MIN MENING OM…

Jeg har gjennom årene fått en rekke spørsmål om hvilke synspunkt jeg har innen ulike saker relatert til dyr.

Mange saker dyrevernere jobber for har to sider. Før jeg tar standpunkt i mange av disse sakene, er det viktig å se forholdene i sammenheng med samfunn, miljø og behov og tradisjon. Det som i et samfunn er akseptert er i andre samfunn totalt uforståelig. Så her kommer min mening om…

SIRKUS

Jeg er helt imot bruk av dyr i sirkus. Det gjelder absolutt alle dyr, også hunden. I dag er underholdning og spenningsverdien i sirkus på et så høyt nivå hva gjelder menneskers presentasjoner, at dyr er overflødige. Vi trenger ikke å gå i sirkus for å se eksotiske dyr lenger. Dette da media formidler filmer og bilder av eksotiske dyr på en fenomenal måte. Tidligere var sirkus en måte å få et innblikk i en eksotisk og annerledes verden. Jeg mener sirkus bør by på menneskelige prestasjoner og la dyrene være der de hører hjemme- i naturen.

Sirkusdyr er stadig på veiene, i bur og i motoriserte kjøretøy. Der er bråk og støy hver eneste dag i livet deres, og mange dyr blir dopet. Opplyste mennesker går ikke på sirkus. Min mening er at Sirkus skal være uten dyr.

ZOOLOGISKE HAGER.

Vi har dyrehager over hele verden. Fra de knøttsmå, gammeldagse oppstallingsplassene til store områder der de har prøvd å gjenskape biotopen og gi så optimale forhold som mulig.

Noen steder har de overhodet ikke tatt hensyn til dyrenes behov. Dyr står oppstallet kun til et formål, å underholde oss mennesker. Andre Zoologiske hager har jobbet for å bevare enkelte arter, ta vare på utdøende arter og jobbe målrettet for at arter skal overleve, formere seg og igjen kunne settes ut i naturen.

Jeg snakker ikke om nasjonalparker og rehabiliteringsplasser for dyr. Likevel vil vi til enhver tid måtte ta stilling til menneskets inngripen i naturens gang. Mennesket har forårsaket at vi selv må gripe inn der vi har ødelagt. I enkelte parker har man forskningsprogram for å bedre kunnskapen om dyrenes levesett, sykdommer, atferd og mye annet.

Min mening er at oppstallingsplasser som kalles Zoo skal nedlegges, men at vi har et behov for å kunne iaktta og lære mer om dyrene for å øke vår kunnskap og forståelse. Jeg er mot antallet av Zoologiske hager, og mener at zoologiske hager ikke skal inneholde dyr som geografisk ikke hører hjemme der.

Søken om kunnskap rundt dyr som ikke hører til i vår fauna, tilsier at vi fysisk må reise der dyrene naturlig har sitt leveområde. Altså norske dyr i norske parker, intet annet.

FORSKNING PÅ DYR.

Uten forskning på dyr, ville nok mange mennesker ikke hatt livets rett i dag. I kjølevannet av våre fremskritt innen medisin, ligger millioner av døde dyr.

Heldigvis har vi i dataalderen mulighet til å bruke alternative metoder, som mange dyrevernaktivister jobber iherdig for å fremme. Vi vet i dag at det faktisk finnes mange produkter på markedet som ikke er testet på dyr, og som absolutt fungerer.

Jeg er helt imot at forskere skal forbruke dyrene til menneskelige formål. Det er heller ikke lenger nødvendig. Jeg har i en årrekke vært medlem av Nordisk samfunn mot smertevoldende dyreforsøk.

Jeg gremmes når jeg hvert år ser årsrapporten over det store antall dyr som er brukt i forskningsarbeid. Har en åpnet og dissekert en padde, så kan han gjøre sine notater og la de andre lese den. Vi trenger ikke 2 millioner padder for at hver elev skal gjøre det samme som førstemann. Min mening er: Stopp forsøk på dyr, søk etter alternativer og om nødvendig reduser bruken av dyr kraftig gjennom spredning av informasjon via data.

UTSTILLINGER AV DYR

Når man driver med avl eller oppdrett innen en dyreart, er det gjennom utstillinger og bedømmelser man finner ut om målet er nådd. På den ene siden stopper man dyr som ikke har de rette fysiske kvalifikasjoner til videre parring. På den andre siden handler det mer om heder og ære rundt eieren av dyret.

Jeg har vært på en rekke utstillinger for ulike dyrearter. Man har en unik mulighet til å bli kjent med ulike raser og arter. Samtidig er det stor forskjell på utstillinger avhengig av art.

Likevel syns jeg det er merkelig at et dyr som tar ”alt” av premier på en utstilling, uken etter ikke får noe. Jeg har snakket med mange som foran en hundeutstilling grubler fælt på hvem dommeren er. For merkelig nok, så vinner ofte den hunden som ligner mest på dommeren sin hund, hehe. Vi avler frem de merkeligste raser innen en art, og for hvilken hensikt?

Kan det gagne en hund å ha så lange ører at den drukner i vann? Eller at fuglen har så lite nebb at den ikke kan fø opp ungene sine? Eller at katten går med konstant rennende øyne?

Utstillinger er i mine øyne et sted man går for å få heder å ære for vår egenproduksjon av en rase vi har skapt. Mange tar utstilling svært alvorlig, og vi vet at dyr blir avlivet hvis ikke poeng blir oppnådd. Min mening er at utstillinger burde være et varsku for menneskers ”egenforskning” på dyr. Avlsrådet burde finnes for alle arter, og i mange tilfeller burde avling stoppes av enkelte raser. Regelrett stoppes! Min mening er at vi trenger utstillinger for å overvåke våre dyreeiere, men konseptet burde totalrenoveres.

Ps. Mange drar dyrene med til såkalte ”dyrsku” Her har bøndene med seg sine dyr både for å selge og få dem bedømt. Jeg mener dette også er feil, da dyrene fjernes fra tryggheten, transporteres og stilles ut, ofte i forbindelse med tivolistøy og underholdningsdager på et marked. Det burde finnes et bedre organ enn mattilsynet som faktisk heller reiste hjem til bonden og bedømte dyrene i sitt daglige liv. Resultater kunne vært offentliggjort via egen tidskrift og via egne hjemmesider, basta bom! Så kan hver og en bestemme seg for hva de vil kjøpe fra hvem og hvor.

KONKURRANSE MED DYR.

Dette temaet spenner fra den ene ytterligheten til den andre.

Mange dyr lider og dør for at eier skal inndra heder, ære og penger, samtidig som utrolig mange konkurranser er suverent for dyrene. Jeg er imot enhver form for konkurranse der dyr lider. Det være seg forhold rundt hundeveddeløp, hanekamper, hundekamper, dumme Matadorer som skal kverke en okse på den mest barbariske måte, hvordan blir drept av okser som raser ned en gate osv. Det er helt ufattelig at vi i 2006 er så tilbakestående i vår evne til å finne underholdning.

Samtidig finnes det utallige former for prøver og konkurranser som er kjempeflott for dyrene. Kaninhopping, jaktprøver, hundespannkjøring osv. Min mening er at all konkurranse der dyret får bruke seg selv på en positiv måte er akseptabelt. Det viktigste er ikke å vinne, men å delta.

PELSDYR.

Jeg fatter ikke hvorfor man skal avle på dyr hvis eneste formål er pels på kroppen. For det første er vi så utrolig heldige å kunne ikle oss varme klær uten bruk av pels. Samtidig har vi dyr, der alt blir brukt. Sauen, oksen, kua og kaninen er blant slike dyr. Når jeg ser hvordan vi stilltiende aksepterer at chinchillaer, rever, minker og andre dyr henger døde rundt kroppene til folk, skammer jeg meg på menneskets vegne. Min mening er: Stopp unødvendig pelsbruk! Stopp lidelsene til pelsdyrene!

HVAL OG SELFANGST

På 80-tallet var det enormt mange debatter rundt hvalfiske og selfangst. Vi så hundrevis av hvalkadavre hengene langs båter i Østen, råtnet. Ikke var det bedre å se hvordan selunger ble hakket i hjel mens moren gråt. Hovedsakelig fordi selskinnsstøvler og jakker virkelig var inn. At vi forvalter havressursene er en ting, men maken til feilforvaltning innen havindustrien har jeg aldri opplevd maken til.

Først tømmer vi nesten havet for fisk, så sulter selene i hjel, så må vi drepe selen for å ha balanse, så kaster vi kjøttet, og Grønnlendingene ler seg nesten i hjel av oss. Jeg husker en episode der sultne folk sto å så på redningsarbeide for to hval som hadde satt seg fast i isen. Etter millioner av kroner for å redde de to, døde hvalene. Samtidig sto folket på stedet og tenkte på hvor mange munner disse dyrene kunne mette. Indianerne hadde noe veldig lurt å lære oss. De sa: ” Ta det svakeste individet, og ta kun det du skal bruke”. Men den hvite mann og andre med han, har en egen evne til å gå amokk  under jakt. Og overskuddet blir bare kastet, jepp.

Ikke ble det bedre med all oppdrettfisken heller. Havbunner ligger brakk av antibiotika avfall og møkk fra anleggene. Vill-laksen er truet av oppdrettslaks og konsekvensene vil fremtiden vise, bare vent.

Det er klart vi skal forvalte havressursene, men her må det et samarbeid inn fra alle verdenshjørner.

Min mening er: stopp hvalfangst og selfangst og reduser fisket til et fornuftig nivå. Da blir det nok til alle. Vi er ikke tjent med å fange og kaste. For noen år siden sto jeg og fulgte med en familie som sto på et svaberg og fisket. De fikk sikkert 6-7 paler og noe lyr. Da de gikk lå palene igjen på svaberget.

JAKT.

Min filosofi er som indianerne. De forvaltet naturen slik naturen skal forvaltes. De tok kun det de hadde bruk for, og de tok de svakeste individene, for at stammene skulle holde seg sterke(dyrestammen). Mange driver fornuftig jakt, og andre driver jakt kun for ære og heder.

Da ”Gutta på tur” hadde sin storhetstid på TV, dukket det dessverre opp en rekke ”jyplinger” som kun hadde som formål å ta den største bukken, den feiteste rypa, flest ryper, flest ditt og datt. Jægermäisteren lå i baklomma, mens hagla lå over skulderen, jepp. Her skulle ”gutta” på tur og være tøffe. Alle vet at alkohol og gevær er en veldig dårlig kombinasjon. Det var også ekstra kult å skaffe vald der prisene fikk bukken til å fremstå som 100 gullbarrer. I samme slengen kan jeg si at dette også ble en trend hva gjaldt sportsfiske. Jeg ler meg i hjel når jeg tenker at de betaler 20.000 for å fiske fra en elv i 3 dager, hahahaha!

Jakt på fornuftig måte er noe helt annet. For de som vil forvalte bestander og ser på jakt som en helhet: Natur, nærhet, mat, så er jeg helt for jakt. De andre kan heller finne frem kamera å jakte på gode motiver. Min mening er at jeg heller ville vært en beitende hjort i Guds frie natur, som aner fred og ingen fare før skuddet er gått, enn en innsperret høne blant tusener av andre i et dritten lokale med dårlig luft.

KJØTTMAT.

I tusener av år har mennesket jaktet og slaktet og fortært både to og firbente.

Kjøttindustrien har vokst oss over hodet, hvilket viser seg i de enorme ressursene som brukes for å tilfredsstille vårt behov for en ”hamburger”. Det er ikke lite naturareal som forbrukes og overforbrukes for å skaffe næring til ”kjøttet”. Hadde vi begrenset kjøttbehovet, hadde også mulighetene for beplantning av grønt gitt nok mat og næring til hele jordas befolkning.

Det vi må være klar over, er at jorda blir mer og mer utarmet for hvert år. Jorda får ikke hvile, fordi vi stadig må ha ”grønt” til kjøttet (les: slaktedyr).

Vi har mye å lære fra andre land, der hoveddelen av middagen består av vegetarmat i form av ris, pasta eller poteter og grønnsaker. De fleste bruker bare en liten del med kjøtt. Altså 2/3 deler vegetarmat og 1/3 kjøtt. I vesten er det motsatt. 2/3 deler med kjøtt og saus, 1/3 del med potet og grønt. Ikke rart vi må la dyrene lide for å dekke behovet. Når det ikke finnes kjøtt nok fra dyr som vi her i vesten er vant med å spise, må befolkninger finne andre løsninger.

For at du ikke skal miste matlysten de neste dagene, skal jeg ikke gå inn på alle grusomhetene og barbariet rundt slakting i andre land. Likevel må vi se det i sammenheng med menneskets behov for å stille sulten, samfunnets oppfatning av verdien på dyret og kulturen de har. Mange land spiser rett og slett det de har for mye av eller får tak i. Noen jager etter rotter, katter og hunder, aper eller elefanter, krokodiller eller slanger. Når mennesker er sultne, spiser de det som er spiselig. Det som er normalt for oss, er ikke nødvendigvis normalt for andre. Vi har ulike kulturer.

I mange kulturer er også enkelte dyr hellige. I vår kultur er hunder og katter og kjæledyr hellige. Vi dreper dem ikke og vi spiser dem ikke. I andre land er kuer hellige, aper hellige, hester hellige og sikkert andre dyr også. Det vi vokser opp med og blir vandt med er også lettere å akseptere.

For noen år siden, sa en jente at det var helt forferdelig å spise kaninkjøtt. Noen år før der hadde vi 2. verdenskrig og mange husker at det eneste de spiste var kaninkjøtt. Likevel tenker vi lite på at Bæbæ lillelam er i gryta hver høst og lille suttende kalven forsvinner inn i munnen vår med et nammenam. Sånn er det bare.

Hvis vi ikke vil spise kjøtt, er det et greit valg. Jeg beundrer de som greier det (selv om mange spiser feil og blir sjuke). Jeg har selv vært uten kjøtt i over ett år, og i andre lengre perioder og det gikk fint. Tygget grønt og annet knask.

Det jeg reagerer på er dyreholdet i vårt eget land. Det gjelder oppstallingen av dyr, transport og slakting.

Jeg hadde spist kjøtt med langt bedre samvittighet hvis jeg viste at dyrene fikk optimale forhold hva gjelder bevegelsesmuligheter, ernæring og velferd på andre måter (lys, luftkvalitet osv). Før vi kaster oss over andre land er derfor min mening: La oss feie for egen dør først! Min mening er også at har vi ikke toleranse for kjøttetere, har vi heller ikke toleranse for vår historie/fortid. Skal vi endre ukulturen må vi få de øverste til å gripe fatt i ordet dyrevelferd. Bedre velferd for dyrene vil gi høyere priser og muligens mindre forbruk.

Min mening er derfor: Jeg spiser kjøtt så lite som mulig.

Vi har veldig ulike oppfatninger på hva vi kan akseptere og hva som er helt uakseptabelt. Noen syns alle liv har like stor verdi, andre mener dyrene har ulik verdi avhengig av vårt forhold til dem. Noen slår i hjel en mus med verdens beste samvittighet i det den aner fred og ingen fare mens den knasker på julebrødet vårt. Andre har mus som kjæledyr og har høytidlig begravelse når den avgår med døden. Noen hater kråker, mens de forguder måkeskrik ved havet. Mens noen ser duer som et symbol på fred og frihet, vil andre anstrenge seg til det ytterste for å knuse eggene til duene i garasjen. Vi beundrer mauren for dens arbeidsvilje og hater myggen som forpester våre sommerkvelder. Alt levende er dog en del av altet på jorden, slik vi er en del av den. Min mening er derfor:

Jeg undrer meg fremdeles…

Anne