Jeg fikk svært gode tilbakemeldinger på brevet jeg sendte ut før jul i fjor, om ”Dyrevelferd og ansvarsfordeling”. Mange av butikkene har blitt mer bevisst på å skjøre en dyrevennlig produktprofil. TUSEN TAKK!

I år har det vært svært mange Degusrotter og Chinchillaer innom. Tror dette har med trenden å gjøre. Jeg har hatt få ildere, så der har også markedet endret seg. Det samme gjelder hamstere.

I år har det vært en enorm økning av henvendelser hva gjelder omplassering av katter. Gjennomsnittlig mottar jeg 1-3 telefoner hver eneste dag, fra mennesker som ønsker katten/katter omplassert.

Det som er mest skremmende er at tross opplysningsarbeid, kampanjer på kastrasjon og side opp og ned i avisene med opplysende innlegg, har sommeren vært forferdelig i år. Mange har kattunger, mange har for mange katter, mange skaffer to katter av hvert kjønn, og gidder ikke kastrere den ene av søsken. Mange finner katter, svært mange katter er ikke merket. Jeg opplever henvendelsene fra ”kattefolk” som mer aggressive, mer opprivende og mer ”truende” enn fra andre dyreeiere. Hva i all verden skjer?

På samme måte som i fjor, kommer det flere hunder inn hver eneste uke. De aller fleste hundene er under 2 år, svært mange under 1 år. Svært mange kvitter seg med dem pga. allergi, eller fordi de ikke ”har tid”. Tallene her er bare en brøkdel av alle annonsene i avisene. 

Kan noe gjøres?

Jeg tror at både dyrebutikker og veterinærene kan være enda mer aktive med opplysningsarbeide.

Hva med å levere et infoskriv til alle som kommer med valp/hunder, kattunger/katter. Jeg sender med et forslag, og om dere vil bruke det, er det bare fint.

JULEN 2004

Dette året har for meg og dyrene vært helt fantastisk.

Det er så godt å få gode støttespillere i hverdagen.

Nye venner har beriket livet mitt, støttet, hjulpet og stilt opp.

Hver eneste dag sender jeg takknemlige tanker til alle som er her, ja her i hjertet mitt.

Men, den største gleden og velsignelsen jeg har opplevd i år, er å ha Farris her enda. Jeg var så sikker på at jeg ville miste han i fjor. Hele tiden før jul var grusom.

Han er den mest seiglivede, stae og herligeste hunden jeg noensinne har hatt, og jeg elsker han. At han er mer senil enn noensinne, får heller våge seg.

Nå sitter han foran døra og vil ut, det er bare det at han nettopp har vært ute, og glemt det. Min kjære venninne Mette anbefalte å snu han med rompa mot døra, så ville han kanskje tro at han nettopp kom inn.

Farris, Tuppen og Kurrine har blitt et trekløver som stortrives sammen. Daisy, min kjære and, bor nå på badet (bade and), og Tuppen går hver dag inn og holder henne med selskap. Er det ikke fantastisk? Ut i rommet strømmer herlige julesanger, lys er tent, det er juleglede i hver krok.

Siden størstedelen av juletreet i fjor ble fortært av diverse kaniner (skal ikke nevne navn), har jeg heller utelatt det i år. Gjett hvem som er fornærmet?  (skal ikke nevne navn).

Over 1000 dyr har fått nytt hjem i år.

Tenk så flott at mennesker vil forbarme seg over disse herlige små skapningene og gi dem en ny sjanse, et nytt liv.

Livet mitt består også av andre gleder etter hvert. Jeg har hatt 4 dager med ferie i år. Min takk går til Mette og Lise som fikk meg vekk herifra, uten å slepe meg etter seg. Deilige minner.

Jeg har opplevd enkeltmenneskers giverglede i en ånd så stor at jeg rett og slett ikke finner ord.

Så har også enkeltmennesker hjulpet meg og dyrene på en så gripende måte at jeg må nevne dem.

Aller først Mette med et ukuelig mot og en stå på vilje, jeg bare må bøye meg for. Hun har laget en fantastisk hjemmeside for meg. I tillegg har hun stilt opp ikke bare for hunder og eiere, men 100 % for meg. Hun har lyttet på alle mine hysteriske utbrudd mens håret har ramlet av i dotter, ledd, trøstet og vært bare helt fenomenal. Er bare så glad i henne.

Jeg kan ikke si noe annet enn at Christel er et unikum. Hver eneste gang den hersens dataen har motarbeidet meg, har hun gjort den samarbeidsvillig. Hun har vært der 100 % hver gang jeg har fått dataangst, vurdert å avlive hele maskinen og gått og skult på den i dagevis.

Når nattesøvnen har uteblitt har samtaler med henne ikke bare vært til trøst. Jeg har hatt diverse vannskader på bord og tastatur i hysteriske latterutbrudd. Christel venter bare på at stolen også skal vætes.

Lise og Åse makter det helt utrolige, å holde stand med meg. Fatter det bare ikke. Jeg har absolutt ingen andre som inviterer meg på Pizza og faktisk gidder å høre på snorkingen min resten av kvelden.

Tina kom inn i livet mitt i høst. Maken til jente med en sånn energi…

Hun står på som bare det for dyrene her. Nå har hun skaffet bøsser som er satt ut i dyrebutikker, hun skal ha stand til inntekt for Omplassering Vest, går fra dør til dør og samler inn. Av alle ting skaffet hun også frakt til et flott kaninanneks, så jeg kan redde enda flere kaniner. Alt gjør hun med en entusiasme så stor at jeg finner ikke ord.

Sammen med Tina har jeg blitt kjent med enda en herlig kvinne som heter Cinzia. Hun er italiensk og hun har tilført meg innsikt og forståelse for hvor laaaaangt etter vi ligger hva gjelder dyrevelferden her i Norge. Begge har stilt opp med hjelp og støtte. Kjempe flotte mennesker.

Igjen må jeg trekke frem mine to slitere og fantastiske jenter, Tessa og Linn. En utrolig lojalitet, arbeidsinnsats og glede med disse jentene.

Jeg er bare så utrolig glad i dem. Uten dem, hadde Annemor gitt opp for lenge siden. Jeg har all respekt for disse to og gir dem karakter 7 (jada, vet at 6 er det høyeste).

Alle disse små englene i min hverdag. Kjell som kommer, hver gang den dustete bilen kollapser…. også med et smil?? Fatter det ikke.

Gutta som stiller når jeg trenger å få båret tungt eller rydda noe på plass.

Thomas, min nye skoleelev som jobber som en helt.

Alle, alle, alle hjelpere, venner, dyrevenner….

Forstår dere hvor takknemlige jeg er?

Veien blir til mens man går.

Etter hvert har flere og flere slått følge med meg. Jeg er ydmyk for den tilliten som vises meg.

Det er dog en som jeg ikke finner plass til øverst på lista, men øverst inni meg, hver eneste dag, hver eneste dag i mitt liv. Det er mamma. Uten henne hadde jeg ikke vært, uten henne hadde jeg aldri fått opplevd hvor fantastisk dette livet kan være. Hun er min, bare min og jeg slipper henne aldri ut fra hjertet mitt. Hun er min pust, mitt håp, min kjærlighet. Og jeg takker henne for absolutt alt hun har gitt meg, og fremdeles gir.

Jeg er heldig

Jeg sender ut min kjærlighet til alle i denne juletid. Med et inderlig ønske om et fantastisk godt og velsignet nytt år.

VELSIGNET GOD JUL.

Klem fra Anne og dyrene.