Svegane opp

Jepp, der ligger altså huset mitt:-)

Dette året må jammen gå inn i historien med flest solskinnsdager. I hvertfall føler jeg at vi har hatt et utrolig fint år med alt dette nydelige været:-)

Fjoråret brukte jeg til å utforske veldig mange nye turområder i min kommune. I år har jeg gått mange av de gamle turene, både fordi jeg har hatt mye arbeid på meg, men også fordi jeg ikke har vært inspirert nok til å utforske nye steder.

Når det er sagt, får det av og til være måte på utfordringer:-) Ikke bare blir det som startet som tur til reine ekspedisjoner, men enkelte turer har gitt meg adrenalinsjokk og ikke kick, i det jeg sterk har vurdert min egen fysikk der jeg har hengt ned fjellskråninger:-) Joda, jeg elsket å klatre i trær som barn ( er det derfor vi angivelig stammer fra apene). Jeg digget faktisk å sitte mellom  greinene i granhekken og tygge på noe så ekkelt som kvae:-).

I dag er jeg banna bein sikker på at forskere fra det ganske land hadde kommet for å se fenomenet med trærene her, om jeg hadde vært så dum å klatre i et tre eller ti. Med alle de kiloene daukjøtt ( Les. Flesk) på kroppen, sier det seg selv at trærne hadde vært ribba for greiner i fra topp til bunn, jepp.

Det er ganske mye interessant å finne oppi skogen her. Eføy inni granskauen, kristorn, andre planter som tydelig henviser til en tid med bosetning og beplantning muligens allerede fra munketiden og senere 2. verdenskrig. Det finnes en haug med rare steinhauger som tyder på at det har vært bosetning her og også senere flere bunkere. I  tillegg må jeg jo fortelle at det er utrolig mye deilig matsopp som kantareller og annet snacks oppi lia her:-)

Uansett, klatring er i grunnen ganske gøy, men da oppover. Med idiotiske knær som av og til får den store skjelven, er brattheng ned, til tider et mareritt. Således ble gårsdagens tur litt av en opplevelse. Nå har jeg prøvd ut "Lia" på den andre siden av veien før, men det "bratthenget" der...det var ingenting.

I går derimot ville jeg opp på toppen bak meg, litt sånn nedenfor og oppenfor huset mitt. Jeg har tatt flere turer bortover og litt oppover før, men i går ville jeg altså til topps.

Jeg må jo bare si at gevinsten for sånn dusteutfordring fra min side er og blir utsikten:-) Og i strålende sol, glemte jeg faktisk alle farer som lurte og bare nøt og nøt og nøt turen i finværet. Heldigvis har jeg en kraftig rumpestump som gjorde at jeg uten større videverdigheter sklei meg nedover etter endt "til topps tur".

Balto storkoste seg. Jeg kunne egentlig tenkt meg å gå langs denne årsryggen, men jeg var forferdelig usikker på hvor trygt det var. Det var utrolig mange råtne trær, røtter og greiner som lå hulter til bulter.

Jeg må jo nevne at oppi her skal det da fra krigens dager ligge et basseng. En dag håper jeg å finne dette. Har fått et kart fra kommunen, men er usikker på hvor dette ligger. Men, det får bli en gang med følge.

Anne:-)