntgen før operasjon. Ved grovmåling på klinikken er det i dag konkludert med at det er mer sannsynlig at hunden trekker foten aktivt tilbake pga ingen belastning, og at derved foten vil bli oppfattet som kortere.

Vennlig hilsen Tertnes & Gården Dyreklinikker

v/ Ulf Erlandsen

historien, skrevet: 23.10 .2006

Side 2 av 2

Ingen god behandling uten en sikker diagnose!

Jeg var innom ham igår formiddag med rtg + at vi diskuterte om hun trengte protese/forlengelse. Dette mente han var unødvendig. Det ble tatt foto av foten, og avtalte at det i neste uke blir gått et skrit videre evt starte med operasjon. Ellers ble det anbefalt å prøve nytt mat i 6 uker for å se om ikke hudproblemene ville forsvinne. Isteden for å ta dyre blodprøver i starten. Eier: Da jeg snakket med eier den første uken Lady var her, stilte jeg spørsmål om hun hadde hatt røde utslet før. Det Cecillie sa var at Lady hadde hatt dette en gang før og blitt behandlet med antibiotika og har vært bra siden dette, vet snakket til henne om at det kanskje kunne være våteksem, men siden dette ikke var kommet tilbake ble det ikke tenkt mer på.Os: Da vi var på os tok jeg dette opp med vet og hun var ganske sikker på at årsaken til utslette var lusen. Så derfor ble ingen blodprøver tatt. Behandling for vanlig lus og øyekatar.

Smådyrklinikken:

Da vi var til konsultasjon med foten ble huden sett på: 1) Blodlus 2) hudinfeksjon. Har gått på penicillin i 6 dager. + ny omgang med lusekur.

Svar fra Holte: Anbefaller amputasjon. Men før opr. er det lurt med adferdstest for å se om hunden er sterk nok psykisk til opr. I tillegg ha hjem og eier i orden. Uaktuelt med evt protese fra hennes synspunkt.

Tirsdag:

Snakket med Lill Ann ute på Askøy etter vår samtale idag. Jeg hørte med henne om hun hadde vært borte i noe lignende som Lady. Hun sa at hun hadde vært borti noen tilfeller i utlande. Og at de fleste hunder klarer seg meget godt selv på tre bein. Vi snakket litt om det psykiske oppi dette, og hun satt at så lenge man hadde et godt utgangspunkt (mente Lady var det) ville hun mest sansynlig til passe seg. Men hvis vi trenger en mental test kunne jeg bare komme en tur ut til henne. Men hun syntes Lady hørtes ut som en meget normal tenåring!

Tirsdag: ang allergi

Jeg ringte opp på os idag for å se om vi kunne komme til, men det var ikke mulig idag og imorgen kunne ikke jeg da de ikke åpnet før to og jeg er ansvarlig for opplegg på Stend med Retrieverklubben. Så her ble det trangt med tid. Men vi har time på fredag på Gården så vi tar prøven der tenker jeg.

Uten om alt det som går på foten så går det bra med Lady. Hun har blitt flinkere til å være aleine i en etasje mens vi kan er i den andre nå. Kan ligge å slape av uten mas og bråk. Kan også gå ut i hagen og hun er stille. Hun trives nå i bilen. Ligger i bur som går veldig bra. Kan være med på lengre kjøreturer. Hun har vært med på kafe, kjørt buss og gått i by'n uten problemer. Og i går gikk brann sirenen i huset vårt uten at hun reagerte noe på det. Så dette er en sindig og rolig jente. Men en ting må vi jobbe med å det er lydighet!! Hun kan sitte og ligge men ikke noe mer. Så jeg tenkte å finne et kurs nå, men siden det ser ut som at oprasjonen kommer en av de to neste ukene så tar jeg å trene henne selv spesielt på innkalling og gå fint i bånd. Så tar vi kurs seinere.

Ellers var hun med på blodspor trening sist helg med stor glede og iver. Hun stor trivdes og fikk gå et lite nybegynner spor hvor hun kom stolt ut av skogen med en hjorteskank. Se bilde som ligger ved!

Jeg har sikker glemt noe men da for jeg skrive det ned i neste mail.

TAKE CARE!!!!!

Åseline

Lady i BA 26.10.06

I dag kom bilde av Lady i BA, med informasjon om den forestående operasjonen osv. Nydelige Lady på bildet, med det blikket :-) Så oppdaget jeg selvfølgelig at det var feil nettside som var oppgitt, og datt litt i do. Sendte mail til Tove i BA, og hun skulle rette opp i dette. Ikke før hadde jeg sendt meldingen, så kommer en telefon fra en herlig og koselig dame. Torill Risholm og mannen vil gi 15.000 til Lady :-)))Torill og mannen skal overta Fana Sæteren, og jeg må bare få si at det varmer hjertet ekstra, ekstra når det er slike mennesker som skal starte der oppe. Engasjerte og virkelig dyreelskere. Men, nå er det viktig å presisere at den første operasjonen koster 20.000.-Deretter vil det koste med oppfølging, opptrening av foten og trening. Mulig det også må en operasjon til, da med evet. avstiving og fjerning av en eller annen nerve.

I dag gråt jeg. Jeg gråt av glede og takknemlighet for at alle dere der ute som har støttet henne og faktisk gir denne nydelig og vidunderlige hunden en ny sjanse. Jeg er rett og slett så forbasket takknemlig, at jeg nesten ikke finner ord. Æsj, nå begynner jeg å grine igjen. Tusen, tusen takk.

Takk og lov og takk Gud for at dette nå blir en realitet.

Jeg sender dere alle mine beste tanker, og vil selvfølgelig følge opp med nye oppdateringer. BA vil også bli med på operasjonen. Så ny artikkel kommer.

Så må jeg også Takke kjære Tove i BA: Hun har gjort mange reportasjer for Omplassering Vest, og det er helt nydelig når man får en journailst som også elsker dyr og mennesker og engasjerer seg... for det gjør Tove! Ååååå, så glad jeg er.

Anne

Hei alle sammen. 23.10.06

Endelig kom det jeg hadde ventet på! En god tilbakemelding. Nå har Lady vært på utredning hos Errlandsen på Tertnes Dyreklinikk. I stedet for å se hindringer, kom mulighetene. Nå skal Veterinæren på et eller annet møte først, men vi regner med å få hunden operert. Det som da i første omgang vil skje, er at begge de løse beinpartiene blir skrudd sammen med en plate (akkurat slik jeg tenkte første gang jeg så henne). Om dette fungerer vil hun få en bedre funksjon i foten og mindre ubehag.Hvis dette ikke fungerer, vil han stive av leddet og fjerne en nerve så hunden ikke har smerter, men funksjon likevel.

Foten til Lady er noe kortere enn de andre føttene, men likevel...TJOHOI, for et bedre liv. Prisen blir på ca. 20.000.- og nå skal jeg bare avklare noen få ting, før jeg går til media. Nå gir jeg meg definitivt ikke for å få til en operasjon! Hun er også på elimineringsprøve hva gjelder fôr. Skal prøve noe nytt i 6 uker, før evet. tester. Møtte en gladjente i går, så lykkelig og glad og vital :-)) Det er jo bare en fryd hver gang jeg treffer henne. Men, siden det var så travelt fikk jeg ikke tatt nye bilder av henne. Hun har gått litt ned i vekt, og skal ytterligere ned i vekt. Jeg er sååå glad på hennes vegne nå.

Stor KLEM fra Lady, fosterhjemmet og Anne

19.10.06

Hei Alle sammen.

Nå har det gått litt tid siden forrige oppdatering med Lady. Dette skyldes flere ting. Det gikk lang tid før vi fikk svar fra Norges Veterinærhøyskole. Svaret var kort og avvisende; Nei. Altså måtte vi gå videre. Vi ventet på bildene og tok så kontakt med Lisbeth Holtet som har lang fartstid med behandling av bein/knokler etc på hund. Ny ventetid, og igjen et svar vi ikke kunne akseptere. Hunden burde amputere foten, og i tillegg ta en atferdstest hos Lill- Ann for å finne ut om den i det hele tatt kunne klare mentalt en amputasjon. Telefon til Lill-Anne avkreftet at dette var nødvendig.

Samtidig har Lady hatt Blodlus, og måtte gå på antibiotika pga. betennelse i huden, store verkende sår. Nå er hun langt bedre, men fremdeles ikke bra i huden. Så nå skal hun gjennom en ny test for enten kan lus/blodlusen ha gjort stygg skade i huden hennes, og at hun derfor er sår og tørr, eller hun har en eller annen form for eksem/allergi....Lady selv plages ikke, klør seg ikke og lever et lykkelig hundeliv uvitende om alt rundt henne:-)

Nå skal det altså taes nye tester, og vi skal også sjekke om en annen veterinær har en løsning på henne. Deretter er det mulig vi går til avisene med hennes problem. Se for dere en en tang. Slik er den nederste del av foten hennes. Den er som to klør som møtes mot hverandre. Hun har ubehag men ikke smerter. Problemet er at hun stadig henger seg fast med foten, at hun ikke kan bruke den annet til en viss støtte og til en viss grad når hun f. eks. skal holde fast et bein hun vil tygge på (se bildet av flasken). Nå er det slik i dette landet her, at slike valper/hunder ser vi sjeldent, av den enkle grunn at de blir avlivet. Jeg er enig i at slike avgjørelser taes når de er valper. Saken er den at hun som hadde dette valpekullet, fikk beskjed av veterinær at det kunne gå den ene eller andre veien. I stedet for avliving, valgte hun å selge valpen for to tusen kroner.

Lille gode Ladyjenta er nå et levende eksempel på at man kan leve fint med et handicap kombinert med strålende humør. Det er alt dette andre med henne som gjør at alle bare faller pladask for henne. Ingen aggressivitet, snill, leken, god, hengiven og trygg. Hun er bare deilig.

Vi går videre, vi gir oss ikke ennå:-) Tusen Takk alle dere der ute som har støttet.

Hilsen Anne, Åseline, Liv og Lady

27.09.06

Hei Alle sammen.

Nå har det gått snart 2 uker siden vi la Lady ut på hjemmesiden. Vi røntget henne og min kjære veterinær mente det ikke var noe å gjøre. Jeg kontakten Norges veterinærhøyskole og sendte over både bilder og røntgen til dem. Jeg ringte igjen i dag, men nå er to kirurger sykemeldte ut uken. Jeg vil derfor ringe igjen over helgen. Det er viktig for meg å finne ut om de kan gjøre noe her i Norge. Men, jeg har også fått flere henvendelser fra dere der ute, og dette setter jeg stor pris på. Alle tips er nedskrevet, og jeg vil fortløpende ta kontakt når svaret fra NVH foreligger.

Jeg har også fått tips til noen linker, og vært innom der å kikket. Her MÅ det da være løsninger, så kanskje det blir en utenlandstur? Uansett så er jeg svært interessert i få få kontakt med noen som er stødige i engelsk :-) Vil svært gjerne skrive til to av stedene, og da trenger jeg some more knowledge about the language, jepp.Her legger jeg ut linker så dere også kan se selv. Jeg vil oppdatere mer over helgen hvis jeg bare får snakket med denne kirurgen.

Så har det kommet gaver til Lady, og tusen millioner takk for dette.Lady koser seg som bare det hos Åseline som skryter veldig av denne godjenta:-)

http://www.cvm.ncsu.edu/docs/denis_marcellin.html

http://www.technicianonline.com/media/storage/paper848/news/2006/04/27/Features/New-Legs.For.Dogs.And.Cats-1878925.shtml?norewrite200609220630&sourcedomain=www.technicianonline.com

http://www.handicappedpets.com/k9brace/

Kontakt meg snarest hvis du har gode engelsk-kunnskaper.

Hilsen Anne, Åseline og Lady

18.09.06

KJÆRE DYREVENNER.

Enkelte dyr treffer deg bare så til de grader i hjertet at de slår pusten ut av deg. Slik skjedde med oss alle som har møtt gode og snille Lady. Da Lady kom til verden, var hun ikke slik som alle andre. Hun ble nemlig født med et handicap. Den første veterinæren som undersøkte henne, mente at dette kunne slå begge veier i videre utvikling. Enten kunne hun gå på foten, eller hun ville bli en hund som hinket rundt på 3 ben. Lady ble solgt, men bare etter noen måneder, ble hun omplassert. Så gikk enda noen måneder og hun kom til oss. Nå er Lady 12 mnd.

Når vi så beinet hennes, og den defekte poten, var det vår første tanke at dette måtte det da kunne gjøres noe med. Så vi tok henne med til veterinær og røntgen, men fikk nedslående beskjed...intet å gjøre. Men, jeg er ikke fornøyd med dette. Jeg har sett på foten hennes og jeg er overbevist om at det kan gjøres noe for at hun skal kunne bruke denne til en langt bedre støttefot enn det som nå er.

La meg fortelle litt mer om Lady.

Hun var full av lus, så nå har hun fått lusekur, og hun hadde øyebetennelse, som nå blir behandlet. Lady er bare sååå livsglad. Hun elsker barn og mennesker og er bare sååå bedårende :-) Hun er husrein og kan være alene hjemme. Men jøss som hun trives med selskap rundt seg også. Hun hinker modig rundt og kaster seg glad ut i lek med baller. Hun kan sitte og legge seg på kommmando og hun forstår begrepet på plass. Hun kommer også stort sett på innkalling. Men, hun trenger jo mer trening, for hun er fremdeles ung. Hun er bilvant og hun er leken og snill med andre hunder. Siste løpetid hadde hun i mai. Nå står vi litt på vent, for jeg vil sjekke ut videre hva vi skal gjøre med foten hennes. Vi ønsker selvfølgelig et varig permanent hjem til henne, men også et hjem som er villig til å følge henne opp og frem. I første omgang er vi derfor klar for en kronerulling for å få nok midler til videre utredning. Men, jeg er også svært interessert i å få mer ekspertise hjelp. Kjenner du til noen som kan operer et slikt tilfelle? Vet du om noen eksperter i dette landet som kan hjelpe?

Lady er nå i fosterhjem, men ønsket er et permanent hjem, som vil elske henne med sitt handicap.Jeg håper inderlig vi kan hjelpe denne deilige frøkna videre.

Våre hjerter blør for henne.

Anne

Sukk.....

Christel sendte meg denne mailen her for noen dager siden.

Det var ikke mye tekst som fulgte med bildet, men bildet sier alt.

Mette

Marco er seg selv lik.

Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har startet turen med en golden retriever og kommet hjem med en labrador som så må spyles tilbake til sin opprinnelige rase.

Jeg har møtt folk underveis som i fullt alvor har lurt på om jeg har fått meg ny hund, for jeg hadde da en hvit en tidligere... hadde jeg ikke?

Og jeg har i like fullt alvor svart at det er samme hund, men at jeg synes svart gikk så mye bedre til interiøret, så jeg valgte å få ham omlakkert. Så pirker jeg med skoen i grusen før jeg roper på min "vandrende søledam" og tar ham med hjem for en to timer lang spyleseanse.

Dette skjer hver eneste gang... uansett om det har vært finvær, 28 grader og skyfri himmel i tre uker...

Men i går var det altså kaldt... det lå nysnø over det hele... faktisk så Trengereid ut som om det hadde vært Blenda vasket på 90 grader. Og jeg... den evige optimist... så for meg muligheten til å gå ut med en golden retriever og faktisk komme hjem med en golden retriever...

Hengte kamera rundt halsen, slengte en halvt motvillig dachs under ene armen og åpnet døren for en overivrig Marco med den andre.

Den første halvtimen gikk det greit. Han rullet seg i snøen, for som en tornado mellom trærene som i rent sjokk drysset iskald puddersnø på meg og en halvt sjokkskadet Knøtt. (dachs´en)

Men så gjorde jeg en tabbe. Etter å ha gått i ca 2 timer (i følge min indre klokke), satt jeg meg ned for å ta en liten pust i bakken. For det er tungt å gå oppover i 30 minutter (i følge klokken på armen).

Marco synes naturligvis at det var greit med en liten pustepause han også. Men han nøyde seg selvfølgelig ikke med å plante rumpen sin ned på en liten hvitkledd stubbe. Neida, her skulle det innredes før noe hvile kunne finne sted.

Jepp... du ser riktig... han grov opp røttene til både Bestemor Piletre og Onkel Gran... tåkela hele skogen i en salig sprut av hardpakket jord, småstein og små blomster som hadde gått i dvale for vinteren.

Prøvde meg på en halvhjertet "neeeei", men jeg innså fort at i nærheten av en gravende golden så bør man holde munnen lukket. Faktisk bør man skalke igjen alle åpninger man har i kroppen, inkludert nesen... 16 timer senere snyter jeg fortsatt ut jordklumper og rester av fjorårets blomster.

Marco på den andre side var såre fornøyd. Han la seg godt til rette med et uttrykk som inntil det øyeblikket hadde vært en godt bevart hemmelighet.

Jeg begynte å ane konturene av en frossen hageslange og en tom flaske med hundeshampoo, men var fortsatt desillusjonert og innbilte meg faktisk at ikke Marco en gang ville kunne bli skikkelig skitten i en grop med frossen jord.

Men naturligvis kan han det... for Marcos kroppsvarme tinte den hardpakkete jorden og forvandlet den til rene gytjebadet i løpet av veldig kort tid.

Dessverre viser ikke bildet det fulle omfanget av skadene... det gir deg bare en viss pekepinn om hvor lykkelig du skal prise deg for at du har Hedda og ikke Marco.

Jeg på den andre side kan bare prise meg lykkelig for at jeg ikke har vegg til vegg tepper i huset.

Siden utendørs spyling på denne tiden av året ikke er så aktuelt og badet for øyeblikket har vegg til vegg teppe av kaniner så bestemte jeg meg for å la ham gni av seg det verste på madrassen. Hans madrass selvfølgelig!

Han fikk utlevert et par tre gnagegreier som han gjorde et halvhjertet forsøk på å spise opp før han sovnet. En av gnagegreiene var en griselabb... en i for seg helt ok tygge dings for større hunder... trodde jeg... Men når jeg i dag ser restene av faenskapet så forstår jeg hvor makabert det egentlig virker når det ligger beinrester og flyter rundt andre steder enn hos slakteren.

Hvem andre enn hunde eiere er det som har syltelabber flytende rundt i stuen?

Nå kan du selvfølgelig argumentere med at det er ingen andre enn hunde eiere som har noe grunn til å ha reservedeler til gris liggende på gulvet... men likevel...

Hvis noen spør har jeg bestemt meg for å si at vi holder på å spille inn skrekkfilm. Jeg er nemlig overbevist om at folk flest heller vil høre det svaret enn å høre at hunde dyrene faktisk er i stand til å spise en grisefot. For kan de spise noe som ser så til de grader uappetittelig ut... ja da kan man jo lett tenke seg til hvor fristende et sett med virkelig sure mennesketær må fremtone seg for en hund...

For vi som har hunder rundt oss til dagen må ikke glemme at anti hunde mennesker har en helt skjør tankegang...

Hvis du aldri har opplevd å bli rundvasket bak drøvelen av en hund, så har du heller ingen forutsetning for å forstå beinpipe rester på gulvet.

Og nå? Nå skal jeg gå i gang med å vaske gulvet. Innendørs jord og søle er nemlig enda en ting som ikke er alment akseptabelt i et hus, og til tross for at det for meg som er en Marco eier er hverdagskost så ser jeg nytteverdien i et rent gulv.

Vi snakkes vel med tid og stunder :-)

Ha en fin dag.

Christel

.......................................

Denne måtte jeg bare dele med dere....

Jeg har etter etter hvert hatt Marco ute hos meg noen ganger til feriepass. Har erfart mer enn en gang, at på vei hjem fra tur så har jeg hatt med meg en hvit og en svart golden med meg hjem.

Mens Hedda stort sett går rundt dammer og sølepytter, så starter Marco nesten umidelbart søket etter de verste, dypeste og ikke minst, de mest illeluktende gjørmehølene ute på turer.

I forfjor sommer var det kjempevarmt når Marco var ute hos meg. Alle dammer, bekker og gjørmehøl var tørket inn. Løsningen hans var da å velte vannskålen midt på stuegulvet.

Marco mente tydeligvis at dette var perfekt til avkjøling da han med drømmende øyne sklei ned i dén deilige dammen på min såååå dyre parkett.........

Ikke ble det noe særlig bedre av at jeg hadde brukt en gammel punchbolle til vannskål. (Hundene skulle jo absolutt ikke gå tomme for vann i den heten.) Hadde ikke i min villeste fantasi tenkt på at Marco så på kjempeskålen som et potensialt svømmebasseng.

Hilsen Mette

........................................

Kjære Christel og Mette.

Jeg kan ikke dy meg med å komme med et lite innspill hva gjelder Golden Retrievere.

Jeg tror nemlig at de er i en viss risikogruppe for smitsomme handlinger.

Ikke før hadde du sendt bilder av Marco, før Mette ankom etter en "intelligent-trening" med Freestyle i helgen.

Jeg kan ikke akkurat si at jeg så så mye intelligens i Hedda ved besøket her.

Først hoppet hun bare rundt med labbene i lufta, før hun gnidde trynet og rompa og ryggen nedi hver eneste lite snøhaug med drittlukt.

Ligger det til rasen eller???

Hehehe.

Enten må Marco ha påvirket Hedda, eller så er det tydelig at det inni hodet deres må være ett eller annet som sier at drittlukt MÅÅÅÅ på kroppen. Bildene taler vel for seg selv.

Går den bikkja på tur, eller seiler de nedi hver fuglelort? He, he, he, he, he

Anne

Ps. Tror Balto og har blitt smittet også nå....

......................

Hedda (les: Mette) ble ganske så snurt når det gikk opp for henne hva som ble sagt om henne og andre goldener på nettet.

Hvisket derfor i øret mitt: Fortell Anne og alle de andre hvordan de lett kan bli en lykkelig og fri hund :)

Det er faktisk ikke værre enn å følge instruksene under........ :)

...............................................................

Hedda ruler.....

"Rull, rull, rull og vær glad. -Rull for det mennesket du har....."

Det første du må gjøre er å finne en egnet plass, med den rette odøren. Snus litt rundt for å komme i den rette go-stemningen, så setter du i gang....

Start med en venstrevidring...

Legg hodet til venstre og trykk det godt ned i bakken.

Det er en kjempefordel om ørene blir vrengt utover. Da vil mest mulig av den deilige godlukten komme dypt inn i øregangene.

(Resultatet blir ekstra langvarig parfymering...)

-gå så videre til en høyrevridning.

Vend så hodet rundt i den andre retningen og trykk det godt ned. Bytt ofte fra side til side.

Dette gjentas noen ganger.

Selv om det på dette stadiet kan være fristende å gi opp så tenk på dette: Øvelse gjør mester !

Balto er her en intressert og lærevillig elev som følger godt med på Heddas demostrasjon.

Til slutt vrir du skulderen, ryggen og bakenden godt ned i "godlukten".

Sliter du med denne siste delen så kan du enkelt bare gå rett ned å rulle deg over på rygg.

Ligg da i denne stillingen og spark godt fra med alle fire beina opp i luften noen ganger, da oppnår du den samme effekten.

Når du føler du kan øvelsene godt nok så er det på tide å teste de ut på passende steder ute.

Kommer du på besøk til meg, så vil jeg med glede vise deg mine hemmelige steder. På Rong finnes det nemelig godlukt i mange variasjoner.

Av de mest foretrukne er:

- 3-5 dager gamle krabbeskjell, -dem finnes det mange av på svaberg eller lignende steder.

- Uante mengder fiskebein, gjerne inntullet i litt rester.... - Om sommeren er det sauelort overalt. (Supert!!!)

- Og nå på vinterstid er det hestelort i fleng i ridehallen der hun trener agility. (Mette har vurdert å tørke hestelorten slik at hun kan bruke den til belønning under trening...)

Når du har blitt litt kjent i ditt eget nærmiljø, så vil det nok helt sikkert finnes masse lukter som bare venter på å bli oppdaget.

Så sett i gang ! Utforsk naturen rundt deg.......

Helt på slutten så vil jeg bare gi det et lite tips når du er ute på egen hånd sammen med menneske ditt:

- På hjemturen etter en eller flere velykkede rullinger så kan det være en stor fordel å holde meget god avtand til mennesket ditt.

Gjør du dette så er det en bitte-liten mulighet for at du ikke havner rett i badekaret når dere kommer hjem. Og du kan da lettere overaske han/henne med en stor kjempesuss oppe i sofanen. (blir garantert en suksess)

Hedda