Marco er seg selv lik.

Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har startet turen med en golden retriever og kommet hjem med en labrador som så må spyles tilbake til sin opprinnelige rase.

Jeg har møtt folk underveis som i fullt alvor har lurt på om jeg har fått meg ny hund, for jeg hadde da en hvit en tidligere... hadde jeg ikke?

Og jeg har i like fullt alvor svart at det er samme hund, men at jeg synes svart gikk så mye bedre til interiøret, så jeg valgte å få ham omlakkert. Så pirker jeg med skoen i grusen før jeg roper på min "vandrende søledam" og tar ham med hjem for en to timer lang spyleseanse.

Dette skjer hver eneste gang... uansett om det har vært finvær, 28 grader og skyfri himmel i tre uker...

Men i går var det altså kaldt... det lå nysnø over det hele... faktisk så Trengereid ut som om det hadde vært Blenda vasket på 90 grader. Og jeg... den evige optimist... så for meg muligheten til å gå ut med en golden retriever og faktisk komme hjem med en golden retriever...

Hengte kamera rundt halsen, slengte en halvt motvillig dachs under ene armen og åpnet døren for en overivrig Marco med den andre.

Den første halvtimen gikk det greit. Han rullet seg i snøen, for som en tornado mellom trærene som i rent sjokk drysset iskald puddersnø på meg og en halvt sjokkskadet Knøtt. (dachs´en)

Men så gjorde jeg en tabbe. Etter å ha gått i ca 2 timer (i følge min indre klokke), satt jeg meg ned for å ta en liten pust i bakken. For det er tungt å gå oppover i 30 minutter (i følge klokken på armen).

Marco synes naturligvis at det var greit med en liten pustepause han også. Men han nøyde seg selvfølgelig ikke med å plante rumpen sin ned på en liten hvitkledd stubbe. Neida, her skulle det innredes før noe hvile kunne finne sted.

Jepp... du ser riktig... han grov opp røttene til både Bestemor Piletre og Onkel Gran... tåkela hele skogen i en salig sprut av hardpakket jord, småstein og små blomster som hadde gått i dvale for vinteren.

Prøvde meg på en halvhjertet "neeeei", men jeg innså fort at i nærheten av en gravende golden så bør man holde munnen lukket. Faktisk bør man skalke igjen alle åpninger man har i kroppen, inkludert nesen... 16 timer senere snyter jeg fortsatt ut jordklumper og rester av fjorårets blomster.

Marco på den andre side var såre fornøyd. Han la seg godt til rette med et uttrykk som inntil det øyeblikket hadde vært en godt bevart hemmelighet.

Jeg begynte å ane konturene av en frossen hageslange og en tom flaske med hundeshampoo, men var fortsatt desillusjonert og innbilte meg faktisk at ikke Marco en gang ville kunne bli skikkelig skitten i en grop med frossen jord.

Men naturligvis kan han det... for Marcos kroppsvarme tinte den hardpakkete jorden og forvandlet den til rene gytjebadet i løpet av veldig kort tid.

Dessverre viser ikke bildet det fulle omfanget av skadene... det gir deg bare en viss pekepinn om hvor lykkelig du skal prise deg for at du har Hedda og ikke Marco. 

Jeg på den andre side kan bare prise meg lykkelig for at jeg ikke har vegg til vegg tepper i huset.

Siden utendørs spyling på denne tiden av året ikke er så aktuelt og badet for øyeblikket har vegg til vegg teppe av kaniner så bestemte jeg meg for å la ham gni av seg det verste på madrassen. Hans madrass selvfølgelig!

Han fikk utlevert et par tre gnagegreier som han gjorde et halvhjertet forsøk på å spise opp før han sovnet. En av gnagegreiene var en griselabb... en i for seg helt ok tygge dings for større hunder... trodde jeg... Men når jeg i dag ser restene av faenskapet så forstår jeg hvor makabert det egentlig virker når det ligger beinrester og flyter rundt andre steder enn hos slakteren.

Hvem andre enn hunde eiere er det som har syltelabber flytende rundt i stuen?

Nå kan du selvfølgelig argumentere med at det er ingen andre enn hunde eiere som har noe grunn til å ha reservedeler til gris liggende på gulvet... men likevel...

Hvis noen spør har jeg bestemt meg for å si at vi holder på å spille inn skrekkfilm. Jeg er nemlig overbevist om at folk flest heller vil høre det svaret enn å høre at hunde dyrene faktisk er i stand til å spise en grisefot. For kan de spise noe som ser så til de grader uappetittelig ut... ja da kan man jo lett tenke seg til hvor fristende et sett med virkelig sure mennesketær må fremtone seg for en hund...

For vi som har hunder rundt oss til dagen må ikke glemme at anti hunde mennesker har en helt skjør tankegang...

Hvis du aldri har opplevd å bli rundvasket bak drøvelen av en hund, så har du heller ingen forutsetning for å forstå beinpipe rester på gulvet.

Og nå? Nå skal jeg gå i gang med å vaske gulvet. Innendørs jord og søle er nemlig enda en ting som ikke er alment akseptabelt i et hus, og til tross for at det for meg som er en Marco eier er hverdagskost så ser jeg nytteverdien i et rent gulv.

Vi snakkes vel med tid og stunder :-)

Ha en fin dag.

Christel

Denne måtte jeg bare dele med dere....

Jeg har etter etter hvert hatt Marco ute hos meg noen ganger til feriepass. Har erfart mer enn en gang, at på vei hjem fra tur så har jeg hatt med meg en hvit og en svart golden med meg hjem.

Mens Hedda stort sett går rundt dammer og sølepytter, så starter Marco nesten umidelbart søket etter de verste, dypeste og ikke minst, de mest illeluktende gjørmehølene ute på turer.

I forfjor sommer var det kjempevarmt når Marco var ute hos meg. Alle dammer, bekker og gjørmehøl var tørket inn. Løsningen hans var da å velte vannskålen midt på stuegulvet.

Marco mente tydeligvis at dette var perfekt til avkjøling da han med drømmende øyne sklei ned i dén deilige dammen på min såååå dyre parkett.........

Ikke ble det noe særlig bedre av at jeg hadde brukt en gammel punchbolle til vannskål. (Hundene skulle jo absolutt ikke gå tomme for vann i den heten.) Hadde ikke i min villeste fantasi tenkt på at Marco så på kjempeskålen som et potensialt svømmebasseng.

Hilsen Mette

Kjære Christel og Mette.

Jeg kan ikke dy meg med å komme med et lite innspill hva gjelder Golden Retrievere.

Jeg tror nemlig at de er i en viss risikogruppe for smitsomme handlinger.

Ikke før hadde du sendt bilder av Marco, før Mette ankom etter en "intelligent-trening" med Freestyle i helgen.

Jeg kan ikke akkurat si at jeg så så mye intelligens i Hedda ved besøket her.

Først hoppet hun bare rundt med labbene i lufta, før hun gnidde trynet og rompa og ryggen nedi hver eneste lite snøhaug med drittlukt.

Ligger det til rasen eller???

Hehehe.

Enten må Marco ha påvirket Hedda, eller så er det tydelig at det inni hodet deres må være ett eller annet som sier at drittlukt MÅÅÅÅ på kroppen. Bildene taler vel for seg selv.

Går den bikkja på tur, eller seiler de nedi  hver fuglelort? He, he, he, he, he.................

Anne

Ps. Tror Balto og har blitt smittet også nå....

Hedda (les: Mette) ble ganske så snurt når det gikk opp for henne hva som ble sagt om henne og andre goldener på nettet.

Hvisket derfor i øret mitt: Fortell Anne og alle de andre hvordan de lett kan bli en lykkelig og fri hund :)

Det er faktisk ikke værre enn å følge instruksene under........ :)

Hedda ruler.....

"Rull, rull, rull og vær glad. -Rull for det mennesket du har....."

Det første du må gjøre er å finne en egnet plass, med den rette odøren. Snus litt rundt for å komme i den rette go-stemningen, så setter du i gang....

Start med en venstrevidring...

1.   

Legg hodet til venstre og trykk det godt ned i bakken.

Det er en kjempefordel om ørene blir vrengt utover. Da vil mest mulig av den deilige godlukten komme dypt inn i øregangene.

(Resultatet blir ekstra langvarig parfymering...)

-gå så videre til en høyrevridning.

2.   

Vend så hodet rundt i den andre retningen og trykk det godt ned. Bytt ofte fra side til side.

Dette gjentas noen ganger.

Selv om det på dette stadiet kan være fristende å gi opp så tenk på dette: Øvelse gjør mester !

Balto er her en intressert og lærevillig elev som følger godt med på Heddas demostrasjon.

3.   

Til slutt vrir du skulderen, ryggen og bakenden godt ned i "godlukten".

Sliter du med denne siste delen så kan du enkelt bare gå rett ned å rulle deg over på rygg.

Ligg da i denne stillingen og spark godt fra med alle fire beina opp i luften noen ganger, da oppnår du den samme effekten.

Når du føler du kan øvelsene godt nok så er det på tide å teste de ut på passende steder ute.

Kommer du på besøk til meg, så vil jeg med glede vise deg mine hemmelige steder. På Rong finnes det nemelig godlukt i mange variasjoner.

Av de mest foretrukne er:

- 3-5 dager gamle krabbeskjell, -dem finnes det mange av på svaberg eller lignende steder.

- Uante mengder fiskebein, gjerne inntullet i litt rester.... - Om sommeren er det sauelort overalt. (Supert!!!)

- Og nå på vinterstid er det hestelort i fleng i ridehallen der hun trener agility. (Mette har vurdert å tørke hestelorten slik at hun kan bruke den til belønning under trening...)

Når du har blitt litt kjent i ditt eget nærmiljø, så vil det nok helt sikkert finnes masse lukter som bare venter på å bli oppdaget.

Så sett i gang ! Utforsk naturen rundt deg.......

Helt på slutten så vil jeg bare gi det et lite tips når du er ute på egen hånd sammen med menneske ditt:

- På hjemturen etter en eller flere velykkede rullinger så kan det være en stor fordel å holde meget god avtand til mennesket ditt.

Gjør du dette så er det en bitte-liten mulighet for at du ikke havner rett i badekaret når dere kommer hjem. Og du kan da lettere overaske han/henne med en stor kjempesuss oppe i sofanen. (blir garantert en suksess)

Hedda

13.04.06

Sukk.....

Christel sendte meg denne mailen her for noen dager siden.

Det var ikke mye tekst som fulgte med bildet, men bildet sier alt.

Mette