|
HUNDEN Ny!
.jpg)
”Menneskets beste venn” har fulgt oss i århundrer.
Hunden nedstammer fra ulven, som lever i flokk, med innbyrdes rang og rollefordeling. Likeledes lever hunden som regel tett sammen med mennesket, som den anser som sin flokk. Hundens luktesans er bedre utviklet enn synet og de har en fantastisk god hørsel.
Hunden sover mye, ja noen opptil 20 timer i døgnet.Da temaet hund er stort og omfattende, anbefales litteratur om raser, historikk, anatomi/helse og dressur. Dens utallige bruksegenskaper, samt trofasthet til mennesket gjør den til et høyt aktet og populært kjæledyr.
Hunden har et tydelig kroppsspråk. Vi lærer derfor lett hunden å kjenne. De lærer også å tolke våre signaler og aksepterer vår adferd. Hunderaser varierer i kroppsbygning, størrelse, farge, pels og adferd.
Om det er til vakt eller jakt, apportering, hundekjøring, rapportering, sporing, lydighet eller utstillinger, finnes raser som er velegnet til de ulike bruksområder.
Hjelpehunden har hjulpet blinde, døve og funksjonshemmede til et lettere liv. Narkotikahunden (Sporhund), hjelper politiet til å spore opp smuglervarer og gjemt narkotika. Sporhunden leter også frem skadet vilt og brukes også som lavine hund, der de finner bortkomne mennesker.
De senere år har også hunden fått en positiv betydning for sosial kontakt med mennesker. Det vises til gode helsemessige resultater relatert til både yngre og eldre med ulike problemer.
Det er viktig at vi som hundeeiere, respekterer at andre mennesker kan ha frykt for hunder. Kanskje misslikes bjeffing, eller at de legger fra seg hundemøkk. Dette må vi som eiere ta hensyn til. Det er viktig å vite hva vi krever av en hund, men også hva hunden krever av oss. Hunden krever også stell utenom mat og mosjon.
I dag finnes et mangfold av hundebøker. Selv om du har hatt hund før, bør du ta rede på rase egenskaper, grunnleggende dressur og adferd relatert til rasen/ raseblandingen. Det å ha hund er berikende, morsomt, spennende, utfordrende og lærerikt. Hunden er lojal, tillitsfull, lærenem, morsom, kosete, kjærlig og til hjelp. Om du anskaffer valp eller voksen har alle hunder krav på et trygt og godt liv.
Mange omplasserer eller avliver hunden pga. atferdsrelaterte problemer. Svært mange glemmer at de får et ” barn” i huset. Hunden krever tid, tilpasning, tur/mosjon, dressur og tilhørighet. Svært mange anskaffer hund ut i fra utseendet. Dette igjen kan resultere i at man ikke kan tilby hunden det denne rasen/ rase- blandingen faktisk trenger for å trives.
Tenk over før anskaffelse hva du har av tid til mosjon og pelspleie. Kostnader til godt fôr, plass, veterinærkostnader og feriepass, bør også vurderes.
.jpg)
DYREVELFERD
I ny Stortingsmelding nr. 12. er det tatt opp ulike problemer knyttet til hunden og velferdsproblemer. Så langt har Dyrevernloven vært diffus på en del områder relatert til hva godt hundehold er. Dog finnes det flere bestemmelser som omhandler bl.a. forskrift om Dyrepensjonater, regulering av kenneler, båndtvang relatert til vilt og bufelov. Det er også kommet en egen lov som forbyr enkelte hunderaser. Det arbeides for å samle de fleste bestemmelser i en egen hundelov.
Hunder må læres opp til å takle ulike situasjoner som vi mennesker krever av dem. Det kan være å takle bilkjøring, være alene hjemme, tolerere barn og voksne, andre hunder og dyr. De skal lære seg grunnleggende dressur, å forstå innkalling hvis den skal være løs.
Aggresjon, nervøsitet, angst eller mangel på lydighet, skyldes i stor grad eieren og i mindre grad rasen/raseblanding. I dag finnes det utallige ”skoler” som arbeider med atferdsrelaterte problemer. Ofte er dette dyrt. Hadde hundeeierne i større grad vært sitt ansvar bevisst med grunnarbeidet, ville senere kursing også vært unødvendig. Det finnes mange ulike dressurmetoder.
Mens noen bruker positive virkemidler i dressur, finnes fremdeles de som mener at underkastelse og fysisk avstraffelse er riktige virkemidler. I dyrevernsloven av 1974, fastsettes det at dressurhalsbånd ikke skal brukes utenom aktiv dressur.
Hunder er absolutt rutinepreget. Arbeider man skift ordninger dag/natt kan hunden bli uttrygg/usikker. Svært mange glemmer at hunder også trenger mental stimulering via ulike oppgaver. I dette ligger tid, som vi må sette av.
Normalt skal konsekvent dressur/trening fra valpestadiet gi et godt resultat når man repeterer dette videre inn i ungdomsfasen som er fra 12-18 måneder.
Det finnes ingen rapport som indikerer at hundene lever lengre i dag enn for 30 år siden. Dessverre er det heller påvist en økning av ulike plager og sykdommer på enkelte raser. Dette relatert til konsekvent avling på eksteriøret fremfor ”interiøret”. Undersøk nøye hundens linjer hvis du anskaffer en rasehund. Muligens er egenskaper avlet vekk fra det den opprinnelig skulle brukes til. Enkelte raser er avlet frem med så ekstremt eksteriør, at de trenger særskilt stell. Dette kan være klipping av pels, egen type pelsstell, rengjøring av hudfolder, napping av ørehår, etc. Svært mange hunder utvikler også allergi, eksem eller muskel/skjelett lidelser.
Det arbeides også for en bedre kvalitetssikring av dressurkurs og økt kunnskap for dyreeiere.
Anne
|