No title

LUDDE!

(Innsendt av Marte Gaupås)

Jeg elsker kaniner som jeg alltid

har gjort.

SKal elske de for alltid med tiden

som går fort.

Den sørgelige tiden har nettopp

kommet,

tenk på hva Ludde har rommet.

Med hjerte som varmer når Ludde

jeg ser,

kaniner vil jeg ha, mer og mer.

Blir aldri lei

for jeg glemmer aldri dei.

som hos meg varmer mitt hjerte

rødt,

gladheten kommer,

men nå er det dødt.

Lykkelig jeg ei blir

det komer aldri mer,

et lite flir!

Det er mye et lite smil skjuler,

en kald kropp og et knust hjerte.

Her står jeg med et knust hjerte,

det er knust på det aller verste.

Lykkelig du var som løpte rundt,

du kom aldri tilbake

det var ikke sunt.

der satt jeg og ventet og ventet,

det kom ingen,

så jeg skjønte tallentet.

hvorfor dei?, hvorfor mei?

går det an å bli så lei?

Mitt hjerte er knust å til ingen

nytte.

Jeg kunne ofret meg selv,

men vi kunne heller bytte.

gud vet at jeg var så glad i dei,

så hvorfor viste han ikke dei

veien hjem til mei?

Jeg er skuffet over en person

vet ikke om han finnes,

ring han på telefon

Her sitter jeg å tenker,

tenker på hva som venter!

Det kan ikke vere sant.

Min BESTE venn som bare forsvant.

gud var ikke glad i dei,

men det var IVERTFALL jeg!!

Kanskje det en dag blir mørkt

for mei

ønsket mitt kommer om å få

treffe dei..

det håper ivertfall jeg,

å treffe dei på himmelens vei.

Gå ikke lei

for snart kommer jeg.

Jeg trenger noe nå vere glad i.

Jeg har jo familien min,

men det blir ikke det samme,

jeg trenger kjærligheten din.

Den varmer så mye

hele kroppen min,

jeg håpet det samme

at jeg varmet din.

Jeg kommer aldri til å glemme

det søte fjeset.

ingen andre klarer å lage en sånn

protese.

Det blir verre og verre

klarer jeg mer?

skolen og alt bare detter ned.

Jeg er dum jeg er lat,

nett som et fiskefat.

Sorgen går aldri over for mei

for du gidde så mye kjærlighet

fra dei.

Som jeg elsket din fine kropp

DU er bare helt på topp

Du er den beste venne jeg har,

derfor var det dei jeg bar:)

Hvorfor er du vekke nå?

Gud er bare svart å grå!

Hvorfor svikter han mei sånn?

Da kommer han på bonn.

Jeg klarer ikke å tenke,

jeg klarer ikke å huske.

jeg løsner opp

plis vask mei med en mopp..

Jeg vet ikke hvordan jeg klarer,

å få dette livet videre!

Jeg må slite å slite

til slutt blir livet så lite.

Hva har jeg gjort for å fortjene

dette?

et liv ødelagt,

det var ikke det rette.

Min varme kropp synker,

jeg begynner å få rynker.

skal alltid huske å møte

deg på rainbow bridge,

da håper jeg du er mett

å frisk

å står å venter på mei

FOR JEG ELSKER DEI!!!!!

PHOEM

(Innsendt av Marte Gaupås)

can you listen?

Can you here?

i was locking for you,

but you wasn't there!

I couldn't kizze you

and say good bye,

you was allready to hight

I crye when i think at you

i crye when i sleep,

my luckyness is so deep

My heart is broken everywhere

i can't fix it

because the death is so near.

Deep inside me i can feel

that i am dead,

it's so deamn real

the face in my bookmemory,

it's the face of gold.

The face I have hold.

People think:

it's just a rabbit,

NO IT'S NOT

Then he wouldn't have

a place in my heart!!!

Hunden Osram

Av Iren S. Brunes, 02.08.2005

Trodde det bare var mennesker som hadde

eksem som klør og gjør huden skade.

Nei, her i forgårs så jeg naboens hund

løpe merkelig rundt i den grønne lund.

Han klarte stakkars ikke beregne

avstand mellom tre og greiner.

Tusseladden ble sittende fast,

til tross for viltre byks og kast

En "lampeskjerm" så stor som få

hadde stakkaren fått tredd på.

Ikke rart han vinglet forvirret rundt.

Å ikke se hvor man går kan ei være sundt

Jeg vet faktisk ikke hva hunden heter.

Prøvde både med Oscar og Peter.

Til slutt kom bare et snodig navn fram.

Jeg ropte og smilte: Kom da, Osram.

Han lystret så lydig og veivet med svansen.

Enda han satt fast sånn cirka ved halsen.

Jeg lirket ham løs og klappet forsiktig.

Selv om navnet var feil så var hjelpen riktig.

Voff!

MineVenner

Jeg kan elske mine venner

Uansett hvordan de er.

Men høyest står de venner,

Som har finner, pels og fjær

Jeg kan le med mine venner.

Vi kan prate om det meste.

Men høyest står de venner,

Som gir livet mitt det beste.

Jeg kan leve med de venner,

Som går sammen på min vei.

Men, de aller beste venner

Er de små som bor hos meg.

Jeg kan tilgi mine venner,

Tross i urett, tap og svik.

For med dyr som beste venner

Er mitt liv så godt og rikt.

Anne

WAITING

I got to the gate of Heaven yesterday after we said good-bye.

I began to miss you terribly, because I heard you cry.

Suddently there was an Angel and she asked me to enter Heaven's gate.

I asked her if I could stay outside for someone who'd be late.

I wouldn't make much noise you see, I wouldn't bark or howl.

I'll only wait here patiently and play with my tennis ball.

The Angel said I could stay right here and wait for you to come

Because Heaven just wouldn't be Heaven if I went in alone.

So I'll wait right here, you take your time, but keep me in your heart.

Because Heaven just wouldn't be Heaven without you to warm my heart.

Ukjent forfatter.

På besøk

En dag på besøk hos Anne vi var,

koste oss veldig og hadde det bra.

Kikket på alle de hjemløse små,

som Anne nå steller og passer på.

Anne hun spøkte og tullet og lo

"fant du giraffen du ville ha no ?"

Barna de lurte: "Hva var det hun sa?

En giraff var jo ikke det vi ville ha."

"Vi ønsker en liten kanin må du vite,

en av de derre svarte og hvite."

Anne hun lo og videre sa:

"Da får vi vel finne det du ville ha."

I buret der nede var den eneste rette,

og glad og fornøyd så sto de så tette.

De så på sin nyeste bestevenn,

som nå skulle få komme til deres hjem.

I farta var Anne, på vei for å vise,

arket hun hadde, om hva de bør spise.

"Alt hva de trenger det finner du her,

og skulle du lure så er jeg her."

En liten kanin fikk derved et hjem,

og flere små dyr fikk følge med den.

En dag vi vil huske så inderlig godt,

for alt var så bra, vi hadde det flott.

Mette og Sindre.

Jeg sitter i buret og vet jo så vel,

At atter en dag går på ny mot en kveld.

Jeg ser ut av buret år etter år,

Kun mat, stell og drikke er alt jeg får.

Den tid er forbi da barn holdt meg tett.

Det er lenge siden de gikk både lei og trett.

Jeg hørte foreldre som maste og sa:

”Du lovet å stelle dyret vi deg ga”.

Allikevel sitter jeg her og sturer.

Jeg har så inderlig lyst på grønne turer.

Kjenne smaken og lukten av gress og av jord.

Men det er det slutt på nå som jeg har blitt stor.

Jeg glemmer aldri den gode tiden som var.

Da jeg lekte ute, fikk masse kos og var så glad.

Med ett så var det hele over.

Hva er livet mitt nå, her jeg bare spiser og sover?

Jeg har sett samme landskap, hver eneste bit av den.

Studert årstider, sommer, vår, høst og vinteren.

Jeg har sett meg lei og trøtt.

Jeg vil ut av dette buret som jeg sitter i støtt.

Er dette det livet dere vil jeg skal ha?

Tror dere virkelig dette livet gjør meg glad?

Men en dag vil hjertet slutte å slå –

Taktfast som det har gjort år etter år.

Frem til da vil jeg håpe og tro og be,

Om at de som hentet meg atter vil se,

hvilken fantastisk skapning jeg er i det…,

År etter år går av sted.

Til minne om alle de dyrene som dør

uten å få et optimalt liv.

Anne Søfteland 2005.



		KATTEN Alle ønsker i sitt hus En søt og lodden kattepus. Et lite nøste, frisk og glad. Som fanger mus vi ei vil ha. Og lille pus vil male søtt, Sovne på fanget, god og trøtt. Den har ei tanker om at den, en dag vil være uten et hjem. Hver eneste time, hver eneste dag, Glemmer vi pusen som var så glad. Vi ser dem i byer og gater og stuer. Dog er vi den som katten mest truer. For lite nøste har nå blitt stor. Nå skal den flytte fra barna, far og mor.
		”Vi har gått lei, så gå din vei!” Men, kattepus forstår det ei. ”Jeg har jo bare vært god og snill” ”Kanskje noen ganger yr og vill” ”Skal jeg nå sitte ute i kulde og snø?” ”Har dere nå slengt meg ut for at jeg skal dø?”
		”Jeg ønsket å leve mine 9 liv til ende. Kan dere ikke slutte å vekk meg sende? Heldigvis åpnes nytt hjem for meg nå. For noen vil at jeg atter skal få, En siste ærefull sjanse å gå….” Anne og dyrene.

	DYRENE Jeg tror jeg kunne dra ut og leve blant dyr, de er så fornøyde og nok i seg selv, Jeg står og betrakter dem lenge, lenge De svetter ikke og klager over sine kår, De ligger ikke våkne i mørket og gråter over sine synder mot Gud, Ingen er misfornøyde, ingen er besatt av raseri etter å eie ting, Ingen kneler for en annen eller for sin slekt, som levde for tusener av år siden, Ingen er velsituerte eller ulykkelige hele jorden over. Walt Whitman

	Frans av Assisis bønn. Herre – gjør meg til et redskap for din fred. Der hvor hatet er, la meg så kjærlighet Tilgivelse hvor det er urett Enighet hvor det er tvil Håp hvor det er fortvilelse Lys hvor det er mørke Glede hvor det er sorg Guddommelige mester La meg ikke så meget strebe etter å være frimodig som å trøste andre Ikke så meget etter å bli forstått som etter å forstå Ikke så meget etter å bli elsket som å elske For bare når vi gir får vi Idet vi tilgir tilgis vi Og i det vi dør fødes vi til evig liv.