NÅR DET "BALLER" PÅ SEG.

I følge norsk lov skal det foreligge medisinske grunner for kastrasjon på hunder. Likevel har det blitt firt mer på dette de senere årene. Dette av flere grunner.

1.  Tettheten av hunder har økt. Dette medfører rivalisering i større grad mellom hanner i samme område. I tillegg øker risikoen for at hunder stikker av når tisper i området har løpetid. Mange hannhunder blir også svært frustrert i sin konkurranse om å markere overfor andre rivaler.

2.  Grunnet tettheten av hanner i samme område opplever mange at hunder forsterker enkelte adferder, som skaper problemer for hundeeiere.

3.  Det er en stor økning i uønsket parring og blandingshunder.

Jeg husker min første erfaring med kastrasjon. Det skjedde i starten da jeg drev med videreformidling av hund. Vi fikk inn en søt hannhund, blandingsrase på ca. 2 år. Han som fikk den inn i beredskapshjem, opplevde mye av hundens adferd som negativ. Ikke rart, da han trynte på sykkelturer, ble dradd nesten over ende eller hadde pause hver 3. meter... hunden skulle hele tiden markere.

Nå var det ikke slik at hunden bare løftet opp beinet for å tisse. Neida, den skulle først snuse, snuse og snuse... Deretter skulle den tyne den siste dråpen om så var, for å vise alle nabohundene at han også eksisterte. Så var det å plante potene godt nede i bakken å sparke fra så løv og gress og stein haglet ut i veien.

Når dette gjentar seg sånn ca. 100 ganger på en halvtime, da blir man lei. Hans første joggetur endte i grøfta, da bikkja gjorde et kjempebyks mot en tue sånn ca 3 meter etter at de hadde passert den.

Hunden var også klar for å fly i trynet på enhver annen hannhund som nærmet seg.

Heldigvis var ikke dette en 40kg hund.

Andre har fortalt meg hvor gode venner de etterhvert har blitt med lyktestolper, i det de kaster seg rundt dem når en annen hannhund dukker opp. Som regel etterfulgt av et desperat rop: "ER BIKKJA DI EN HANNHUND?????"

Vanligvis skjer da en av to ting; Enten kan du puste lettet ut for det var ei tispe, eller du ber til alle makter om at det ikke blir noe episode. Det siste slår som regel feil. Den andre hannhunden setter enten igang med en skikkelig "Banning" på hundespråket og dere begge håper at ikke båndene ryker, at lyktestolpa holder og at hundene innimellom bjeffing, knurring og flekking av tenner gidder å høre på dine rop som "TI STILL!!!" osv...

Som regel ender et slikt møte med en rødmende og forbannet hundeeier. Han ikke bare skammer seg over hundens oppførsel, men går videre med vond arm (nesten ut av ledd) og vasne fingre.

Vel, tilbake til han som fikk denne vovsen. Bikkja ville som sagt helst kverke alle andre hannhunder.

I sin frustrasjon var han også ustabil inne. Han ville kose, kose med knær og bein i enhver anledning. (Altså parre seg med menneskebein.) Når det kom damebesøk utartet dette seg som et mareritt når de var ikledd korte skjørt og nylonstrømper.

Likevel var det største problemet at hunden plutselig kunne glefse. Den lå stille, han gikk forbi, og plutselig glefset hunden etter beina hans. Så da var det et av to alternativer. Enten avliving eller en løsning på problemet.

Etter kontakt med flere, tok jeg kontakt med en veterinær for kastrasjon av hunden. Det var et enkelt inngrep, og selv om det vanligvis tar flere måneder før alt er ute av kroppen, merket beredskapshjemmet forskjell etter 14 dager. Ja, det var så stor forskjell at han overtok hunden.

Etter dette har jeg sendt mange hunder avgårde til en kastrasjon. Tilbakemeldingene har vært utrolig positive. Mange tror at hunden blir lat og feit. Likevel vet jeg at de som fortsetter med daglig trim, velger riktig för og fôrmengde ikke har disse erfaringene.

Tilbakemeldingene har vært at de unngår en hund som tirrer andre, at hunden har mer kontakt på turer (ikke så mye tissing). Mange som har hatt hunder som tisser inne har opplevd at problemet er borte etter kastrasjon. Spesielt har dette vært et problem med miniatyrhunder/småhunder.

Fornøyde hundeeiere sier at hunden er roligere, parring med bein er borte (Også ungene får fred). Enkelte har erfart at noe av iveren og arbeidviljen i forbindelse med aktive brukshunder/tjenestehunder har avtatt noe.

Det er også blitt slutt på rekebevegelser, gauling, brumming og manglende nattesøvn hver gang ei tispe i nabolaget har løpetid.

Nå skal der sies at noen opplever stor forandring veldig raskt etter kastrasjonen, andre sier det tar nesten 6 mnd. Adferdsendringen varierer også hva gjelder hundens alder ved kastrasjon. Jo yngre hunden er, jo mindre innarbeidet er uvaner.

Jeg ser helt klart fordeler ved kastrasjon. Så lenge man ikke skal drive seriøs avl, er det ingen grunn til at ballene henger på, jepp.

Da jeg overtok Balto var valget veldig enkelt. Han hadde en overproduksjon av hormoner som til tider ble noe flaut. Han skulle snuse i skritt og rumper på besøkende. Flere prøvde han å ri på, både på bein og oppå skuldrene. Fra første dag av la han også sin elsk på dyna mi, hvilket ikke var særlig festlig.

Det er store forskjeller på prisen av kastrasjon. Mitt valg har falt på Nils Skår som holder til på Seim i Lindås Kommune. Han har nå kastrert så mange hunder, at han virkelig har god erfaring med dette. Alle jeg har snakket med i ettertid har gitt han enormt med ros, både fordi han tar seg tid, bryr seg og gjør en god jobb rimelig.

Mette og Hedda ble med meg da Balto ble kastrert. Vi ble møtt av en koselig Nils, og barnebarnet.

Balto fikk først en innsovningssprøyte. Han ble litt kvalm, som enkelte kan bli, og kastet opp maten han samme morgen hadde stjålet fra kattene, hehe.

Da Balto ble lagt på bordet, passet Mette på at han lå fint. Nils vasket og desinfiserte etter at han hadde barbert bort all pelsen. Nils forteller at tidligere lagde de et snitt på pungen, men det har de fleste nå gått vekk i fra, . Så skar han et snitt rett bak pungen.

Der trakk han ut den ene testikkelen. Så satte han på en sakseklype, for å stoppe blodet. Derettet skar han vekk testikkkelen og sydde senen sammen. Han svidde også av litt på kanten, for å unngå fare for blødninger.

Så gjentok han det samme med den andre testikkelen, før han sydde alt fint sammen.

Han brukte da en tråd som går i oppløsning av seg selv.

Balto fikk en sprøyte med pencillin, samt et brett med pencillintabletter. Nils skrev også ut en resept på smertestillende. Prisen på dette var kun en tusenlapp, jepp.

Under hele inngrepet var han observant og tok seg tid til å kose litt med hunden innimellom. Han bryr seg, og det fikk alle mine nerver til å gå i hvilemodus.

Husk også lampeskjerm på hodet inntil såret er grodd, det tar 10 dager. Balto var i hopp og sprett dagen etter, så jeg måtte passe litt ekstra på han. Viktig å holde hunden varm etter inngrepet. Nå får jeg se hvordan dette blir etterhvert.

Tok noen bilder slik at dere kan se hvor rent og ryddig en slik kastrasjon er.

Hilsen Anne

Ps.

Den forbaskade lampeskjermen går meg på nervene, hehe. Jeg får stadig en skjerm i låret, eller i går når jeg kjørte bil og skulle drikke litt brus, så snudde Balto på hodet sitt og der tok skjermen hele brusen i fanget på meg.

Nå ser jeg at bikkja har begynt å få teken på hvordan han skal slenge med hodet for å få skjermen over sofakanten også. Utover det har diverse glass, lamper og annet fått gjennomgå av skjermen.

Så jeg anbefaler å rydde unna det som reddes skal, jepp :-)

Hei, Anne! :)

Så på hjemmesiden din i dag at det var lagt ut en side om kastraksjon.

Jeg er faktisk helt for det så lenge hannen ikke skal brukes i avl!

Opprinnelig - altså i en ulveflokk - har alle tispene løpetid samtidig, og kun èn gang i året. I denne perioden er hannen utrolig stresset! 

I dagens samfunn får tispene løpetid når som helst i løpet av et år, og gjerne to ganger i året. Dette fører til konstant stress hos hannhundene, og det er en ganske så unaturlig situasjon. -Dette fører igjen til - som du skriver - en masse uønsket adferd.

Så personlig mener jeg at det er "medisinsk grunn" nok! -Og det ser ut til at flere og flere vetrinærer også ser det på den måten, noe jeg synes er opsitivt! Både hund og eier får det mye bedre etterpå...

Så har man en hormonbombe - altså at tispers løpetid gjør hunden frustrert og "overkåt", så er jeg ikke i tvil om hva som er det rette. :)

Jeg har jo en kastrat her hjemme nå... I og med at jeg ikke vet hvordan han har vært før den tid, så kan jeg ikke si noe om det, men nå har vi hatt 3 tisper med løpetid omtrent samtidig her - og han gidder ikke engang bry seg... Ikke stresser han verken inne, ute eller med andre hannhunder .- enda dette er "hans flokk"! :) -Så det er helt topp! Ingen stress for ham - og ingen stress for meg når jeg er på tur og vi treffer andre hannhunder. Her er det heller som du sier: De andre med hanner får litt "dilerium" når de oppdager at jeg har en hann med meg, mens jeg ikke har et problem der i det hele tatt... :)

Vel - måtte bare komme med en liten kommentar til det! :)

Klemz Monica og hundene :)