Hei Anne.
Prøvde å ringe deg nå når jeg kom fra jobb, men traff bare telefonsvareren (var ikke klar over telefontiden). Jeg skal prøve¨å få ringt opp igjen en kveld, men vet ikke helt når (kveldene er de som er mest hektiske her da går vi et par timers tur med hundene, så er det
leksehjelp, legging osv, osv.).
Men som sagt jeg skal nok få gjort det en dag. Det viktigste er derimot å fortelle deg at alt går bra med Heidi (og Svarten som Hanne Camilla har kalt kaninen hun fikk hos deg, han er kjempekosete og kjempesøt og er så grei å holde at selv Linn Terese som er litt skeptisk av seg tar ham ut av buret og koser med ham. Han går også fint med kattesele på).
Men tilbake til Heidi. Nyttårsaften var en traumatisk opplevelse for henne (og oss). Hun var bare dødsredd. Vi hadde dradd for gardinene, og hadde både tv og radio på uten at det hjalp. Hun skalv og peste i flere timer, mens Pluto som vanlig sov seg igjennom alt sammen. Det tok flere dager (ca. 1 uke) før hun liksom fungerte normalt igjen, så nå har jeg lastet ned en lydfil med rakettstøy fra internett, som jeg spiller på stadig høyere volum flere ganger hver dag. I begynnelsen reagerte hun selv på lavt volum, men nå ligger hun og sover selv når volumet er blitt noe høyere.
Vi har også fått sterilisert henne (i går, i Alversund der de tok under 1/2 pris i forhold til den billigste i Bergensområdet). Operasjonen gikk heldigvis bra til slutt. (Hun fikk blodtrykksfall 2 ganger under operasjonen, så veterinæren var ikke veldig optimistisk, men ble veldig glad da Knut ringte ham i morges, og fortalte at hun hadde klart natten fint). Hun var veldig slapp og kald da hun kom hjem i går (selv om hun hadde en tykk pute under seg og et tykt pledd over seg i bilen hjem) så vi la pleddet over henne og en varmepose inntil henne og etterhvert kviknet hun til. Vi var ute 2 ganger i går kveld på korte tisseturer, hun har nok litt vondt, men får smertestillende og antibiotika.
Knut har lagt i stuen med henne i natt, og alt har gått fint. Han har avspasering til onsdag, slik at hun ikke blir alene hjemme de første dagene. Det var eb foreløpig oppdatering, og som sagt vi skal nok ringe en kveld også.
Tone.
Nå er det gått 9 dager siden operasonen, og alt har gått fint .....(dersom vi ser bort i fra at Heidi er sur og synes veldig synd på seg selv). Ikke får hun løpe løs sammen med Pluto, og så må hun gå med T- skjorte ute, og T- skjorte og en avklippet stillongs inne (bilde vedlagt). De 2 første dagene med T- skjorte og stilongs nektet hun å gå. Hun lå bare stille i buret sitt og så på oss med et utrolig trist blikk. Så resignerte hun og fant ut at hun aller nådigst kunne gå rundt i huset til tross for påkledningen. Såret gror fint, og det er bare lite grann midt på som fredeles er litt fuktig (helt i overflaten).
I dag har vi vært på en lang tur i Langeskogen (fin miljøtrening for begge hundene. Pluto resignerer fort, og innser at han ikke kan hilse på elller bråke med alle hundene vi treffer, og Heidi som stresser veldig i begynnelsen roet seg også ganske fort i dag til tross for mye mennesker, hunder og lyder. (Hun kvapp til og så ganske engstelig ut da luftambulansen fløy over, men når Pluto ikke brydde seg og jeg forsikret henne om at den ikke pleier å angripe hunder, så roet hun seg fort og snuste videre. (Utrolig mye spennende lukter der). Det var 2 slitne hunder som kom inn i bilen igjen.
Hilsen Tone og co.
Hei Anne og gratulerer med ny side!
Det går fint med Asterix. Vi koser oss og har mange gode turer sammen. Han elsker å være med i båten eller på fisketurer langs land. Engasjerer seg voldsomt når han skjønner det er fast fisk. Fisker vi fra land hender det han hopper uti når fisken nærmer seg land og skal ”hjelpe til”.
I pinsen var vi med gode venner til Askerøya på Sørlandet. Vi fikk besøk av en svane som slett ikke ville innlede noe bekjentskap med Asterix.
Hilsen Asterix, Inge og Tone
Hei Anne,
Det går strålende med Hercules og Madikken. Først trodde vi at det var Madikken vi kom til å få best kontakt med. Hun var den som likte best kos og stell, og siden hun blir børstet hver dag ble hun liksom godklumpen vår. Hercules har vært heller sky og tilbakeholden. Men nå de siste dagene ser det ut til at han stoler mer på oss. Han koser og gnikker seg inntil oss, så veldig glad for å bli holdt er han ikke, men det kommer vel etterhvert.
De finnes iallefall ikke aggressive, ikke en eneste gang har de bitt eller forsøkt å forsvare seg på noe måte.De spiser noe voldsomt begge to, gulrøtter er de ikke så glad i, men kom igjen hvis de får seg en tørket skalk.De hopper løst fra morgen til kveld, men om kvelden når jeg kommer for å lukke dem inne for natten, hopper de pent inn nesten på kommando. De er to tidige skruer som er veldig avhengig av hverandre.
Det ser ut til at den voldsomme pelsen til Madikken blir enklere etterhvert, kanskje det mest var babyhår?
Hilsen fra oss på Grimseid
Hei.
Her er Odd i full vigør med sin nye familie. Han er kjempe tillitsfull og glad i mennesker så vell som dyr. Møte med Caro (Granden) gikk kjempebra.
Odd sov fra 00:30 til 08:15 uten noe problem, og gikk ut og tisset når vi stod opp. Han har spist alt maten sin og er rolig og behagelig.
Mer følger…..
Hilsen Arild og Odd
Hei Anne!
Sender deg en nyttårshilsen for å si at alt står bra til her. Vi koser oss med "go'gutten". I jula var vi på Ringebufjellet, der jeg er oppvokst. Vi gikk et par korte skiturer, og var ganske spent på hvordan det ville gå. Han er ganske vimsete av seg når han går tur, i hevrt fall i starten. Men med vanlig gåtur først, gikk det helt greit å gå med han på ski. Han koste seg i snøen og med alle de nye luktene etter både hare, elg og rev. Bilturen over gikk også veldig bra. Han er jammen en tålmodig fyr. Vi stoppet noen ganger, men på de stedene det var nede i -20 grader, gjorde han ikke tegn ti å ville ut av bilen. Han vil heller ligge foran ovenen og kose seg enn å ha det kjølig, i motsetning de andre Cairn Terriere.
Nyttårsaften var nok ikke Busters beste opplevelse. Han skalv som bare det hele dagen. Men roet seg mer kl 12 da det satte i gang som mest. Tror han ble litt "døv" i noen dager etter det, for plutselig kunne biler kjøre forbi uten at han bjeffet på de.
Elleres må vi si at vi er veldig glad for å ha blitt "foreldrene" til Buster. Var på hundekurs med han i fjor vår, som var en blandet fornøylese for oss foreldre, men til stor glede for Buster. Han var mer opptatt av å løpe etter den ene stakkars tispen som hadde løpetid enn å lære noe nytt. Det ligger noen bilder av Buster fra kurset på hjemmesiden til Sirus hundesenter.
Har også lagt ved noen bilder av Buster. Ønsker deg en fortsatt godt nytt år.
Hilsen, Laila, Tom og Buster
Hei Anne.
Godt Nyttår. Blei så lei meg når eg leste i Bloggen din at du gjer deg med omplassering av dyr. Det skal du vite at du har gjort ein fantastisk jobb.
Her på Voss har vi det bare bra. Wimsen har blitt ein harmonisk liten hund. Han hilser flott på dei fleste hundane no, dvs med noen unntak.(Svarte store hunder er skumle, men han blir litt nyskjerring når mamma gjer dei godis. Må helse litt då. Bøller eg meg, får eg grei beskjed. Mamma er eit stabeist, og ho gjer seg ikkje før ho får det som ho vil.) Vi kan sleppe han fri i lag med andre hunder, og fy fasan så stolt eg blir då. Ja, ikkje minst Wimsen og. Skulle tatt opp på video den gangelaget han har etterpå. Nyttårsfeiringa og raketter, ja det var bare blåbær for Wimsen. Ikkje noko å lage oppstyr for, meinte no han.Han og Sussi (katten) går godt i lag. Dei heldt no hus i lag om dagane når me er på arbeid, og ting står no fremdeles der dei skal stå. Wimsen er ein morosam liten sjarmør. Han er ikkje spesillt glad i store julenisser og Pia Haraldesen. ( Og det er vel omtrent samme sak) Eg boffar på dei, så kanskje dei blir borte. . .
Konklusjonen blir: Hadde det ikkje vore for deg, ja, så hadde vi ikkje hatt Wimsen. Ha ein riktig fin 1. Nyttårsdag og eit fabelaktig Nytt år.
Klem
Mette Hægland
GODT NYTT ÅR
HILSEN JANO MED/FAM