Farris dagbok, høst/vinter 2006

Ketchupflekk på kinnet....

23.10.06

Da uken startet var jeg ganske langt nedi kjelleren... I huet kvernet og kvernet det med bilder av Anne som 60-åring med huset fullt av chinchillaer som var like grå rundt snuten som jeg var blitt i håret. Herregud, hvem tenker i dagens mas og jag på at dyr kan følge deg i 20 år+++..... Nå var heller ikke bildet i huet en koselig Bestemor Anne som sitter i en gyngestol og strikker...

Neida, bildet var av en Anne med 6 tepper pakket rundt seg, mens huset hadde store hull i veggene, der Lille Rosin og resten av bøttebaletten hadde gnagd seg vei til frihet og formering.

Uansett hvor jeg snudde hodet satt der 4-5 Chillaer på hver hylle, en stakk hodet opp av en hullete sofa, 25 bodde inni sofaen, og selv gyngestolen hadde bare deler som funket, siden resten var spist opp. Jau, jau.

Så overskriftene i avisen: Tidligere "Dyrenes Mor Theresa" har nylig blitt tauet inn på mentalsykehuset vest for Sibir, mens hun skrikende ropte: "Jammen det er jo flokkdyr!"..

Nemnda måtte  bruke eksperthjelp for å fange de 34657 chinchillaene som fritt har fått formere seg hos tidligere Omplasseringsguru...HAHAHAHA!

Så, jeg måtte bare hive meg rundt og legge ut bilder og annonser på både dyrenett og på finn.no.

Svarene kom, men ikke helt som forventet: ...

Du har fått en melding:

" Hvorfor vil ikke dverghamsteret mitt bli parret?",

"Hva slags farge har du på kaninen der, som ligner min?"

"Hei, de lyse Chinchillaene er søte, hilsen Line på 9 år".....

Av 12 helt konkrete telefoner der folk var interessert i hamster, ørkenrotter, tamrotter, marsvin og kaniner, dukket i hvertfall 3 opp i helgen.

Endelig fikk to chinchillaer, Kira og Kikki nytt hjem (og nå håper jeg inderlig de IKKE  kommer i retur.)

Så forsvant en kastrert hannkanin, samt et dverghamster.

Jeg snakket lenge med Beate denne uka, og hun skal nå hjelpe meg med enda noen dyr, og mulig Inger Lise også trer til.

Dere skjønner; jeg har ikke sett kjøkkenbordet siden april pga alle burene som står oppå...

For bare en uke siden hadde jeg 17 bur i hus, og uansett så er det verste tanken på at dyrene blir her over år.

Jeg blir jo for søren glad i dem!

Humøret er likevel bedre når jeg nå går inn i en ny uke.

Ikke minst fordi jeg har hatt en hel uke, EN HEL UKE, uten noen syke dyr.

Den lille skadde ørkerotten har blitt mye bedre, den ene kaninen som hadde fått seg et kraftig kutt etter å ha flydd inni ette eller annet, er på bedringens vei og den ene av de to rottene som kom inn med store skader er nå friskemeldt.

Kaninungene er på vei ut, jeg har fått fosterhjem til det drektige marsvinet, og pappaen selv skal kastreres denne uka.

Jeg ler meg fordervet av Kurre og Kikki, som nå har funnet tonen. Kikki har flyttet over til Kurre, og Kurre har forstått at et fjærkledd vesen er bedre enn sitt eget speilbilde.

Fremdeles forsvarer han plassen sin med hud og fjær og innbitt krangling med et dumt, hvitt håndklæ, tjihi.

Sjekk forøvrig filmen som ligger på forumet for nærmere detaljer.

Kikki digger å sitte på tauet rett over hodet mitt, og jeg kan love jeg unngår å kikke opp, mens en duebæsj detter ned.

Jeg har hatt en ringerunde på hundene igjen.

Det går strålende med begge Simbaene, med Grizly og med Becky.

Macho storkoser seg på landet, Kira har det bra også.

Eierne til Atlas er så glad i han.

Pippi har fått drømmehjem på Elverum, Roxy som var innom siden vår i lang tid, har det fint og inn kom nye hunder.

Nå har det seg slik, at mange av hundene som blir innregistrerte og klare til å taes i mot, ikke kommer likevel.

Noen vil prøve litt til, andre finner andre løsninger.

Jeg venta 5 hunder inn i helgen, men noen kommer utover denne uken. Mulig en japansk spisshund med hjerneskade, en Rottweiler og en Engelsk Bullterrier. Maya, som er søster til Romeo (Bor i Mæland nå) kom inn i helgen, og mulig fosterfamilien vil beholde henne, så jeg avventer litt før jeg legger henne ut.

Fosterfamiliene har førsteretten på hunder vi får inn hvis det er match.

Lille Jano gikk rett til ny familie, som allerede hadde vært på visning.

Litt spesielt tilfelle, men alle er lykkelige og glade.

Jano drepte en kosebamse og var i storform med hormonene sine :-)

Vi fikk også inn koseklumpen Shibi, en pensjonert frøken. Herlige godjenta Topsy har funnet roen i fosterhjemmet etter noen stressdager.

Ganske skremmende med denne utviklingen med hunder. For et år siden sto det langt over tusen annonser på smådyr på dyrenett.no, nå er det færre en 500. På samme tid i fjor sto det 3-400 annonser på hunder, nå er det oppi 800.

Tydelig at markedet forandrer seg, ja.

Tenkte jeg skulle ta en ny opptelling snart på antall hunder inne i år.

Flere har sendt gave til Lady, siste oppdatering finner du her :-)

Videre har også mange kommet med laken, utstyr osv.

Tusen millioner takk!

På fredag hadde jeg en vidunderlig kveld. Satt for første gang og kikket litt på fjernsynsunderholdning. Det er rart med lyd i stua, skjønner dere. Jeg lever i en telefonlydverden. Jeg kan ikke se på TV, for telefonen ringer og den må skues av. Jeg kan ikke ha musikk på, eller radio, for det blir bare forstyrrende å slå av og på hele tiden.

Når telefonen er stille lytter jeg heller til knirkende hjul og Kurre som kurtiserer Kikki, eller en vaskemaskin, hehe. Så det var kjekt med den lille stunden med danseunderholdning.

Siden jeg ikke har tid til hobbier, får min niese overta hele haugen med malersaker og siden jeg ikke lenger har tid til å kose meg med synthen/ Keyboarden, får guttungen den. Rydd vekk, savn mindre!

Jeg beholder kullstift og blyanter så kan jeg tegne meg i søvne når jeg gidder.

Så må jeg avslutte med at jeg fikk meg et kick her en sen kveld.

Dere kjønner, jeg har nemlig sminke, jeg :-)))) Men, jeg får heller ikke tid til å bruke det.

Men, så fikk jeg altså et aldri så lite kick.

Klokka var 00.30 og jeg fant ut at jeg skulle sminke meg etter gammelt, eller kanskej jeg skulle skrive sminke et gammelt tryne på nytt.

Så frem kom fargeklatter i beholdere, nye lukter av parfymer og for ikke snakke om gammel parfyme, hihi.. sikkert 10 år gammel, ja.

Siden jeg hadde tatt meg bryet, ville jeg jo forevige en Anne som ikke lengre så ut som en utspytta tyggis.

Hehe... for når bildene lå på skjermen oppdaget jeg flekken....!

Ketchupflekken på kinnet!

Ketchupflekken jeg sikkert hadde gått med heeeele kvelden.

Vel. det var da litt annerledes enn det vanlige høyet  i håret og sponen på klærene.

Ja, må nevne dette med spon på klærene. Da jeg tidligere i uka skulle kaste bosset, plaskregnet det! Og hva skjedde? Joda en sekk med sponavfall røyk. Spon klistra seg over hele den våte Anne, og jeg kjørte hjemover med sponhender på et vått ratt. Så virkelig ikke ut.

Men, hva er verre enn ketchup på kinnet.....snufs og atter snufs.

Anne

Hektiske dager...igjen.

15.10.06

Så var denne uken over, og jeg tror det egentlig ikke.

Syns dagene flyr.

Blir av og til stående i samme datomodus sånn ca. 3 dager etter hverandre.

En eller annen nevnte at jeg var blitt presenil.. hakke peiling på hva det betyr, jeg senil?

Neida, selv om jeg snakker om Gismo når jeg har visning på Simba og Simba når jeg har visning på Grizly osv.

Jeg vet i hvertfall hva jeg heter og hvor jeg bor.. det er da jaggu en trøst hvis noen skulle finne meg vandrende langs veien på leit etter en tyttebærbusk. Må forresten si at de der Bjørnebærene jeg har i hagen er skikkelig sure. De kan være så svarte de vil i

fargen, men fy SØREN så sure de er. Jeg tok et solid tygg og ble stående med et furtetryne som selv mamma ville skammet seg over.

Ikke noe som heter "spis opp maten din" ville ha hjulpet på her. Skal invitere Finnskogbjørnenen ned, så kan de bare spise dem, æsj.

Vel, fra bær til dyr. Denne uken har hatt oppturer og definitivt nedturer. Nedturene er størst når jeg må si til innringer etter innringer:

"Beklager fullt her!" Det er så forferdelig vondt å ikke vite hva som skjer når røret er lagt på.

Hvilken skjebne går disse dyrene til? Jeg fikk inn en nydelig brun kanin her om dagen. Husløs og hjemløs. De som fant den hadde skrevet lapper overalt, ingen etterlysning fra eier i avisen.

Det er så mange som bare tenker at dyret de har mistet sikkert har blitt tatt av rev eller blitt påskjørt. Om folk BARE kunne slengt inn en liten notat...

Kurre og Kikki har blitt riktig så gode venner:-)

Kurre kurtiserer, og Kikki bare ser dumt på han.

Kurre er nå fly forbannet på at jeg har fjernet speilet hans. Resultatet var at han sto i 4 timer og reiv og sleit i et teppe jeg hadde på toppen av Chinchillaburet mens han kurret alle de styggeste ordene han kunne.

Jeg bare lukket døra, jeg:-)

Nå har de flyvetimer i stua og selv om det skal mye til å bryte lydmuren ( ikke noe F16 motor her), så går det på invetaret løs.

I dag satt de å så skyldbetunget på hverandre etter at en bordlampe gikk i gulvet.

Jeg nevnte ordet Duepostei og det ble veeeelig stille, hehe.

Rotta jeg behandlet hele uken, ble avlivet på lørdag. Da sov den med hodet i maten, klarte ikke å gå eller holde seg oppreist, og atter en gang bare grein jeg. Det er søren meg så fælt å gå oppi syke dyr for så å miste dem.

Jeg kjøpte barnemat på glass som den faktisk likte og spiste.

Den fikk også barnegrøt. Den fikk i tillegg medisiner og oppbløtt rottefôr og masse kos.

Også døde den... Lille vennen min.

Det er som jeg har sagt før, utrolige kontraster i dagene mine. Ta f. eks. ørkenrottene. De er så kvikke og glade og utrolig flinke til å rote i burene at de er helt umulige å ha i bur med sprinkler. Det er ikke en dag jeg ikke må rydde etter dem... akkkurat som småbarn.

Så skulle jeg ta et fint bilde av den ene søte hvite ørkenrotta.

Resultatet spant seg rett til "fredag den 13." og "Nightmare on Elm Street"

Måtte bare kalle den Mr. Krüger.

Herregud, sjekk de røde øynene da?

Selv Gremlingsene etter forvandlingen blir søte i forhold:-)))) Hahaha.

Det har vært turer på veterinærkontor denne uken også.

Lille søte Amigo blir avlivet, han var så allergisk mot så mye at vi ga opp.

På vei inn til veterinæren trodde jeg øynene skulle sprette ut, for rett innafor døra så jeg rompa på en ponni... midt på venteværelset.

Ja, sånn er det hos disse landsens dyrlegene:-)

Måtte hente kamera.

Jeg hadde også overnattingsbesøk denne uken av lille Simba som fort ble omplassert. Han sjarmerte meg i senk med store dådyrøyne og kosete oppførsel.

Grizly og Bamse og Simba og Shiko og Macho fikk nye hjem.

Alt går bra:-)

Inn kom også enda en Simba, som jeg prøvde å trylle større bil til.

Han er mer eller mindre omplassert også.

Pippi reiser høyst sannsynlig til Elverum på tirsdag og Tassen, Ja, Tassen har også fått nytt hjem.

Nye hunder er på vei inn.

På søndag fikk to jenterotter nytt hjem, og fant seg fort til rette i eiers hette...hetterotte..hehe:-)

Jada, vet at det har noe med tegningene å gjøre, men...

Toini kom på søndag og hjalp meg. TUSEN TAKK. Det var sååå kjekt å kunne få hjelp. Brumle fikk komme ut i luftegården, frisk og fin og jøss så fin han har blitt i pelsen sin:-) Han hoppet og spratt og var bare så glad:-)

Det er virkelig kjekt å fremdeles se grønt gress i hagen.

Nå er deler av eiedommen et gjørmehøl, etter at gutta Boys kom med traktor og fikk hjulpet meg med nest siste del av grøftigen. De gjorde en himla innsats, mens Linn og jeg tok bur og annet:-) Grethe og Johnny kom også innom med saker og ting. Best av alt er at Johnny skal hjelpe meg med noe bygge greier.. Åh så lettet jeg er:-)

Atlas var oppom en tur, fikk noe nytt fôr og øredråper.

Det var litt glissent med besøk i dag i forhold til de andre søndagene, typisk når jeg virkelig fikk hjelp av Toini, hehe.

Det går fremover med den andre rottegutten.

Sårene har begynt å gro og han spiser godt og sover godt.

Jeg storkoser meg av å kikke på de nydelige kaninungene og småprate med de voksne...dyrene altså:-) Jeg fikk til og med med siste utgave av "24 timer".

Første gang på 6 år jeg har fått med en hel serie, jepp...sånn til orientering altså...sikkert veldig interessant:-)

Nå begynner bladene å falle av trærene, og jeg skal samle dem og la dyrene base i dem etterhvert.

Jeg har ikke hatt tid til å oppdatere så mye på Lady, hovedsaklig fordi vi også avventer svar fra Lisbeth Holtet som skal snakke med kollegaer i USA. Regner med å få svar i starten av uka, og da kommer også oppdatering.

Det har kommet en del gaver i det siste til Lady og de andre dyrene.

Hva skal jeg si? Jeg er rørt, og dypt, dypt takknemlig. Kjære alle givere, alle dere som bidrar på en eller annen måte, som henter

fôr fra et veterinærkontor på Askøy eller hjelper til med en hund, eller tar med et ekstra bur, eller en pose med klær...fy søren, så verdifulle dere alle er for dyrene her:-)

Alt går UAVKORTET til dyrene.

Denne uken kjøpte jeg flere lenker og mat/vannskåler, jeg fikk kjøpt  chinchillasand, hentet nye sponsekker og høyballer og fôr. Det er godt å ha nok.

Det er så godt å vite at jeg kan gi dyrene dette også.

Det er så godt å kunne legge en varmt og godt fleecepledd rundt en syk liten venn, sørge for mykhet og varme.

Så vil jeg henge meg fast på knaggen med gode minner, gode mennesker og gode opplevelser.

Anne

The never ending story....

09.10.06

En sang begynner slik:

Den dag kjem aldri at eg deg gløymar, for når eg søver eg om deg drøymar....

Hvis noen trodde jeg skulle komme med noe sentimentalt til denne sangen i dag, så tro heller om igjen.

For i huet mitt tenker jeg kun på den der telefonen, altså!

Jeg har vondt i armen, ørene begynner å tettes til og hodet er utslitt denne uken, etter alle telefonene. Når man da i tillegg begynner å ha lange samtaler i søvne og lurer på om jeg har ladet den der telefonen...

Så føler jeg at hele forrige uke ble En Lang Telefonsamtale.

Men, telefonen er min kontakt til omverden, min kontakt til alle hjelperne og alle som trenger hjelp, så den er rett og slett en velsignet forbannelse, hehe.

Utenom de 8-10 timene jeg har brukt i telefon hver dag ( ble nesten sprengt da jeg la Becky ut på hjemmesiden), har jeg hatt mer enn nok å henge fingrene i.

Tenk alle de hundene som denne uken fikk nye gode hjem.

Atlas og Romeo, Kira og Becky, Kaiza og mulig to til.

Bamse ble omplassert i hele 2 timer og da trodde jeg at jeg alldeles skulle gå ut av mitt gode skinn (som det er rikelig av).

Når jeg bruker all min energi for å veilede og informere og folk ikke hører, da er det faktisk slutt på de grå hårene, de tar rett og slett fyr.

Jeg har som mål og virkelig ønsker at de som ønsker seg en hund og har forholdene til rette for å få seg en hund, skal få seg RIKTIG hund. I tiden som er nå, er det en enorm interesse for hunder, men selv om mange bruker lang tid på å tenke på å anskaffe seg hund, bruker de null tid på å tenke gjennom hva slags hund som passer inn i livene dere... det ble en lang setning dette. Uansett, så slår tanken meg igjen og igjen at årsaken til at så mange hunder kommer inn her, er definitivt at folk

velger noe som ikke står litt til hverken fremtidsplaner eller tidsperspektivet.

Min eneste trøst er at vi ikke har elefanter her i Norge, for banna bein vil jeg tro jeg skulle fått problemer med omplassering av de.

Det er mange som kontakter meg og har så lyst til å starte med omplassering, og ikke minst omplassering av hunder.

Hehehe, de aner ikke hva de går til, og godt er det.

Uken fortsatte med nye veterinærbesøk, nye behandlinger, nye forhandlinger, nye avslag med henhold til Lady, nye hunder som trengte hjelp og hjem.

Og så var det smådyra da....

Det har aulet inn med så utrolig mange smådyr i det siste.

På fredag kom jeg hjem og der sto et bur med 5 kaniner og et marsvin.

På søndag kom det inn 6 ørkenrotter som en hadde reddet fra avliving.

Det var bare å hive seg rundt og lage til bur på seinkvelden.

Et hamster fikk seg nytt hjem, og to kaninunger forsvant til nye familier... men ser jeg noe reduksjon av bur???? Neida.

To av rottene jeg omplasserte kom tilbake i går, veldig festlig, fulle av sår, den ene utmagret og tynn og syk. Og sånn som den har spist etterpå. Masse grøt, fått medisin og myke deilie pledd å ligge på.

Hva pokker er det som gjør at folk ikke kan se å få dyrene til veterinær FØR de kommer hit med dem da? Er det så vanskelig å konkludere med at et sykt dyr MÅ ha behandling?

Jeg tenker med gru på hvordan barn i dag må ha det?

"Ehh, nei, den virket litt slapp i de 7 siste årene men vi trodde det ville gå over av seg selv..."

Jeg lurer på om folk tenker at vi bare utsetter dette, for da kan Anne ta seg av det... men himmel og hav, har jeg ikke nok å ta meg av da?

Er det ikke det som heter å legge ekstra bør til byrden, sukk.

Mange tror kanskje det at jeg sitter her å tjener bra med grunker på å selge brukt utstyr, eller tar gebyr på hundene og blir velholdt av dette. Har derfor lyst til å vise et bitte lite utvalg av hva MANGE hunder blir innlevert med.

Her er to bånd.

Det ene kom med en 7 uker gammel valp. (Til venstre)

Det andre kom med en Schæfer. (Til høyre) Stilig?

Jeg vil derfor rekke en stor takk til alle dere som har kommet med ting til dyrene.

Fy søren, så stor pris jeg setter på dette.

Det er SÅÅÅ godt å finne frem skikkelig mat, et pledd, nytt halsbånd, en lenke, godbiter, en leke og skikkelig mat og vannskål. Det er så godt å vite at INGEN av hundene herifra blir sendt  videre uten dette.

Det er så godt å kunne finne frem et godt og varmt pledd eller sengetøy, å kunne legge syke og skadde dyr inni mykhet og varme og gode bur som er noe større enn et A4 ark.

Det er så godt å hive Smartblandingen fra butikken og gi dyrene riktig mat. Det er sååå godt å stikke hull på vannblemmer og se at tovete, møkkete kaniner hopper rundt og storkoser seg etter at tover som nesten holder beina i en skruestikke , er vekk.... klippe, klippe, klippe.

Så er det litt godt å klage litt innimellom :-)

Mette, kjære min Mette hun holder ut. altså.

Og takk til alle dere andre som beriker livet mitt, som gidder høre og som forstår... tusen millioner takk.

Og så må jeg takke Monica... Monica som fikk telefon fra meg angående Tassen på 5 måneder. Jeg ante ikke hvor jeg skulle gjøre av han. Både Amigo og Pippi er hos de eneste hjemmeværende, og der var Tassen.

Tassen trengte hjelp og det fort. Og vips, så var Monica der.

Og hun jobber med denne godgutten og gjett om Tassen utvikler seg fint :-)

Men like viktig som Monica er, så er beredskapshjemmene definitivt englene.

Det er sååå utrolig godt å vite at det finnes slike mennesker som åpner dørene med uforpliktende kjærlighet og gir hundene en ny sjanse.

Thank You!

Det surrer i hodet ennå.Har så mye å tenke på, så mange gjøremål, så mange ugjorte oppgaver.

Etter å ha slitt ryggen av meg for å flytte på det digre buret med de 5 kaninene, så kom Rune og en annen besøkende her i går. De tok et grepa tak, og vips, på 5 minutter hadde de bært "Coloseum" bort på rett plass... jeg brukte en time på å få den 5 meter, hehehe.

Fikk fikset på buret, for alle dører hadde slått seg og låsene funket ikke...nå er det gjort.

En av Degusene stakk av en dag. Da jeg skulle fange den, kom jeg uforvarende til å gripe i halen.

Vips, der slapp den halen sin, gitt.

Uff, så fælt ut, men det har grodd og den er like happy og glad igjen.

Men, hvis man griper etter haler til Degus, Chinchilla eller ørkenrotter, så slipper de halen rett og slett.

Kurre og Kikki har blitt mer kjent med hverandre denne uken, og Kikki har begynt å fly.

Kurre sitter på tronen her i huset, som DEN STOLTE DUE :-))))

Marsvinene som var så syke, er nå skikkelig i vigør :-)

Jeg fikk også besøk av Flux, og det var skikkelig gøy å se hvor forandret og VELDRESSERT denne vovsen har blitt.

Nemi var også innom.

Har ringt en del av hundeeierne denne uken.

Både Seiko/Sinko og Shika har det toppers.

Alt går bra med Atlas og Romeo, Luna har det sååå fint, og de er sååå glade i henne.

Becky har funnet seg til rette og Ole storkoser seg med Kira.

Jeg har fremdeles tre utfordringer i Amigo, Lady og Bamse.

Bamse er jo bare så utrolig fin, og nå håper jeg virkelig noen kan overta han. Skal snakke med beredskapshjemmet igjen i dag. Pippi går muligens ut til helgen igjen og Grizly regner jeg også med går ut denne uken.

Jeg har fått en del henvendeleser på omplassering av umulige unger, sure menn og vanskelige kvinnfolk... Beklager folkens, dette er ikke mitt felt... aner ikke hvor jeg skulle fått fosterhjem til sånne :-))))

Vet dere hva? Uansett hvor kaotisk det til tider er her, uansett hvor slitsomt det til tider er, så koser jeg meg også. Stunder med Kikki på skulderen, eller en kanin som trenger litt ekstra kontakt, eller når jeg ser reine bur og dyr som endelig får bevegelsesplass...det gjør sabla godt, altså :-)

Jeg legger ved et bilde fra en visning.

Jeg må bare avslutte med å si noen ord om disse visningene vi har på hundene.

Det er like tøft hver gang det er mange som kommer for å hilse på en hund.

Forventninger, nerver osv.

Jeg kunne jo selvfølgelig virkelig ønsket at vi kunne gjort dette på en lettere måte; at det kom den perfekte familie med en gang, og det var det.

Men, slik er det bare ikke. Mange kommer nemlig aldri.

Jeg hadde blitt tullerusk av å fortsette med endeløse brutte avtaler.

Det er derfor jeg samler litt flere i slengen. Og de som ikke får hunden, de har en ny mulighet utenom visningen.

Likevel er det utrolig tungt å si nei, og utrolig tungt å se tårer og skuffelser, samtidig som jeg vet at i den siste bilen, som venter svar, kommer noen til å gråte av glede.

Ikke lett, ikke lett.

Snakk om kontraster i livet mitt...

The never ending story...

Anne

I dag er det dyrenes dag, den 4 oktober.

Dyrenes dag er til minne om Frans av Assisis som sa følgende:

"ET MENNESKE SOM UTESTENGER NOEN AV GUDS SKAPNINGER FRA SIN MEDFØLELSE OG BARMHJERTIGHET, VIL GJØRE DET SAMME MED SINE MEDMENNESKER."

Dessverre er ikke det ikke slik at en dag som denne sparer dyrene for lidelser. Mange ganger sender folk meg linker til grusomme scener med dyrelidelser over hele verden.

Hunder som blir levende slaktet, gårdsdyr som lider, fugler som står stuet sammen i trange bur, livredde og fratatt friheten.

Jeg kunne ramset opp ufattelig mange tragedier. Men, jeg har lyst til å si at alle disse grusomhetene rammer IKKE de som står bak ugjerningene men alle oss som elsker dyr. Det er derfor jeg ikke vil ha slike linker på hjemmesiden vår.

Man kan spre alle disse grusomhetene til alle man kjenner, men det rører ikke de skyldige!

Hvis man vil hjelpe og virkelig gjøre noe for dyrene handler det om to ting: Engasjement i en forening/organisasjon eller økonomisk støtte til en organisasjon. Det finnes INGEN grunn til å se all dritten så fremt man ikke vil gjøre seg selv og medmennesker vondt.

Jeg tror heller ikke at folk blir mer aktive i økonomisk støtte og engasjement med grusomme dyrebilder og filmer. I hvertfall vil jeg da oppfordre alle dere som  som ser slike filmer og bilder om å omgående gjøre noe konstruktivt med dette, bortsett fra å se på dette.

Dere kan melde dere inn i Dyrevernalliansen, WWF, Nordisk samfunn mot smertevoldende dyreforsøk, Noah eller Utenlandske organisasjoner.

Jeg gjør dyrenes dag om til en minnedag for alle dyrene som lider, alle dyr som blir undertrykket, neglisjert og oversett.

En oppvekker til alle der ute som sier: Fy søren så grusomt dette var å se" og sender mailer videre med grusomhetene mens de klikker videre på skjermen. STOPP OPP!!  

Støtt organisasjoner som har kompetanse, kunnskap og tyngde til å fremme dyrenes rettigheter:-)

Og til slutt; Ser vi noe som ikke er bra, så skrik ut, gi beskjed, skriv i avisen, meld fra.

Ikke bare fortell andre om din opplevelse, men fortell de som har mydnighet til å gjøre noe om det.

Kjære alle dyrene på denne jord.

Jeg beklager virkelig på menneskets vegne at ikke alle forstår hvilken verdifulle skapninger dere er.

Jeg beklager at mange mennesker ikke forvalter naturområder, slik at dere kan bo trygt og godt sammen med oss.

Jeg beklager at vår tro om at vi skal råde over dyrene ikke alltid dreier seg om dyrevelferden deres, men mennskers behov for å vise makt, intoleranse og ondskap.

Ikke bare finnes det mange mennesker som plager, torturer og forfølger dere, vi spiser dere også.

Vi roter i genene deres, vi bruker dere til forskning og vi finner all verdens unnskyldninger for vårt overforbruk av dere.

Mange av oss syns det er fælt at dere lider, slik også mennesker lider.

Det er alltid barn og dyr som er tapere i vår verden.

Kjære alle dyrene på vår jord...finnes det rom for tilgivelse?

Anne

Dagboknotater.

02.10.06

Dagen er ikke helt den samme...

Denne uken har vært helt kaos til tider. Jeg har tidvis hatt grå hår i øra, i nesa og under armene...

Mandagen kom det inn utrolig mange telefoner. Inn ble nye hunder registrert og var det ikke det ene så var det det andre med dem. Og den eneste det ikke var noe med måtte også til veterinær, for den fikk bank av en annen hund...

"Fløy en liten tusen lapp gejnnom vinduet, gjennom vinduet osv".

Det er ganske fortvilende når man får inn hunder som ikke er helt friske, for det koster penger å få de fraktet til veterinær og det koster penger hos veterinær og det koster penger for medisiner.

På toppen av det hele hadde jeg håpet på at en ekstra annonse på hunder i BA ville gjøre susen med mange henvendelser.

Så datt hele datadritten ned på tirsdag hos BA, og ingen annonse på meg, ...dobbelt sukk. Da annonsen kom på fredag, datt hele vår hjemmeside ned, og abstinensene begynte å vise seg... "Skal det ingen ende ta???"

Når vi endelig ( LES: Christel og Mette) hadde saumfart alt, måtte vi (LES;Christel) smøre oss med tålmodighet fra en fraværende leverandør av hjemmesiden... da begynte de grå hårene og visne... På søndag ramlet eller hikket hele forumet. Litt oppe, litt nede.

Når jeg nå skriver mandag, så ligger forumet fremdeles nede.

Jeg klarte av alle ting å booke inn 3 avtaler på samme tid og ulike steder på fredag.

Gudskjelov klarte Mette å nå inn mellom ørene som da var gjenngrodd av grå hår og komme med en løsning på problemet.

Så Atlas som kom fra Halsenøy, Amigo fra Osterøy og visning på Leon ble samskjørt.

Mette kom til Os og jeg klarte å nappe ut noen grå hår fra øra!

Leon fikk nytt hjem sammen med ei søt tispe, og dette har gått veldig bra.

Jeg dreit meg ut, da surrehuset mitt gjorde meg et puss. Jeg trodde nemlig et øyeblikk at Lene var Kristine og tispa hennes var Leon i en ny utgave. Så jeg så på bikkja og utbrøt" Herregud så stygg han har blitt i pelsen og så tynn!!!"

Men, dette var da altså ikke Leon, men ei tispe, og hun var selvfølgelig i røyteperioden og jeg hadde selvfølgelig lyst til å falle død om på stedet. Til oprientering kom Leon noen strakser etterpå og jeg kunne trygt konstatere at han var nesten det dobbelte av tispa og absolutt ikke hadde krympa.

I uken måtte vi flytte på noen av hundene også.

Dette er ikke kjekt, men det viktigste for meg er trygghet.

Chiko hadde holdt Lise våken hele natta de første dagene, og deretter fra avisbudet kom.

Jeg gikk inn i andre uken med større mot når det gjaldt Lykke/Trampe.

Han virket bedre, la mer på seg for så å gå rett i bakken i helgen.

Han spiste ikke, lå mye, og døde natt til i dag, mandag.

Etter en utrolig hektisk søndag og våkenatt til i dag, føler jeg at jeg er klar til kåringen av verdens styggeste kjerring.

Øynene mine er rødkanta av gråt, to rosiner skimtes innimellom hovne lokk, håret står til værs og jeg har grøtrester på kinnene etter gjentatte forsøk på å få mat i Lykke/Trampe.

Jeg kommer til å skrike høyt, jævlig høyt hvis det kommer en syk kanin inn denne uken. Jeg orker ikke dette en gang til på en lang stund. Man blir så inn i granskauen knyttet til disse dyrene.

I natt lå jeg på kne og strøk og strøk og ba til alle makter. Og, jeg vil bare si at Trampe var et helt nydelig vesen. Jeg lyser fred over hans minne....

Ellers har jeg denne uken også blitt vant med duefrø. Kikki har begynt å spise selv. Det vil si at hun har begynt å grise selv.

Hun skal selvfølgelig har utvalgte frø i en utvalgt Luksus utgave av duefôr. Det igjen betyr at tiden på sofaen måtte gå mot slutten. Beveget jeg meg litt på natta, rislet frø ned på gulvet bak sofaen.

Så var det morgenstund på alle fire for å støvsuge hver eneste dag under sofaen..

Nå har hun fått takterasse på vitrineskapet og der koser hun seg.

Joda, fuglefrø hagler hele dagen, men nå utover og ikke innover...eller????

Tror jeg må legge meg på alle fire igjen og sjekke ståa under skap og benker.

Lørdagen stormet og tordnet og plaskregnet det. Så det var bare å ta frem lomelykt og fly ut for å atter fjerne parasoller, sjekke at dyrene hadde det bra og dra med meg 5 liter vann fra hetta og oppbretta armer...inn i stua igjen.

Tror det var da jeg fikk grå hår under armene.

Hvis noen observerer et merkelig fenomen av et kvinnfolk som sitter nattestid i tordenvær og spiser syltetøy med gaffel, så er det sikkert meg, jeg blir gæern!

I løpet av uken var det mange avtaler utenom det normale.

Fikk besøk av en artig hund også, som nettopp hadde fått nytt hjem.

Søndagen kom det masse folk her.

Ut gikk flere hamster, en rotte, to kaniner og jammengitt min lille ørkenrotte:-)

Inn kom en voksen kanin og fem unger, samt to hamstere.

Latterduene fikk også nytt hjem.

Så kom det inn en chinchillajente som jeg sporenstreks satte hos Nadja, og gjett om de koser seg sammen. Fikk også ut et marsvin.

Eierne av Bamse, en schæferhund som nylig ble operert, kom oppom og fikk seg et bur, for den hadde jaggu klart å bryte seg ut av et vindu igjen. Eldrid var og hentet barneklær og leker, Guro kom innom for en hundeprat og dagen slutta sånn kl. 04.00 i natt.

Men det er litt mere plass i huset i dag, også er det en tom plass.

Søren, er så lei meg ennå pga. Trampegutten.

Begynner å grine bare jeg tenker på han.

Men, nå er det ny uke. Vi tar i mot en liten valp i dag på 8 mnd. som knapt får noen tisseturer om dagen.

Nå skal den til Mariann på Stord, og få løpe bananas der.

Så håper jeg å få noen til å kjøre Caleb opp på en visning i dag.

Så skal jeg ringe ang. Lady til Norges veterinærhøyskole og jobbe med ulike ting i løpet av dagen.

Ny uke, nye oppgaver.

Men, dagen er ikke helt den samme...Uten Trampe.

Anne

Dagboknotater

25.06.09

Medgang og Motgang....

På mandag var jeg heldig, for da fikk jeg hjelp gjennom hele uken av en kjekk ung gutt som het Even :-)

Det friga meg tid til en del papir arbeid og telefoner. Så takk for hjelpen , Even.

I løpet av uken ble flere hunder innregistrert. Det er en del hunder som blir registrert, men som aldri kommer inn av ulike årsaker. Likevel er det trist når jeg også må si nei av ulike grunner.

På søndag kveld kom en telefon ang. en hund på to år som eier ville ha ut av huset med en gang, ellers avliving.

Problemet mitt var at denne hunden ikke kunne være alene hjemme uten å herpe, at den bjeffet hele dagen og at den også var blitt dominerende.

Jeg har ikke hjem til en slik hund umiddelbart. Ikke ville eier gi den to uker via vår hjemmeside, og saken ble avsluttet fra min side.

Samtidig ville ha gi den 2 uker hvis han fikk et konkret svar på at noen ville ha han på en fastsatt dato om 2 uker, og jeg oppdaget senere på kvelden at den sto annonsert på dyrenett. Så lite er altså hunden verdt, at den ikke ville få noe tid her.....

Kanskje noen der ute vil hjelpe denne? Den står på dyrenett.no til omplassering, Flatscoated/Schæfer 2 år....

Vel, Vi fikk også inn Kaiza, som er kjempesøt, men hun er litt rød i ørene og klør, så nå får hun behandling på øret og vi har skiftet fôr og gir henne pelskur. Chika har fått nytt hjem, og flere har ringt på Leon.. håper han får nytt hjem snart.

Vel, Oscar koser seg ute i hagen hver dag, og i dag flirte jeg godt, da jeg intetanende skulle ta bilde av noen kaniner i et bur, også så jeg jammen nesa hans stikke frem når jeg lastet inn bilder. Han er jo så rar den kaninen.

Nå som Lykke har tatt bolig i stua, kommer Oscar hoppende inn, snuser, og beinflyr inn på kjøkkenet.

Dette vil han ikke være med på:-)

Lykke selv har lagt litt på seg denne uken.

Han er veldig kresen.

Hadde time med kinesiologi, og kom frem til at tynn og tykktarm ikke fungerte skikkelig, at han hadde emosjonelle hjerteproblemer og så fikk han noe oljer.

Jeg mater han hver dag, men han har også begynt å spise litt selv, selv om det er svært lite.

Men i dag så jeg for første gang på en uke perler... og mot normal avføring.

Jeg har også skiftet over til et stort bur/bunn til marsvina og de storkoser seg.

Oscar hopper oppi kassen deres og hilser på innimellom.

Kaninungene vokser, men en av ungene døde her om dagen, antageligvis har den hoppet inn i noe og knekt nakken, for det ene øyeblikket var alt bra, og en halvtime senere var den død...ingen sykdomstegn, men blod ut av nesa, huff.

De andre er jo bare så søte og tidige, og de fleste er bortbestilt allerede.

Lille Musmei har det så kjekt etter at den fikk nytt hus å gjemme seg i...

Man ser bare rompa innimellom der han leker mellom hullene i huset :-)))

Jeg har fått utrolig mye sengetøy og klær og leker inn denne uken, og jeg takker alle

givere av hele mitt hjerte.

Må bare legge med et bilde av en nydelig dukkeseng som snart også skal få ny eier :-)

Jeg blir bare så glad når jeg har nok i skap og ikke er helt tom, jepp.

I sommer ble jeg godvenner med nabokatten. en katt som har gått konstant gravis de siste årene.

Naboen har vel rundt 12 katter og det har jo blitt et problem.

Forleden kveld fødte pjuskelusk som jeg kaller henne 5 kattunger inni et kaninhus her.

Naboen avlivet ungene og kattemor. Nå er det stille her, og rart...

Flere vil bli avlivet hvis ikke noen melder seg, og det er trist.

Men de har i hvertfall 5 kattunger, 4 er på 4 mnd, en på 5 mnd, så er det to eller tre hunnkatter.

Hvis noen der ute vil ta imot, så ring meg umiddelbart.

Vi har endelig fått en åpning for å hjelpe via litt omveier... litt betent forhold jeg har til dem..vel, vel. Til minne om Pjuskelusken legger jeg ved siste bilde av henne og de nyfødte ungene... Syns hele greien er forferdelig!

På søndag fikk to kaniner nytt hjem.

Inn kom en rottegutt til, i alt for lite hamsterbur.

Nå har den fått stort bur og hengekøye og stortrives :-)

Har også fått inn en chinchilla, en nydelig liten blind/svaksynt kanin og en hittekanin.

Omplasserte også et dverghamster.

De ungene der er jo bare helt nussete...så små!!!

I dag skal jeg hente to latterduer som blir kjørt fra Sogn og hit i forbindelse med eiers sykehusopphold. Blir spennede med disse fuglene inne igjen.

Håper jeg finner et perfekt hjem til dem :-)

Vi venter fremdeles på vurdering av Lady, men jeg har fått en del tips og det er jeg kjempeglad for.

Jobber videre med saken

Anne

Dagboknotater

18.09.06

Syke dyr....

Der er ikke til å unngå at når man driver et omplasseringssenter, så kommer det også inn syke dyr, skadde dyr, døende dyr og dyr med mentale problemer. Jeg føler av og til et snev av forbannelse inni meg, når jeg opplever at folk rett og slett ikke forstår at dyr som oppfører seg utenom normalen trenger hjelp... ofte umiddelbart.

Mange er ikke flinke nok til å håndtere dyrene sine, de gir mat og vann og skifter på bur, eller rusler en tur, og der stopper det. Hvis man ikke daglig tar på, kjenner, føler  på et dyr, er det jo også klin umulig å vite om dyret er sykt på et tidlig stadium.

Så har jeg da heller ikke lov til å bli mer enn litt forbannet, når de da endelig kommer hit.

For, da har de i hvertfall tatt intiativ til å gjøre noe for dyret, og det er jo bra.

De 3 marsvinene som kom inn for en uke siden, er nå på bedringens vei.

Endelig begynner det å vokse pels der det før var  en centimeter med midd og talg.

Enda er den sår i ansiktet, lille frøkna, men bedre....

I dag kom en telefon fra en dame med en gammel hund på 10 år, Rottweiler.

Den kunne ikke gå i trapper, den kunne ikke gå lange turer, den tisset inne osv.

Michelle stilte og vi fikk den opp for avliving på Os. Med var en heller tvilsom kar, og han valgte å snu i døra.

Vel, vel.. Bikkja er 10 kg. for tung, hesbleste rundt på plassen her... Uverdig!

Enda tristere er det at slike hunder havner hos slike folk, og jeg kan ikke gjøre en dritt!

Slik har denne hunden hatt det da i 3-4 år.....

Vi fikk også inn Lady, og fikk henne ned til veterinær og bilder. Intet å gjøre, men der gir jeg meg ikke.

Var i dag i kontakt med Norges veterinærhøyskole, og sender nå over røntgen bilder og fotografier av henne.

Jeg håper at ALLE som leser om henne, og som kanskje vet om noen som kan hjelpe, ringer meg.

Det må da kunne fikses på med all denne moderne teknikken som finnes i dag....

I helgen kom det også inn en syk kanin...så tynn, så tynn. Hadde våkenatt og glad for at den fremdeles lever. Den har nå fått øyedråper, antibiotika, ormekur og Zolac. Så gir jeg den Gem og grøt innimellom.

Det skjærer i hjertet mit når jeg vet at den har vært tufs i en måned.

Fikk også sendt avgårde en eldre hund til veterinær, som vi muligens legger ut på hjemmesiden vår.

Ikke vært hos veterinær på lenge.

Hvis man tar en halvårssjekk på dyrene, så er det så mye lettere å oppdage sykdommer på et tidlig stadie og forebygge i stedet for etterbehandle alvorlige lidelser.

Denne uka har det jammen blitt mye veterinær....

Ellers fikk jeg i går inn et nurk av en Dueunge, og den har jeg gledet meg til lenge. Meningen er at Kurregutt skal få seg en dame til selskap. Han er jo bare opphengt i dette speilet sitt, og det blir helt feil. Lille Kikki vil bo her permanent.

Hun er litt fornærma over at hun må stå i bur nå i starten, men jeg må passe på henne :-)

Jeg fikk også inn en kjempetam og kosete rottegutt i går.

Han elsker å bli klødd og kost med, så det har blitt mange turer bortom til han i dag.

Det var utrolig mange folk her i går, og inn kom også en kanin, mens Ace, en chinchilla fikk nytt hjem.

Jeg koser meg grønn av å kikke på de tre små chinchillababyene...de er bare bedårende. Jeg trenger slike motstykker fra tragedier og atter tragedier....

Nå kom Bamse i retur, etter 14 dagers prøvetid, fordi det ble for mye hund (Tullegreier).

Leon kom også inn igjen, da det har oppstått familieproblemer, jau, jau.

Vi får inn en ny Flatcoated i morgen og også en Border Collie og mulig en Schæfer... Så nå er det på'an igjen.  

Forøvrig  har jeg mekka i sammen en port, bestilt skilt med "Uvedkommende ingen adgang og privat eiendom".

Håper det vil redusere antall besøkende som trasker inn her utenom avtale, jepp...Hehe...

Så for meg et minefelt i en flyvetanke..hehe

Ha en fin uke :-)

Anne, Kikki og Kurregutt.