BUTIKK OG DYR

Det mangler ikke på dyrebutikker her vest. Mange av butikkene skiller seg lite ut hva gjelder sortiment.

Foruten Tropehagen Zoo som har etablert seg flere steder det siste året, har vi mange butikker som har eksistert i mange år.

Jeg har selv jobbet i fire ulike dyrebutikker. For noen år tilbake hadde jeg en forespørsel til Distriktsveterinæren om muligheten for en kampanje hva gjaldt dyrebutikker. Jeg mente at en månedlig vurdering i hver butikk, ville skjerpe butikkene til enda bedre dyrehold, rengjøring og service. Den butikken som hadde gode forhold ville få en Diplom. Tre kriterier skulle ligge til grunn for vurderingen:

1. Dyreholdet.( Miljø, bur-størrelse, tetthet av dyr i burene og renhold).
2. Service. ( Informasjon til dyreeiere, tilgang til litteratur, dyrevennlige produkter og kunnskapsnivå hos de ansatte.)
3. Profil. ( Hvordan butikken er lagt opp, om det er lett å finne varer, at varer ikke er utgått på dato, sortiment og tilgjengelighet).

Dessverre hadde ingen kapasitet eller interesse for dette.

Jeg har vært innom mange butikker. De fleste butikker har det samme varepartiet, de samme prisene og veldig mange har for små bur både som er for salg og på dyrerommet. Noen skiller seg ut.

Det er ikke til å komme utenom at Midttun Zoo har det største vareutvalget til ganske rimelige priser. Dog har det kommet ufattelig mange klager på dyreholdet i dyrerommet, samt pensjonatet der. Mange kunder har klaget både til butikken og Omplassering Vest, i tillegg ringt Mattilsynet. 

Tropehagen Zoo har jeg ikke mottatt noen klager på, og Norske Zoo og Frø har jeg fått svært gode tilbakemeldinger på.

Det har kommet en del klager på servicen på Sartorsenteret sin Zoo butikk og det samme gjelder Sentrum Zoo Galleriet.

Det har ikke kommet noen klager på butikken i Øyrande Torg, Aqarium i Marken eller Arken Zoo.

Nordås Zoo på Kilden senter har vært uten klager det siste halvåret, men noe kom i fjor. I perioder har det vært klager på Søreide Zoo. Felles for alle disse butikkene er at de omsetter dyr.

Det finnes etter det jeg kjenner til noe få butikker som ikke omsetter dyr, men har salg av dyreutstyr. Det ene stedet er Myrbø, som har fått god kritikk, så er det Oliver`s i Åsane og nå en dyrebutikk på Os, litt høyere oppi gata her jeg bor. Os Hundeservice. Mange veterinærkontorer selger også en del utstyr og fôr.

Jeg skal komme tilbake til veterinærutsalget litt senere.

Os Hundeservice startet salg for ikke så lenge siden. Butikken på Svegane har overrasket meg stort, hva gjelder varesortiment og priser. Tidligere har få om noen kunne konkurrere med Midttun Zoo. Fremdeles råder de på markedet på enkelte produkter, men Os Hundeservice er absolutt konkurransedyktige.

Alle som har fått hund via Omplassering Vest bees taes kontakt, så skal de få et eget tilbud her.

Det samme gjelder for Søreide Zoo, der jeg har avtale på både gnager/fugl og hundeutstyr.

Os Hundeservice:

Men la meg fortelle litt mer om butikken på Svegane. Linda og Egil Haug, har gjort kjelleren om til en koselig butikk. De kan skaffe det meste av produkter til hund og katt, og har nå åpnet for inntak av også gnager/fugleutstyr/fôr.

Hva gjelder sistnevnte anbefaler jeg at dere som er interessert tar kontakt med meg hva gjelder gnagersaker/utstyr. Dette da det blir kjøpt inn etter bestilling.

Hva gjelder hundeutstyr, har de ufattelig mye billig. Bare en tau-knute koster i mange andre butikker over 100-lappen. Her ligger den på utsalg til 49.-

Fôret er billig, og mange skryter veldig av dette fôret både til hund og katt. De har også veldig billige matstativer, tepper, bånd, transport bager/bur osv.

Jeg trives med å besøke butikken, da jeg alltid møter på en smilende Linda og en koselig og blid Egil. Følelsen av å bli ivaretatt som kunde er stor. Selvfølgelig gjelder dette også andre butikker. Grunnen til at jeg nevner denne, er nettopp fordi jeg syns det er så gøy at noen tar sats og åpner en butikk på denne måten, samtidig som de har så lave priser.

De har svært billige og effektive flotthalsbånd. I tillegg kan man få kjøpt vom pølser til en pris av 15.- pr. kg. Stadig vekk finner jeg gledelige priser.

Jeg vil anbefale at man holder tunga rett i munnen når man skal gå til innkjøp av dyreartikler. Det er mye rart på markedet, som ikke nødvendigvis er så dyrevennlig. Som jeg tidligere skrev, så har også veterinærkontorene nå utsalg av både utstyr og fôr. Mye av det er likt med artikler i dyrebutikkene. Det eneste jeg stiller meg kritisk til, er fokuseringen på fôret hos veterinærene. Så lenge hunden er frisk er det lite forskjell på merkene i dyrebutikker og veterinærkontor. Mange stoler blindt på hva butikker og veterinærer anbefaler, for senere å komme i en ny butikk eller et nytt veterinærkontor og få helt andre anbefalinger.

Omplassering Vest har holdt på med hunder i flere år. Det er hefter på vei ut i butikkene med informasjon om de ulike produktene man kan få til blant annet hund.

Jeg har valgt å legge noe av denne informasjonen ut på hjemmesiden, nettopp for å øke kunnskapen og veilede i jungelen av produkter.

ERNÆRING

Riktig ernæring kjennetegnes i blank fin pels og en sunn hund. Dagens høykvalitets fôr selges via forhandlere, veterinærer og dyrebutikker. Fôret er som regel delt inn i: Valpefôr, voksen/ aktiv, voksen/ moderat aktiv, voksne sensible (pels/mage), senior fôr og lett fôr.

Ønsker man å skifte fôr er en tommelfingerregel å ta 2/3 av tidligere fôr med 1/3 av nytt fôr i 3 dager. Deretter 2/3 av nytt fôr med 1/3 av tidligere fôr i 3 dager. Man unngår da mageproblemer ved for brå overgang. Det anbefales tørrfôr fremfor våt fôr, pga. holdbarheten, pris og kvalitet.

En kombinasjon av ren vom og tørrfôr er også bra. Man kan også bruke ren vom tilsatt vitaminer, mineraler og sporstoffer.

Våt-fôr skal ikke stå fremme lenge før det begynner å bli full av bakterier. I dag ”bugner” det av ulike merker på fôr. Alle produsentene mener selvfølgelig at deres fôr er det beste. Velg gjerne fôr etter oppdretters anbefaling, dyrebutikkens anbefalinger og hva hunden liker.

Høykvalitetsfôr inneholder alle de næringsemner, mineraler, sporstoffer og vitaminer hunden din trenger.

Et lite tips til slutt: Ingen ulv våkner opp i sin skog med et ønske om biff med saus og pommes frites. Det som vi liker er ikke nødvendigvis sunt. Det er det heller ikke for hunden.

Selv en kresen hund vil neppe sulte foran matskålen. Unngå for all del melkesjokolade, taco, pizza, bløtekake og tullemat for hunden. Da unngår man samtidig mulige vektproblemer og pelsproblemer.

Til ettertanke er det jo interessant at vi ofte er flinkere til å gi hunden riktigere ernæring, enn oss selv.

UTSTYR

I et virvar av utstyr kan man fort bli forvirret. Man behøver ikke kjøpe seg ”fattige” på utstyr. Riktig utstyr kan derimot gjøre arbeidet lettere, vedlikeholde og forebygge, samt utvikle muligheter for hund og eier.

Det anbefales å anskaffe det meste av utstyret før anskaffelse av hunden. Basis utstyr skiller lite mellom valp og voksen. Be gjerne oppdretter/tidligere eier om hva utstyr som din hund trenger.

Da det er mye å velge mellom, har jeg beskrevet produktene ut i fra egen erfaring og kunders tilbakemelding.

Det vil alltid være ulike meninger om hva som er best og riktig.

Det er din hund og dine valg.

MAT OG VANNSKÅL

Skåler i rustfritt stål er både hygienisk og varige. De fleste er skli-sikre og bites ikke så lett i stykker som plast. Keramikk skåler er også populære. Ta hensyn til at hunden vokser fort ved valg av størrelse. Det finnes egne skåler til hunder med hengeører (Spaniels) som hindrer ørene i å bli full av mat og vann.

Stativløsninger er definitivt å anbefale, spesielt for større hunderaser. Hunder som lett får luft i magen blir bedre av at fôr skålen står i høyde med halsen.

Husk at selv om skålen er stor, skal den nødvendigvis ikke være full av mat.

HALSBÅND/VOKSEBÅND/VOKSENBÅND

Til valpen velger vi et rimelig halsbånd, da den vokser fort. De fleste halsbånd er regulerbare og laget i skinn/lær/stoff/vinyl.

Mange velger et ”hentebånd” eller et ”utstillingsbånd” den første tiden. Båndet er tynt og henger sammen med koppelet.

Det beste er likevel lærbånd uten strupe effekt, samt kobbel som er regulerbart i lengden. Når hunden er 6 mnd., ser vi bedre konturen av antatt størrelse som voksen. Vi velger nå et behagelig bånd etter 2 behov: Tur eller dressur.

Det finnes 2 hovedtyper halsbånd: Regulerbart (rundsydd, halvrundt og flatt) med lås og

strupebånd, halv-strup.

Halv-strup har en bremse på strupe effekten. Strupebånd kan ofte kombineres med og uten strupeeffekt, men det er hundens hals som bremser strupeeffekten.

Avhengig av rase brukes bånd i skinn/lær/kjetting/stoff eller vinyl.

Rådfør deg med hva som egner seg best til din rase/type hund. Ta også hensyn til at stoff og lær kan farge av og at lær bånd bør impregneres.

Et godt dressurkurs forebygger behov for strupebånd (som ofte missbrukes).

Pigghalsbånd anbefales ikke, da disse lett knuser strupehodet på hunden!!!

KOPPEL/LENKE/FLEXI LINE/DRESSURLINE

Kobbel finnes i ulike lengder. Vi velger etter behov om det skal være i skinn/lær/kjetting eller stoff. Impregnering av skinn/lær øker holdbarheten. Skill gjerne mellom tur og dressur koppel.

Korte bånd gir bedre kontroll på hunden. Til hunder som trekker mye anbefales i tillegg til ”turkoppelet”, et ”by koppel”. Dette båndet er kun et håndtak med lås, som gir deg god kontroll over hunden.

”Flexi Line” anbefales ikke til valper, da dressur og kontroll på hunden ofte kommer ut av kontroll.

”Flexi Line” egner seg derimot godt til voksne, dresserte hunder i tursammenheng.

Mange velger ”Flexi Line” som en erstatning til koppel, og lar barna lufte hunden med dette.

Tilbakemeldinger viser derimot at ”Flexi Line” gir en uønsket atferd i bånd, og barna har liten kontroll når båndet er i full lengde.

Dressurline/ langline er et tynt bånd/tau på 10-25 meter. Denne linen bør være i kunststoff (slik at den ikke blir tung når den blir våt). Dressurline brukes for å ha kontroll og kontakt med hunden under trening i dressur. Linen kan også brukes i sporing. Den bør gli lett, så man ikke får brannsår. Linen bør også synes lett i terrenget.

Til utstillinger anbefales bånd som setter hunden i fokus og ikke stjeler for mye oppmerksomhet. Snakk med oppdrettere eller andre fagfolk.

BØRSTE/KAM/KARDE/GUMMISTRIGLE

Vi velger etter pelstype. Børsten stimulerer og trimmer pelsen, samt fjerner skitt. Kammen løser floker. Karden fjerner død pels og gir luft. Til røytehunder med ekstra tykk pels er metallstrigle et supert redskap. Mange langhårede hunder får floker/baller som nærmest er umulige å gre ut.

Her anbefales en flokekutter kalt ”Mattbreaker”, som kutter flokene på langs uten å ødelegge lengden på pelsen.

Gummistrigelen brukes mye til korthåreraser. Den gir blank pels, stimulerer blodsirkulasjonen og fjerner døde hår.

SAKSER/ENFILERING SAKSER/NAPPEKNIV/KLIPPEMASKIN

Mange raser krever klipp og trimming av pelsen.

Enfileringssaksen tynner pelsen uten å fjerne lengden. Enkelte raser ”nappes” og klippes da de ikke røyter. Nappeknivene tynner, og lar ny pels komme til.

Klippemaskiner gir et jevnere resultat enn saks, og man kan velge ulike klippehoder etter hvor mye pels som skal være igjen. Det anbefales at fagfolk klipper de første gangene.

Enkelte hundeklubber har også kurs i klipping/napping.

Oppdrettere vet hva slags klippeutstyr din hund trenger.

Sakser finnes i ulike størrelser, og brukes til også finklipping. Det finnes også egne potesakser som er avrundet i spissen. Denne saksen er velegnet til klipping av hår mellom potene. Det minsker risikoen for skade.

Fjerning av potehår er effektivt mot fukt og snøklumper.

Det anbefales klippeutstyr i god kvalitet. Velg utstyr etter hvor ofte det skal brukes.

SHAMPOO/PELSPLEIE

Om hunden ikke brukes til utstilling, er vask viktig uansett rase. Velg shampo etter pelstype og farge. Shampo til hund er oftest konsentrert og må blandes ut med vann.

Bruk ikke menneske-shampo for voksne, heller da barnesjampoo uten parfyme eller grønnsåpe. Husk å skylle godt ut etter sjamponering, gjerne to ganger.

Mange spør hvor ofte hunden skal vaskes. Er hunden veldig møkkete brukes shampo, men ofte er det nok å skylle pelsen for skitt.

Dette bør også gjøres etter et bad i saltvann/sjø.

For utstillere vaskes gjerne hunden noe oftere, men 2 - 6 g. i året bør være nok.

Det finnes ulike hjelpemidler for pelspleie i tillegg til sjampo: Floke-løsende utredningsspray, tåre stripefjerner, kondisjoneringssjampo, balsam, kurer, pudder, antistatisk spray og utøyspray.

Spør oppdretter, hundefrisøren eller fagfolk i zoo butikken om hjelp til riktig bruk.

TIPS: Regndress til langhårede hunder holder skitt og fuktighet ute. For ikke å snakke om barnåler og kvister.

SOVEPLASSEN

Hunden skal ha sin egen plass i hjemmet. Kosen å ha den i sengen, kan fort bli til anger hvis den våt og skitten hopper opp i nytt sengetøy. En egen plass gir hunden trygghet, der skal den få fred.

Man kan bruke en skaikledd skumgummiseng, sacco-sekk, kurver, fleecesenger, plastseng eller bur.

Stadig flere hundeeiere velger bur av flere grunner. Et bur kan stå permanent hjemme, taes med i bil, på båt, på flyturer, ferier og utstillinger.

Man kan bruke sammenleggbare eller såkalte transportbrur (Godkjent til frakt).

Mange velger 2 bur til hhv. hjemmet og bilen.

Av natur liker hunden å sove i huler. Denne følelsen finner de i et bur.

I valpens første tid hjemme, legger vi en grei kurv, gjerne i plast, inni buret. Koseteppet legges i kurven.

Plasser buret i et oppholdstrom på dagen, og la hunden de første døgn sove på soverommet. I bunnen på buret kan legges et skli-sikkert teppe, eller en gummimatte. Enkelte tepper som fåes kjøpt i handelen, trekker til seg fuktighet, men bevarer et tørt overlag, hvis urinering skulle skje.

Matskåler og sprutefrie vannskåler kan med fordel festes i buret den første tiden og ved reiser. Da unngåes søl.

Et bur i bil, hindrer hunden i å skade seg ved plutselig bremsing. Det må nevnes at mange vegrer seg for kjøp av bur, da dette blir relatert til noe for kaniner og fugler. Hunden venner seg fort til et bur ved å sette den noen minutter inn, gi en godbit, slipp den ut. Gjenta øvelsen med lengre intervaller i buret.

Buret blir en soveplass, der hunden kan gå inn og ut selv. De som velger bur er svært fornøyd med denne løsningen.

Om du velger seng, ta da hensyn til om du har en biteglad hund. (Sacco sekker og flettede kurver blir fort fortært). Ta også hensyn til reinhold.

Hunden liker å bli omsluttet rundt kroppen. Det gir trygghet. Soveplass bør plasseres i et oppholdstrom, da føler ikke hunden seg utestengt.

LEKER

Det anbefales leker som styrker bittet og stimulerer hunden. En valp bør ikke ha mer enn to til tre leker. En leke kan også fungere som belønning i dressur.

Gode leker er bl.a. Kong i rågummi, gummiballer, en biteknute.

”Kuben” er også en stimulerende leke, som fylles med godbiter.

HELSEKOFFERT

En sunn, frisk hund er alles mål. En helsekoffert i huset kan inneholde hjelpemidler både til forebyggelse av sykdom, eller ved behandling av akutte skader.

I kofferten kan man ha: Øyebadevann, øre rens, bomullspinner, bandasjer, potesaks, potesalve, potesokk ved kuttskader, ormetabletter, pillesprøyte, tannskrape, reisesyktabletter,

hodeskjerm, så ikke hunden biter av seg bandasje etc.

Kulltabletter, engangshansker, tape og gasbind. Varmeabsorberende teppe, rensevann, hud og sår salve, Dr. Baddaky`s fiskeolje eller annen olje (Hvetekim/lakseolje). Ekstra halsbånd, godbiter, flåttfjerner og saks.

OBS! Ormetabletter bør alltid være med på turen i egen beholder, og ikke ligge hjemme.

EKSTRA UTSTYR

Tursele, sykkelsele, pulk og skisele (Nome sele). Pulk, kløvsekk (start ved ca 18 mnd.), apport pinner, refleksbånd, regnfrakk, dekken, jaktdekken.

Ikke glem redningsvest for hund. Kondomdrakt (til jakthunder), fløyter, bjeller, navneskilt, Springer (for sykkel).

Tispebind, bilbelte for hund, tørkehåndkle for hund (Pluto duken er super).

En utrolig billig forsikring er å alltid bruke refleks på hunden.

DRESSURHJELPEMIDLER

Det vanligste problemet en hundeeier forteller om, er uønsket atferd hos hunden. Det være seg valp, ung hund eller voksen. Sågar 10 år gamle hunder kan endre atferd. Trøsten er at de i så måte er lik oss.

Like lett som uvaner tilegnes, like vanskelig kan det være å fjerne dem.

For hunden er rutine, motivasjon og repetisjon like viktig som for oss. Det viktigste er at det finnes løsninger for de fleste problemer.

Hvis hunden har en slik atferd at man ikke er villig til å håndtere den, er omplassering fremfor avliving en mulighet. Vi mennesker går jo ikke alltid like godt sammen. Det være seg med venner, familie, kjæresten eller kollegaer. En hund passer gjerne bedre sammen med en annen eier enn deg.

Omplassering er siste utvei, men mye kan gjøres før det!

Fra 1. dag man mottar hunden starter dressuren. Hunden skal etter hvert lære hvor grensene går, bli husrein, sitte, ligge, bli liggende, gå pent i bånd, komme på kommando osv. osv.

Et viktig hjelpemiddel er ”bruksanvisning” i form av litteratur og kursing.

Snakk med andre hundefolk og oppdretter.

Flere bøker kan nevnes som er særdeles gode: ”Håndbog i hundeoppdragelse” og ”Den store hundebogen”. Disse bøkene er meget bra for nybegynnere.

”Din hund” og ”Din hund fortsetter” er bra for nybegynnere og viderekomne.

Turid Rugaas har skrevet en utrolig god bok om hundens kroppsspråk: "På talefot med hunden"

Etter å ha lest denne boken kan du lettere lese hunden din, og forstå den bedre. Du kan også bevisst bruke ditt eget kroppspråk under treningen, men nå på hundens premisser.

Det valpen opplever fra tredje til tolvte leveuke har stor betydning for utvikling av personligheten.

Et valpekurs kan påbegynnes før 4. mnd. Det anbefales også ett unghundkurs ved 12-18 mnd alderen.

For problemhunder finnes også individuell og gruppeterapi trening.

To typiske problem for hundeeiere er trekking i bånd på tur, eller ved møtende hund, samt uønsket bjeffing. Det er viktig å presisere at enkelte raser har et naturlig instinkt i både trekking og halsing (bjeffing).

Å fjerne dette helt er å fjerne en naturlig del av hunden. Men, man kan redusere problemene, og forebygge fremfor etterbehandle.

Normalt skal konsekvent trening med kurs og dressur gi et godt resultat. Hovedproblemet er ofte slapp holdning og håndtering i valpestadiet. Dette får kjedelige følger senere. Som regel er hundens unoter eiers feil.

Hunden må også få nok sosial omgang med andre hunder hele livet. Man bør også legge inn 15 min. dressur på hver times tur.

I tillegg skal turer tilpasses hundens behov for aktivitet. Etter 2-3 mnd. trening pleier ny læring å sitte. Tenk hvor godt det er både for hund og eier å slippe ”pesing” og trekking.

Når man møter andre hunder skal man slakke båndet og ikke stramme det.

Snakk samtidig rolig med hunden og pust selv rolig.

Løft aldri hunden opp i møte med andre hunder, eller rykk hardt i tauet. Skriker du til hunden, kan dette oppfattes som bjeffing på hundespråk. Dette kan igjen oppmuntre til mer bjeffing fra hunden. Ha en dempet men streng stemme.

Gjør dressur til noe moro både for hund og eier og ros alltid hunden ved oppnådd resultat.

Det finnes ulike hjelpemidler for hund som trekker. Hva som er viktig er at disse hjelpemidlene bare skal brukes i korte perioder.

Som regel assosierer hunden ”Hjelpemidlene” med noe negativt, og vil endre atferd. Dog må man av og til bruke hjelpemidlene i repetisjon. Hjelpemidler er egentlig ”latmannsarbeid”, da kurs og trening er mye bedre.

Det viktigste er å oppnå resultater uten å måtte avlive eller omplassere hunden. Skremmende er det at hovedårsak til avliving ofte er atferdsrelatert.

”Antitrekkselen” er en sele med funksjon å bremse hunden. Båndet strammer seg ved trekking, og slakkes når hunden går fint.

En polstret sele kan skaffes og byttes ut med originalen. Dette gir mindre gnagsår ved langvarig bruk.

Snutebånd (Halti) fungerer som en bremse i det hunden trekker. Da blir hodet presset til siden mot fører. Mange synes dette ser brutalt ut, men det fungerer veldig bra så lenge man ikke går og rykker i båndet. (Kan gi nakkeskader).

Under innlæringen av "antitrekkselen" eller "Halti", er det viktig at du hindrer hunden i å komme seg videre dit den vil når den trekker. Stopp hver gang den trekker, for så å fortsette fremover når hunden slakker på båndet. Det er ikke behov for verken nøkking i båndet eller "kjefting".

Belønningen for hunden under denne treningen er å få gå videre. Hvis hunden går fint i båndet roses den på en rolig måte.

Bjeffing ved varsel er normalt. En hund som derimot bjeffer på syklende, gående, når den er alene, eller bjeffer lenge etter at besøkende har hilst, har et atferdsproblem.

Hvis eier ”bjeffer” på hunden og bruker høyt toneleite, kan dette øke bjeffingen. Hunden tror eier også bjeffer på inntrenger.

Hvis hunden bjeffer på forbigående, og ikke blir irettesatt, kan dette øke bjeffe tendensen, da hunden tror målet er nådd, ved å ”jage inntrengeren” som går videre.

Bjeffer hunden for å få oppmerksomhet, vil din bjeffing oppfattes som om målet er oppnådd. Uansett bjeffing, bør man få hunden i kommando ”sitt”, slapp av og vent til den er stille før den roses.

”Aboistop/Master Plus”, er et bånd med en dyse som spruter vann eller sitronduft i ansikt/snuteparti. Dette skjer ved at en mikrofon aktiviseres hver gang hunden bjeffer. Det finnes ingen skadelige stoffer i sprayen. Hunden føler allikevel slik ubehag assosiert til bjeffingen at den som regel slutter.

Dette bør ikke brukes på nervøse eller underdanige hunder. Heller ikke på halsende jakthunder. Hos enkelte forhandlere kan man også få kjøpt et høyfrekvensapparat som øker oppmerksomheten ved kommando. Man avhenger av at hunden har normal hørsel. Elektrosjokk bånd er helt uakseptable å bruke, uten ved avvennings kurs på sau, med en godkjent instruktør.

Husk at du er sjefen, hundens flokkleder. Vær konsekvent og husk at motivasjon er bedre en straff. Nøkkelordet er tålmodighet.

Det er mange ulike synspunkt ute å går hva gjelder både utstyr, oppdragelse og dyrevelferd. Dog mener jeg at hver og en må bruke sundt bondevett og velge hva som passer best for sin egen hund. Grunnen til at jeg informerer om disse produktene er at mange ikke aner hva som eksisterer og som kan være til hjelp.

Os Hundeservice har nå også inne Optima produkter.

Det vil legges ut en prisliste/vareliste etter hvert på et utvalg av varene.

Linda og Egil Haug har adresse:

Svegane 50,

5200 Os

Tlf: 56 30 56 71 eller mob: 976 89 335 

Os Hundeservice sin stand på Osgamefair.

Lykke til.

Anne Søfteland 2005