| PRESENTASJON AV INNKOMNE DYREARTER.
Omplassering Vest mottar hvert år flere hundrede smådyr til omplassering. Alle dyrene leveres friske. I tillegg har man en unik garanti ved overtagelse av smådyrene.
|
| 1. Gratis helsesjekk hver 3 mnd. Klipping av klør, sjekking av fremre og bakre tenner pga. faren for uvanlig tannstilling. Pels sjekk for utøy, kontroll av kjertler på enkelte gnager arter.
2. Fri tilbakelevering av dyret så lenge det lever.
|
Omplassering Vest er opptatt at dyrene får så optimale forhold som mulig. Alle som mottar dyr herifra får også med seg et skriv der det står en del om ernæring, forebyggelse av sykdom og stell. I tillegg kan vi kontaktes på telefon. Alle dyreeiere har en forpliktelse og et ansvar til å innhente så korrekte opplysninger som mulig innenfor hver dyreart for at dyrene skal ha så optimale forhold som mulig. Har du innspill om nedenforstående faktaopplysninger så setter vi pris på innspill. Det er ulike oppfatninger av hvilken aldersgrupper ulike dyrearter egner seg best til, da barn har ulik modenhet. Jeg ser derfor det som en selvfølge at voksne tar ansvar for riktig håndtering av dyrene uansett alderstrinn. Barns uvitenhet kan skade dyrene, men dyr kan også skade barn. Barn defineres her fra 0-12 år. |
|
|
|
DEGUS:
Degusen er først og fremst et flokkdyr, der to eller flere trives best sammen. Denne gnageren er kvikk, nysgjerrig og våken. Den trives i store bur, der den har klatremuligheter, men også gravemuligheter. De egner seg som regel best til litt større barn. Degusen elsker å bli klødd rundt på hodet. Den er stadig på jakt etter nye spennende ting å utforske, hvilket gjør at den ikke liker for lange kosestunder. Degusen ligner litt på ørkenrotte/ekorn. Mange av Degusene som har kommet hit er svært tillitsfulle og tamme. Sågar hadde jeg to som var ute med meg i hagen, og kom når jeg smattet på dem. Degusen er svært fascinerende i bevegelsene og har mye av ”Villdyret” i seg. Derfor er det desto mer spennende å få den tam. Degusen er kvikk hele dagen. |
|
|
|
|
|
Fakta Degus.
Levealder: 5-7 år. Noen 10-15 år Bur: Store innebur med gravemuligheter. Flokkdyr: Ja (10-100 dyr i vill tilstand.) Kastrasjonsrisiko: Middels. Lite praktisert Går sammen med andre dyr: Ingen. Degusen er svært sosial overfor andre, men må møte dyr utenfor sitt bur. Svært nysgjerrige. Husreine: Nei Leveringsklare: 5-8 uker Kjønnsmodne: Normalt 8-12 mnd. Men kan bli drektige allerede når de er 6 uker. Drektighetstid: 62-90 dager. Kull: 3-6 unger Temningsgrad: Middels |
|
|
|
|
| CHINCHILLA:
Chinchillaen er et flokkdyr, der to eller flere trives best sammen. Chinchillaen som er en gnager, ligner ganske mye på et ekorn, med bustet hale og kvikke bevegelser. Den liker å bli klødd rundt på hodet, er våken og nysgjerrig. Chinchillaen er forholdsvis lett å få tam, men har ikke tålmodighet til lange kosepauser. Chinchillaen trenger stort bur, som bør være min. 1 meter i høyden. De liker å klatre og hoppe. Chinchillaen egner seg ikke i småbarns familer, da den fort kan bli stresset av høye lyder. Chinchillaen er mest aktive på kvelds og nattestid. |
|
|
|
|
|
Fakta Chinchilla.
Levealder: 10-15 år. Noen kan bli opptil 22 år. Bur: Store innebur med minimum 1 m. høyde. Helst høyere. Flokkdyr: Ja. Som søsken, eller par. Kan sette sammen flere hunner. Noen hanner aksepterer små unger av hannkjønn. Går sammen med andre dyr: Mange har chinchilla sammen med kaniner/marsvin og degus. Dette anbefales i utgangspunktet ikke. Kaniner kan skade chinchillaen, og både kaniner og marsvin kan ha parasitter som smitter chinchillaen. Chinchillaen trenger ro på dagen, da den sover, hvilket ikke kaninen eller de andre gjør. Derfor; heller flere chinchillaer enn ulike arter sammen. Chinchillaen er vàr overfor høye lyder. La de stå et sted de får fred og ro på dagen. Husk stort bur og sitteplasser av tre. Husrein: Nei Leveringsklare: 10-12 uker. Ungen bør være over 200 gram. Kjønnsmodne: 4-5 mnd. Parringsklar: Hunnen over 1 år. Hannen er kjønnsmoden ca. 10 mnd. Drektighetstid: 4 mnd. 111 dager. Temningsgrad: Middels til vanskelig. |
|
|
|
|
| ØRKENROTTE:
Ørkenrotta er i storslag når den får være i flokken sin på minst to dyr. Aller best trives de med 4-6 i flokken. De er kvikke, nysgjerrige og trives i bur med gode gravemuligheter. Aller best egnet er akvarier til disse dyrene. Kan de få lage huleganger i en blanding av jord og sand, er lykken fullkommen. De klatrer og gnager, roter og rydder, organiserer og koser seg i klyngen av venner. Ørkenrotta ligner en del på Degsusen i bevegelsene. Av og til sitter de og tramper for å varsle resten av flokken for fare. De egner seg til alle grupper, dog virker det som et dyr som er mest populær blant gutter. Ørkenrotta er utrolig nysgjerrig, kan bli svært tamme. En av mine, sov ofte på hodeputen sammen med meg. Spiste av munnen og var rett og slett bedårende når den kom løpende opp i hendene mine. |
|
|
|
|
|
Fakta Ørkenrotte
Levealder: 2-4 år Bur: Innebur med gravemuligheter. Flokkdyr: Ja. ( I vill tilstand opptil 20 individer). Kastrasjonsrisiko: Stor. Lite praktisert. Går sammen med andre dyr: Ikke kjent Husrein: Nei Leveringsklare: 8 uker Kjønnsmoden: 2-3 mnd Drektighetstid: 24-28 dager. Kull: 1-8 unger Temningsgrad: Middels |
|
|
|
|
|
TAMROTTE:
Tamrotta har vært et svært populært kjæledyr i mange, mange år. De er flokkdyr som bør være to eller flere. De er sosiale, nysgjerrige, kosete og lærevillige. Min første rotte som hadde navnet: Nemon Snusen Rasmussen Von Gadenbast og med Søfteland til etternavn, fikk moderen til å svime av i tre avdelinger. Dog gikk det ikke lang tid før halen var glemt og hun ble kjempeglad i denne knerten. Rotta har en egen evne til å henge seg fast i klærene til eieren. Sågar hadde jeg den ofte med ut på tur til venner. Dessverre ødelegger halen mye for at den ikke er mer populær. Rotta skal ikke puttes i noe hamsterbur, men heller ha muligheten til å klatre, utforske, eller sove bedagelig i en hengekøye. Mange rotter dør tidlig pga. lungebetennelse eller kreft, ofte forårsaket av spon i bunnen av buret. Det er i de senere årene avlet frem flere farge og pelsvariasjoner på tamrotta. |
|
|
|
|
|
Fakta Tamrotter
Levealder: 2-4 år. Noen blir eldre. Bur: Ute og innebur. Kan stå i isolerte bur i sommerhalvåret. Burene må være store og høye med gode klatremuligheter. Flokkdyr: Ja. Kan være sammen som søsken eller par. Kastrasjonsrisiko: Middels. Lite praktisert. Går sammen med: Ingen andre. Svært sosiale overfor mange dyr utenfor buret sitt. Husrein: Ja Leveringsklar: 5-6 uker. Kjønnsmodne: 4 uker (kan variere noe) Drektighetstid: 20-24 dager Kull: 1-10 unger. Noen ganger flere. Temningsgrad: Lett. Men viktig at ungene blir sosialiserte så tidlig som mulig. |
|
|
|
|
| MUS:
Alle barn er svært opptatt av den lille musa som piler rundt, utforsker og koser seg med flokken sin. Bare en mus, er en enslig mus. Jo flere de er, desto mer koser de seg. Mus egner seg best i store akvarier, hvor man lager sin egen muselandsby, setter inn løpehjul og bare storkoser seg med å betrakte aktiviteten. Aktiviteten er størst på kvelden. Musene er sosiale, nysgjerrige og lekne. De egner seg ikke på soverom, pga lukt. Det har kommet en rekke nye raser, som for eksempel luktfrie mus, men ikke alle er like egnet som kjæledyr. Mus egner seg til alle aldersgrupper, men barn over 10 år har vel størst glede av dem. De er også greie for nybegynnere og de som ikke ønsker et dyr som lever lenge. Mus blir 1-2 år. |
|
|
|
|
|
Fakta Mus
Levealder: 1-5 år. Bur: Store bur/akvarium Flokkdyr: Ja. Kastrasjonsrisiko: Stor. Lite praktisert. Går sammen med andre dyr: Nei. Husrein: Delvis. Bruker ofte samme krok i buret.. Leveringsklar: 4 uker Kjønnsmodne: 35 dager. Drektighetstid: 19-21 dager. Kull: 7-10. Noen ganger opptil 20 unger. Temningsgrad: Middels. |
|
|
|
|
| HAMSTER:
Hamster er et veldig greit dyr å starte med som nybegynner. Det er enkelt å stelle og greit å få tamt. Barn har en egen evne til å håndtere disse små nurkene. Gull hamsteret som de fleste kjenner fra butikken, skal ikke være sammen med andre hamster. De trives alene, og de møtes i naturen, kun under paring. Det tradisjonelle gullhamsteret har etterhvert fått andre raser under seg, som angora hamster, Panda hamster osv. Likevel, disse skal heller ikke ha selskap. Det har også kommet nye arter til. Både det Russiske og det kinesiske dverghamsteret trives alene, også de kan bli veldig tamme. |
|
|
Kun Roborovski hamsteren kan ha selskap. Selv om det finnes unntak med at to kan gå sammen, er dette ikke å anbefale. De kan skade hverandre stygt. Hamsteren våkner til liv i skumringen. De elsker aktiviteter, hjul de kan trimme i og god boltreplass. Hamsteren kan bli opptil 4 år. Det finnes mange leker til hamsteret, men jeg anbefaler minst mulig leker av plast. Dette da de tygger på det meste, hamstrer "maten" i kinnposene sine og kan skade seg på plastfragmenter. Det nysgjerrige koselige hamsteret er et herlig lite vesen med masse personlighet.
|
|
|
Fakta Hamster.
Levealder: 2-4 år. Vanligvis 1-2 år. Bur: Innebur. Tåler trekk dårlig. Flokkdyr: Nei. Noen ganger fungerer det at to vokser opp som søsken. Eller par. Trives best alene. Kastrasjonsrisiko: Middels til stor. Lite praktisert Går sammen med andre dyr: Nei. Husrein: Ja Leveringsklar: 3-4 uker Kjønnsmodne: 21-35 dager. Temningsgrad: Lett Drektighetstid: 16-22 dager. Kull: Opptil 10 unger. Noen ganger flere. |
|
|
|
|
| MARSVIN:
Marsvinet er et flokkdyr som trives aller best to eller flere. De er sosiale, ”snakker", er våkne og kvikke. Marsvinet elsker å bli klødd, ligge oppunder haken din og bare nyte nærkontakten. Mange marsvin kan virke redde når de er i buret sitt. Det kan være lurt å ha et hus, de kan gjemme seg inni. Dog skal marsvinet ofte ut av buret slik at det blir sosialisert. Som regel roer det seg i det den kommer i armene dine. Marsvin er nysgjerrige, ganske intelligente og egner seg til alle aldersgrupper. Fordelen med et marsvin fremfor en kanin, er at det ikke klorer og sparker når mindre barn holder dem. Det er viktig at man ikke holder for hardt i dyret, pga. ømtålig mage. Man kan lage tunneler og sitteplasser for å skape en god atmosfære i buret. Velg alltid stor plass til marsvinet, legg inn greiner og noe den kan tygge på. Marsvinet er våken og opplagt stort sett hele døgnet. Sover i korte etapper. Marsvin produserer ikke naturlig vitamin C, og dette må derfor tilsettes i drikkevann, eller ved å daglig gi det frukt/grønt. |
|
|
|
|
|
Fakta Marsvin
Levealder: 5-7 år Bur: Ute og innebur. Minimum 1 m2 pr. 2 dyr. Utebur må være isolerte. Egner seg best med utebur i sommerhalvåret. Flokkdyr: Ja. Enten søsken eller par. Men to eller flere hunner kan settes sammen. Gjerne med en hann. Noen ganger kan en voksen hann akseptere en liten marsvinunge av hannkjønn. Kastrasjonsrisiko: Middels. Går sammen med: Kanin og Chinchilla. Kaninhanner kan være pågående mht. parring på marsvinet. Viktig at marsvinet har hus. Kan bli husreine: Nei Kjønnsmodne: 5 uker. 1 parring 5 mnd. Drektighetstid: 62 dager Kull: 1-5 unger. Temningsgrad: Lett til middels. |
|
|
|
|
| KANIN:
Kaninen kan godt være alene, dog trives de svært godt med andre kaniner. Jeg anbefaler at de som har kanin i ute bur også har to stykker. Kaninen er utrolig sosial og kosete. De kan til tider være rastløse, og liker heller kortere perioder med kos. Kaninen er en av de mest populære smådyra, dette både for størrelse, at de blir svært tamme og er et alternativ til katt. Mange omplasserer kaninen før den er 1 år. I stor grad skyldes dette at man har dyrene i innebur. Kaninen kan lukte en del. Det er derfor viktig å tenke gjennom om det ikke er bedre å ha den i et ute bur. Man kan lett lære kaninen å bli husrein. Kaninen egner seg best til barn over 6 år, som kan håndtere den på egenhånd. Kaniner skal ikke bruke bånd før skjelettet er ferdigutviklet ved 4 mnd alderen. Det finnes et stort utvalg av kaninraser. Dvergwedder og Hermelin er mest utbredt som kjæledyr pga. størrelsen. Dog er mellomraser fantastisk godt egnet som ute kanin, og er ofte svært harmoniske og rolige. |
|
|
|
|
|
Fakta Kanin
Levealder: 5-7 år. Noen opptil 10 år. Bur: Ute og innebur. Minimum 1 m2 pr 2 kaniner. Utebur må være fukt og trekkfritt. Flokkdyr: Nei. Kaninen er et kolonidyr. Kaniner kan likevel fint leve samme to eller flere. Ikke alle kaniner går sammen og det mest gunstige er at de enten vokser opp med samme kjønn eller at man har et par, der man kastrere hannen. Kastrasjonsrisiko: Liten til middels. Går sammen med andre dyr: Kaninen trives best sammen sin egen art, men flere har også kombinert kaninen med marsvin. Det er viktig at man har kompetanse før man setter ulike dyrearter sammen. Husrein: Ja Leveringsklar: 5 uker på dvergkaniner 8-12 på mellom og store raser. Kjønnsmodne: 3 mnd. 1. gangs parring 6-7 mnd. Drektighetstid: 30-31 dager. Kull: 1-9 unger. Mellom og store raser kan få flere. Temningsgrad: lett |
|
|
|
|
ILDER:
Ilderen er en skøyer som trives med å være alene som en del av familien, men også koser seg glugg i hjel med en annen ilder. De er lekne, full av spillopper, men sover store deler av døgnet. Ilderen egner seg best til familier uten små barn, dette da de fort kan komme i skade å leke bite på små barns tær… Ilderen må dresseres som en hund/katt, læres å bli husrein, sosialiseres og settes grenser for. Mange tror Ilderen er en gnager, men dette er en liten lystmorder som ikke har noe å gjøre i et hjem med andre fritt gående gnagere. Heldigvis har dyrebutikker etter hvert overlatt salget av disse dyrene til private oppdrettere. Det er derfor ikke så lett å få tak i disse små skøyerne. En ilder skal ikke leve livet i et bur, men et bur kan brukes som soveplass. Bruk aldri sand som klumper seg, dette da de lett kan få avleiringer i nesa. Ellers spiser de ilder/kattemat, lærer seg å gå i bånd, og gjør mye av seg når de først er våkne. Det er vanlig å kastrere/sterilisere og vaksinere ilderne. De skal revaksineres hvert år. En ilder kan godt bli 7 år. Derfor er det viktig å tenke på om dette er et dyr også fremover. |
|
|
|
|
|
UNDULAT:
Den herlige og livlige lille undulaten har i flere år stått øverst på populærlisten over inne fugler. Undulaten kan bli svært tam, lære å komme på skulderen eller hodet. Mange oppdrettere er flinke til å håndmate fugleungene. Da får man fugler som kommer på hånden og blir svært knyttet til eieren. Noen ganger lærer undulaten å si enkelte ord og plystre sanger og melodier. Ikke alle lærer dette. Anskaffer man seg en fugleunge spiller det liten rolle hvilket kjønn man velger. Dog kan man merke seg at hunnen kan bite mer enn hannen. Dette da hun også er en redebygger. Hvis du IKKE jobber med å få undulaten tam, bør du absolutt få en partner til fuglen din. Undulaten kommer fra Australia og lever i flokker på opptil 300 individer. |
|
|
|
|
| PARAKITT:
Den mest kjente parakitten er Nymfeparakitten. Disse kan bli like tamme som en undulat. Det finnes mange forskjellige parakitter. Fuglene er kvikke, skriker litt mer en undulat, og danner lett par. Nymfeparakitten kan også gå sammen med undulat. Vi får inn ulike parakitter her. Er de tamme, omplasseres de til private som et familiemedlem. De andre fuglene omplasseres til oppdrettere med voliêre. Nymfeparakitter og enkelte andre raser lærer seg melodier Dog er Nymfen den som best lærer seg ord. |
|
|
|
|
| DVERGPAPEGØYE:
Dvergpapegøyen er kvikk, kan bli håndtam, men snakker ikke. Dvergpapegøyen (Lovebirds) skal ikke være alene, men ha en partner. De danner par også i naturen, som varer hele livet. De kan ha en noe høy lyd, som man skal ha i tankene før anskaffelse av fugl. De må få gode flygemuligheter gjennom hele livet, som alle andre fugler i hjemme. PS: ALLE FUGLER SOM HENTES HER SKAL HA TILGANG TIL STORE GODE BUR. FJERN PLAST PINNER. BRUK ALDRI RUNDE BUR! |
|
|
|
|
| ENDER:
Det er mest moskusender som blir omplassert herifra. Det er en vennligsinnet andeart, rolig, stedbundet og med lite lyd. Moskusen bør være i par eller flere. Et par avgir lite avføring, holder snegler borte og beiter også på gresset. Moskusendene trenger friskt vann hver dag, og en dam å bade i. Moskusendene trives med et hus de kan søke ly inni, men sover gjerne ute også på vinterstid. Jeg anbefaler oppdrett 2 samt brød og salat som fôr. |
|
|
|
|
| HØNS:
Tidvis kommer det inn ulike hønseraser her. Høns trenger hus å bo inni på vinterstid, samt egne rugekasser. De trives av å kunne sitte litt i høyden, samt være flere sammen. Har man hane bør man også være forberedt på frødde egg og kyllinger. Hovedsaklig har det vært dvergraser som har blitt omplassert herifra. |
|
|
|
|
| VILLE FUGLER:
Tross i en dyrevernslov som gir forbud mot ”å holde ville dyr i fangenskap”, er dette til tider også motstridende til samme lov som også sier ”man skal hjelpe dyr som lider i utrengsmål”. Omplassering Vest har ingen spesialkompetanse til å ta seg av ville fugler. Dog har alle åtsels fugler klart seg fint i oppfôrings perioden, og blitt sluppet fri på egnede plasser. Åtsels fugler som kråker, måker og skjæra har tilpasset seg liv i fangenskap over en kortere periode bra, med lite stress symptomer. Det har også vært innlevert finker og småfugl her, som det fortløpende blir vurdert overlevelsesevnen på. Oddsene er dårlig for å få dem til. |
|
| Det er et voksende problem at det ikke finnes en egen mottakssentral for innlevering av skadde fugler eller fuglunger. I tillegg at det ikke finnes nok fagfolk til å drive dette. I 2003 ble to måker oppfostret her, for så å bli sluppet. I 2004 kom de tilbake og tilbrakte en periode her. Det var en fantastisk opplevelse å se igjen ”Ludvig og Solan.” Alle fugler som blir funnet med skader, går en grusom død i møte ved å bli hakket og mobbet i hjel av artsfrender/andre fugler. Er de i tillegg flygeudyktige vil andre rovdyr ta dem. |
|
|
|
| ANNET:
Omplassering Vest tar IKKE inn pinnsvin for oppfôring lengre. Dette da oppfôring av pinnsvin er svært, svært krevende. Det samme gjelder andre dyr som krever spesial kompetanse. Omplassering Vest får dog andre husdyr inn til omplassering. Dette har vært bl.a. minigriser, dverggeiter og andre husdyr.
VIKTIG INFORMASJON!!!
Svært mange av dyreartene vi i dag holder som kjæledyr er flokkdyr. Det betyr at de trives aller, aller best sammen med dyr av EGEN ART. Selv om mange, slik som oss menneskene, kan ha selskap av andre, vil det aldri bli et fullverdig liv uten savn etter sin artsfrende. Så la oss derfor en gang for alle nå ut til alle som har dyr, omsetter dyr eller vil anskaffe seg dyr med følgende budskap: LA IKKE FLOKK DYR LEVE ALENE!!! Innunder dette vil jeg alikevel si at dyrene overlever og kan ha trives alene med menneskefamilien under den forutsetning at dyret blir ofte sosialisert og kost med. Hvis du ikke evner å gi dyret det optimale, la vær å ha dyr. Tenk og tenk nøye igjennom hvordan du ville likt å være innesperret i et bur helt avhengi at andre sørget for at "hjemmet" ditt inneholdt det du trengte. Og tenk over hva du ville savne innesperret i dette buret.Og tenk over hvor lenge du ville orket å bare være i det buret. Og til slutt, tenk over hvordan dyret egentlig lever i det fri. En siste APELL: BOIKOTT PLASTPRODUKTER TIL GNAGERE! |
|
|